Bønneuken

Hver november samles adventister over hele verden i små grupper i et fellesskap der fokuset er å be sammen. Bønneuke kalles tradisjonen som oppstod i 1885.

Tradisjoner oppstår, når man gjør noe bra, er veldig fornøyd med resultatene og konkluderer at «dette må vi gjøre igjen!» Så enkel er historien bak Adventistkirkens årlige bønneuke.

Den første bønneuken arrangert kirkens verdensledelse, Generalkonferansen, var fra 25. desember 1885 til 2. januar 1886. Kirkesamfunnet opplevde stor medlemsvekst grunnet et omfattende misjonsarbeid. Men veksten hadde en negativ side: Underskudd og gjeld.

Man bestemte seg for å møte dette problemet gjennom å mobilisere pastorer og menigheter til bønn for saken. Man ba om at Gud ville velsigne misjonsarbeidet og at Den hellige ånd måtte virke på hjertene til dem som hadde ressurser å gi. Det fungerte etter hensikten.

Siden den gang har Adventistkirken hvert år hatt en bønneuke. Adventistkirken er nå et globalt kirkesamfunn, og bønneuken blir markert på samme tidspunkt i hele verden. Fra Generalkonferansen gis det ut «bønneukelesninger», som man kan lese høyt i menighetene og i hjemmene.

Disse andaktene bidrar til fokus for medlemmenes bønn. Andaktene er ofte skrevet av ledere i kirken, og det er vanligvis også tatt med noen tekster av Ellen White, som var en viktig åndelig leder da kirken ble stiftet og fortsatt er en verdsatt forfatter i Adventistkirken. Det blir også skrevet tekster for barn. Disse tekstene oversettes også til norsk og blir sendt ut i oktober-nummeret av Adventnytt, adventistenes medlemsblad.

Hvordan bønneuken blir markert, er opp til den enkelte menighet. I noen menigheter møtes man i kirken en eller flere kvelder i uken. I andre menigheter arrangerer man møter i hjemmene. Lesningene får ofte en plass, men noen menigheter velger kanskje et annet opplegg. Noen menigheter kombinerer også bønnemøtene med måltider og andre aktiviteter.

Akkurat som bibelstudiene og gudstjenestene er disse arrangementene offentlige og åpne for alle. Denne uken rettes det oppmerksomhet mot bønn og fellesskap for å styrke menigheten, Guds misjon i verden og den enkeltes åndelige vekst. Du kan ta kontakt med din lokale menighet og spørre dem hva de gjør i forbindelse med bønneuken.