Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Vi kjenner alle til mekanismen som ligger i å tilfredsstille et annet menneske. Det kan være mor eller far, andre familiemedlemmer, læreren, presten, kirken eller kommunen. Å behage andre enn seg selv er å utføre handlinger eller utvise holdninger der vi søker å oppfylle andres forventninger til oss.

Å behage andre kan også føre til at vi selv går under. Å se bort fra egne ønsker og behov til fordel for det man tror den andre vil ha, kan føre til mange menneskelige tragedier, og en kortsiktig gevinst ved å behage andre kan slå tilbake i det lange løp.

Er det å søke Guds velbehag en god eller dårlig ting? Hvordan kan det bli skadelig?  Bør vi undertrykke alle egne behov for å behage Gud? Ønsker vi å behage Gud for å oppnå noe – akkurat som oss mennesker imellom? Hva vil det egentlig si å behage Gud, og hvordan gjør vi det?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Hebr 11,1-7
• Jes 42,1-4
• Matt 3,13-17
• Hebr 10,1-10

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

➼  Hebr 11,1-7   |  Den usynlige fremtid
Ideen om troen som «pant», altså en juridisk garanti, er avgjørende for eksemplene på tro vi finner i resten av kapitlet. Disse menneskene var trofaste og lydige til tross for at de ikke hadde noen synlige garantier på at det ville lønne seg å tro på Gud. Men de hadde troen på at Gud holder sitt ord, og denne troen var garantien deres. Det «vi ikke ser» i vers 1 handler ikke om å tro på usynlige ting generelt, men spesifikt om den usynlige fremtid Gud har i vente for sitt folk. Vi kristne tror på at Jesus allerede er blitt hele universets Konge, men: «Ennå kan vi ikke se at alt er lagt under ham.» (Hebr 2,8) Dette er troens store utfordring: å satse på at det vi gjør nå vil ha betydning i den usynlige fremtid, fordi Gud er trofast. Det er en slik tillit, som behager Gud (vers 6).

➼ Jes 42,1-4 |  Rettferdighet for hele verden
Dette er den første av fire sanger om “Herrens tjener” i Jesajas bok (de andre tre er: 49,1-6; 50,4-9; 52,13—53,12). Tjenerens identitet har alltid vært debattert. Her karakteriseres han som en Konge, som blir innsatt og salvet med Guds ånd. Han har et lys, som ikke knekker (det samme sies om David, 1 Kong 11,36). Andre ganger er tjeneren uten tvil et bilde på Israel—Guds folk (eller den trofaste del av Israel). I den kristne tradisjon har figuren blitt tolket som Jesus – for eksempel gjentar evangeliene ordene, “i ham har jeg min glede” (Mark 1,11). Disse tolkningene er ikke motstridende: Kristus representerer folket sitt, og folket deltar i hans arbeid for rettferdighet. Du og jeg får lov å delta i det globale rettferdighets-prosjektet til Jesus og på den måte også være til glede for Gud, slik som han er det.

➼ Matt 3,13-17  |  Rettferdigheten oppfylt
I stedet for å si «Gjør det» til Johannes, når han har betenkeligheter med å døpe Jesus, så sier Jesus: «La det skje.» Dette viser at det uansett ikke er Johannes’s initiativ å døpe Jesus, men Guds plan. Hans oppgave er ikke at gjøre Guds verk for ham, men helt enkelt å la Guds vilje skje. Jesus inntar på samme måte sin ydmyke plass som Herrens tjener i den store plan for verden, som handler om å etablere rettferdighet (som vi så i Jesaja 42). Jesus ble ikke døpt, fordi han var syndig og hadde bruk for renselse, men fordi han går foran oss inn i Guds rike. Vi følger ham i dåpen for også å følge ham på hans vei. Som det står i Ef 2,10: «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» Den «rettferdighet», som skulle «oppfylles» (vers 15), skal ikke her forstås som individuell renhet overfor Gud for å bli godkjent av ham, men som den nye verdensorden, hvor ubegrenset fred og nåde flyter ut til alle Guds skapninger.

➼ Hebr 10,1-10  |  En bedre offergave
Brennoffer og syndoffer ville Gud ikke ha, poengterer forfatteren av Hebreerne. I neste kapittel kommer han likevel til å si at Abel bar frem et bedre offer enn Kain. Menneskers offergaver hadde altså sin plass og behaget Gud, hvert fall når det ble gjort i tro, men den større plan var alltid hva Jesus skulle gjøre på korset. Dette ene syndofferet gjelder for oss alle til alle tider og kan rense oss på måter, som andre ofringer aldri kunne.

Til ettertanke
Hvilken form for tro finner Gud mest glede i? Gledes Gud over oss på grunn av det vi gjør for ham? Eller gledes han over oss, og derfor finner vi kraft til å tjene ham? Hvordan har Jesus vist oss at Gud virkelig gleder seg over oss? Hva kan du gjøre for å være Gud til behag?

Refleksjonsspørsmål

En selvutslettende holdning
Når vi elsker et annet menneske, søker vi instinktivt å behage, å imøtekomme den andres følelser og ønsker. Ofte på bekostning av våre egne behov. Vi kan være redde for å si nei til andre fordi vi ikke orker å bli avvist, utstøtt av gruppen eller avvist av den vi elsker. Noen mennesker anses for å være «pleasere», men i kritiske situasjoner blir de ofte avvist fordi det hersker tvil om deres sanne intensjoner. Vi har alle noen av disse trekkene, ettersom det anses som god kristen moral å favorisere andre på bekostning av oss selv. Men hva kan være faren ved denne holdningen til livet? Når blir det gode ved å glede andre destruktivt? Hvordan balanserer vi dette i våre egne liv?

Mitt religiøse liv
Vi kategoriserer ofte mennesker ut fra deres væremåte, tenkemåte, politiske syn, karaktertrekk eller religiøse overbevisning. Å kategorisere mennesker på denne måten hjelper oss å navigere i forholdet til andre og oss selv. Hva motiverer min egen form for religiøst liv? Hvorfor ønsker jeg å behage Gud? Finnes det en belønning for denne innsatsen? Hvorfor (ikke)? Hvordan vil vi reagere hvis vi til slutt ikke får evig liv? Hva kan en slik tenkt overraskelse fortelle oss om hvorfor vi handler som vi gjør?

De fleste religioner har et element av å blidgjøre de ukontrollerbare kreftene som påvirker livsbetingelsene. Hva sier Bibelen om dette? Hvilket gudsbilde får du hvis han/hun skal blidgjøres? Er det slik den kristne Gud er?