12. Å dele med andre

Tekstene

OVERSIKT
Når vi oppdager noe som virkelig fanger interessen vår, får vi ofte lyst til å dele det med andre. Vi sender bilder og meldinger via SMS eller sosiale medier, der vi viser mennesker, steder og øyeblikk som betyr noe for oss. Det er en måte å uttrykke oss på og fortelle andre hvem vi er.

For dem som nylig er blitt kristne og har funnet troen på Gud, kan det oppstå et sterkt ønske om å dele denne nye overbevisningen med andre. Men for dem som har vært kristne i mange år, kan begeistringen noen ganger avta og bli overskygget av hverdagens rutiner.

Hvordan kan vi bevare gleden og engasjementet for troen vår? Og hva kan vi gjøre for å finne det igjen dersom det er blitt svakere?

Hvilke erfaringer har du lyst til å dele med andre om troen din? Er det personlige opplevelser og erfaringer som betyr mest, eller er det heller bibelske sannheter?

Hvordan påvirker måten vi formidler troen på, hvordan andre oppfatter budskapet vårt? Og hvorfor er dette viktig?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Jes 50,4
• Matt 28,18-20
• 1 Pet 3,8-15
• 2 Mos 4,10-12

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Jes 50,4   |  Disippelkallet
Jes 50,4 er en del av den tredje Tjener-sangen i Jesaja (Jes 50,4–9). Verset beskriver en «tjener» som har fått en disippeltunge og et vakt øre av Herren. Det finnes flere tolkninger på hvem denne «tjeneren» er:
1. Kristologisk: Tjeneren = Messias/Jesus som taler trøstens ord.
2. Profetisk: Tjeneren = en profet formet av Gud til lydighet.
3. Kollektiv: Tjeneren = Israel som folk.
4. Eksistensiell: Tjeneren = symbol for lidende mennesker og motstandskraft.
5. Spirituell: En tekst om åndelig liv, visdom, og å tale ord som styrker.

Mange kristne finner en slags kallsbeskrivelse i denne teksten. «Tjeneren» blir en slags jeg-person, der teksten beskriver hva en Jesus-disippel er og gjør.

Matt 28,18-20  |  Gjøre mennesker til disipler
Teksten kalles gjerne misjonsbefalingen, eller på engelsk «the great commision». Interessant nok er det først mot slutten av 1700-tallet, i forbindelse med de store globale vekkelses- og misjonsbevegelsene, at dette blir en samlende, drivende tekst for misjon.

Teksten gir oss fundamentet for misjon: Jesus har all makt i himmel og på jord. I så måte overgår han keiseren, som bare hadde makt på jorden.

Den greske strukturen viser at hovedverbet er «gjør disipler» (mathēteusate – en verbialisering av et substantiv, litt som Google blir til å google), mens “gå”, “døpe” og “lære” fungerer som utdypende handlinger.

Denne teksten gir oss også et rasjonale for misjon forstått som disippelgjøring, heller enn bare evangelisering. Teksten handler ikke om ren forkynnelse eller om at “sjeler vinnes”, men om dyp disippelgjøring. Disippelgjøring innebærer både initiering gjennom dåp, og fortløpende undervisning i å leve Jesus-veien.

1 Pet 3,8-15  |  Å lide for rettferdighets skyld
Dette er en sentral tekst for hva det innebærer å være en Jesus disippel under forfølgelse og vanskeligheter, skrevet av en av Jesu nærmeste disipler. Innad i Jesus-felleskapet, handler det om hjertelag og medfølelse. Utad handler det om ikke-voldelig motstand. Peter gjentar det Jesus selv sa: gjengjeld ikke ondt med ondt – velsign heller (sml. Matt 5,39-40).

Bruken av Salme 34 viser hvordan Peter tolker Skriften som teologisk støtte for hvordan de kristne skal te seg under lidelse (Guds øye på de rettferdige, hans hørsel av deres bønn, hans motstand mot de onde). Dette henger også sammen med 1 Peters generelle bibelteologi, som ofte henter motiv fra GT for å tolke menighetens erfaring av lidelse.

2 Mos 4,10-12  |  Moses som Guds redskap
Er Gud for «pushy» med Moses? Er han oppmuntrende? Er det mulig å motstå Guds kall? Uansett, teksten viser at et kall også betyr utrustning. Gud kan hjelpe mennesker, tross naturlige svakheter, til å gjøre store ting for Guds sak på jorden.

Denne teksten føyer seg ellers inn i en rekke av tekster i Bibelen om kall, der mennesker innledningsvis motsetter seg Guds kall.

Til ettertanke
Har dagens tekster gitt deg mer eller mindre lyst til å være en Jesus-disippel i verden?

Refleksjonsspørsmål

Hva deler vi?

Vi mennesker er sosiale vesener, og når vi opplever noe som betyr mye for oss, har vi et naturlig behov for å dele det med andre. Bibelen forteller om en kvinne som mister en verdifull mynt (Luk 15,8–10). Når hun til slutt finner den igjen, inviterer hun vennene og naboene sine til å feire sammen med henne. På samme måte kan vi dele våre egne erfaringer – det vi opplever som viktig.

Personlige erfaringer med Gud, der vi har kjent hans hjelp, trøst, kjærlighet, tilgivelse og styrke, kan ofte gjøre sterkere inntrykk på andre enn en teoretisk forklaring av hvem Gud er. Hvorfor tror du det er slik?

Hva er grunnen til at vi noen ganger er blitt mer tilbakeholdne med å dele troen med andre? Hvordan påvirker det oss at «troen er en privatsak» i kulturen vår?

Finnes det ting vi ikke bør dele om troen vår – for eksempel tvil eller spørsmål om det vi ikke forstår?

Hvordan deler vi?

Når vi er begeistret for noe, kan vi noen ganger forvente at andre skal oppleve det samme og bli like begeistret. Men vi er forskjellige og opplever ting på ulike måter.

Hva mener du er den beste måten å dele troen med andre på – og hvorfor? Hva gjør du dersom noen ikke ønsker å høre deg snakke om tro på Gud? Er det viktig for deg at andre tror det samme som deg? Hvorfor – eller hvorfor ikke?

Hvordan håndterer du situasjoner der andre er helt uenige med deg? Hvordan finner vi balansen mellom evangelisering og respekt for andres liv og holdninger?