2. Å kjenne Gud

Tekstene

OVERSIKT

Det er en naturlig del av vårt sosiale liv som mennesker, at vi plasserer andre i ulike relasjonelle sirkler: nær familie, utvidet familie, venner og bekjente. Disse sirklene avgjør hvor tett kontakt vi har, hvor mye vi betror oss til hverandre, og hvilke forventninger vi har til relasjonen. Når disse mekanismene utfordres, oppstår det ofte sosiale konflikter.

Men hvor passer Gud inn i dette mønsteret? Gud er ikke en vi kan se eller være sammen med på samme måte som vi er med andre mennesker. For noen er troen på Gud sterk, og hans nærvær oppleves som tydelig og håndgripelig. For andre er Gud mer en abstrakt eller akademisk størrelse, snarere enn en personlig venn. Noen oppfatter Gud som en upersonlig kraft i universet.

Men hvilken rolle spiller vår oppfatning av Gud? Hvilke konsekvenser kan den få for livet vårt? Og hva betyr det for samtalene våre med andre at vi kan være enige om hvem Gud er?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Joh 17,1-8
• 1 Joh 4,15-21
• Joh 14,1-14

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Joh 17,1-8  |  Han ber for oss
Det står flere steder i evangeliene at Jesus ber, og de forteller at bønn var en naturlig del av Jesu liv. Han ba alene om morgenen (Mark 1,35), om kvelden (Matt 14,23), og da han skulle velge ut 12 disipler var han i bønn til Gud hele natten (Luk 6,12). Det fortelles at han ba sammen med disiplene (Joh 17), og med mange til stede (Mark 6,21). Avhengig av hvordan man teller, er 10-15 bønner gjengitt helt eller delvis (se Matt 6,9-13; 11,25-26; 26,39-44; 27,46; Mark 6,41; 8,6; 14,36; 15,34; Luk 10,21;
11,2-4; 22,42; 23,34; 23,46; Joh 6,11; 11,41-42; 12,27-28; 17,1-26).

Bønnen i Joh 17 er den lengste av Jesu bønner som er gjengitt i evangeliene. Den kalles ofte Jesu yppersteprestlige bønn, fordi Jesus ber for disiplene. Bønnen strekker seg forbi forbønn for de som var til stede ved påskemåltidet, til forbønn for alle som i framtiden vil komme til tro på Jesus (Joh 17,20). Jesus ber for deg og meg (se Rom 8,34 og 1 Joh 2,1).

«Dette er det evige liv, at de kjenner deg» – nøkkelordet i dette verset er «kjenner», et ord som på gresk går lenger enn intellektuell kunnskap. Det inkluderer også en personlig relasjon.

1 Joh 4,15-21  |  Fri for frykt
Johannes’ første brev ble skrevet for å gi glede (1 Joh 1,4), for å forebygge et liv i synd, og forsikre leserne om at Jesus Kristus er vår talsmann og soner for våre synder (2,1-2). Videre skrev Johannes for å advare mot folk som fører vill (2,26), og for at de som fikk brevet skulle «vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn» (5,13).

Hvordan bygger 1 Joh 4,15-21 opp under Johannes’ motivasjon for å skrive brevet?

Joh 14,1-14  |  Mange rom
«La ikke hjertet bli grepet av angst» – Jesus har akkurat fortalt disiplene at han ikke skal være fysisk sammen med dem for alltid, og at de ikke kan følge ham dit han er på vei (Joh 13,33). Jesu død vil snart fylle disiplene med sorg, fortvilelse og frykt. Løftet om en framtid sammen med Jesus, gir mot og trøst, selv om de nok ikke forsto betydningen av løftet fullt ut før etter Jesu død og oppstandelse.

«Mange rom» – I Joh 1,14 står det at Ordet ble menneske og «tok bolig iblant oss». Dette uttrykket kan også oversettes «slo opp sitt telt blant oss». Referansen til teltet leder tankene tilbake til telthelligdommen Herren ga Israel på vei fra Egypt til det lovede landet, fordi han ønsket å være «midt iblant» sitt folk og «være deres Gud» (2 Mos 25,8; 29,45). En dag vil Gud bo permanent med mennesker. Jesu løfte er oppfylt. Det som var et midlertidig telt, er nå blitt en evig bolig (Åp 21,3).

Til ettertanke
Les Joh 17, 1-8. Hvordan beskrives Jesus?

«Gud er kjærlighet» (1 Joh 4,8.16) er ganske abstrakt. Hvordan gjør Johannes ordene om at Gud er kjærlighet praktisk? Se 1 Joh 4,9-11 og 4,19-21

Det er dessverre ikke uvanlig at folk er redde for Gud. Hvor tror du frykten kommer fra? Hvordan kan frykten bli endret til trygghet og frimodighet?

Hva betyr løftet om at Jesus forbereder et sted med mange rom for deg? Preger løftet hverdagen din? Hvorfor? Hvorfor ikke?

Refleksjonsspørsmål

Ikke noe for meg

Hver generasjon danner sin egen forståelse av hvem Gud er, gjennom foreldre, venner, litteratur eller andre kilder. Men hvis denne forståelsen bygger på et bilde av Gud som ikke stemmer med Bibelens beskrivelse, kan mange raskt tenke: «Dette er slett ikke noe for meg.»

Vi har sikkert alle møtt mennesker som har vendt ryggen til en Gud vi selv ikke kjenner igjen – fordi det er blitt tegnet et feil bilde av hvem han er. Hvordan ser egentlig det sanne bildet av Gud ut?

Hvordan utvikler jeg mitt forhold til Gud?

Bibelen beskriver Gud som mer ivrig etter å skape kontakt med meg, enn jeg selv klarer å gjengjelde. Men hvordan utvikler man et vennskap eller et kjærlighetsforhold? Kan de samme prinsippene som gjelder for menneskelige relasjoner, også gjelde i forholdet til Gud?

Skal vi i det hele tatt være venner med Gud, når han er Skaperen – en hellig og fullkomment ren Gud, som bor i et lys vi ikke kan se uten å dø? Hvilke konkrete skritt kan jeg ta i livet mitt, for å styrke troen og kjærligheten til en Gud jeg ikke kan se, men kanskje kan ane i livet mitt?

Hvem bestemmer?

Hvem avgjør hvilket forhold jeg skal ha til Gud? Oppstår det en indre konflikt når jeg møter mennesker som ikke lever slik jeg gjør – som spiser eller drikker annerledes, kler seg forskjellig eller oppfører seg på en måte som bryter med mine normer, men som likevel sier at de elsker Gud?

Er vi i stand til å ha fellesskap på tvers av store forskjeller i tro og liv? Hvorfor, eller hvorfor ikke?