5. Å leve i fred med andre
Tekstene
Introduksjon til dagens tekster
Uansett hvor liten bygd folk bor i, oppstår det nabokrangler. Slik har det alltid vært, og selv om folk har søkt seg til idealistiske nabolag, har det ikke alltid hjulpet.
Paulus snakker om konflikten mellom jøder og de som står utenfor. Tanken hans er at den kristne troen bryter ned barrierene som skiller, og i stedet for å bygge murer, bør disse fjernes – fordi Kristus sonet for vår synd og gjorde oss like for Gud.
Hvordan ser dette ut i praksis? Bør jeg ikke trekke naboen min for retten selv om han er kristen? Er det ingen unnskyldning for å være uvenner med andre i menigheten som har krenket oss grovt eller vist manglende respekt?
Skal jeg som kristen bare la andre tråkke på meg og mine?
Start Bibelsamtalen
(Les tekstene en og en og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende)
Tekstens verden
Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?
Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?
Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?
Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?
Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?
Reaksjoner på teksten
Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)
Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?
Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?
Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?
Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?
Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?
Hva kan jeg bruke det til?
Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?
Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?
Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?
Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?
Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en
som ikke tror?
Kommentarer til tekstene
Ef 2,11-22 | De som ikke er som meg
Paulus bruker i denne teksten mange referanser til grunnfortellingen i GT.
Helt siden Gud så og si skilte Israelsfolket ut fra resten av menneskeheten ved å kalle dem til å være sitt «annerledesfolk», hadde Gud drømt om at resten av menneskeheten en dag skulle inkluderes i dette annerledesfolket (1 Mos 12,1-3) – med alt det det innebar. Gud hadde kalt ut Israel, for å lære dem å være de menneskene i verden han alltid hadde tenkt fra begynnelsen av. Israel hadde blitt betrodd og skulle holde i live verdens håp – Messias. Nå hadde Messias kommet. Løftene til Israel var oppfylt. Nå skulle jødenes håp strømme gjennom dem til hele verden. Nå skulle borgerretten, løftene, velsignelsen gis til alle. Nå skulle de lovene som tidligere, for en periode og med en helt spesifikk hensikt, hadde utgjort et gjerde mellom Israel og resten av verden, nå skulle det rives.
I det gamle testamentet var tempelet det stedet hvor Gud hadde sin bolig. Det var stedet der himmel og jord berørte hverandre. Nå ville Gud bygge et nytt tempel. Det skulle ikke være av stein, men av mennesker som kom sammen til et nytt og på alle måter grensesprengende fellesskap. Det skulle fra nå av være stedet hvor himmel og jord berørte hverandre. Helt til dagen kommer da himmel og jord skal vies som et ektepar (Åp 21,1-5).
Matt 13,24-30 | Hvor lenge må jeg holde ut de andre?
Dette er en del av en serie av lignelser, der Jesus illustrere hva Guds rike er. Jesus forklarer lignelsen om ugresset og hveten senere i kapittelet (13,36-43). Jesus sier i bunn og grunn dette:
Guds rike er som en ny type verden, en ny menneskehet, som sås og vokser midt i denne verden, som hvete i en åker. Den onde vil forsøke å hindre og kvele dette ved å så sitt ugress. Til slutt skal alt ondt i verden fjernes.
Ettertanke
Det er mye uro i vår menneskelige natur. Det er egoisme, stolthet, utålmodighet, temperament, sinne, hensynsløshet osv. Når prøvelser kommer over livene våre, føler vi at dette stoffet vil presse seg inn. Vi blir rastløse – og får ikke del i Guds fred i våre relasjoner. Men når vi ved Guds kraft og nåde kjemper troens gode kamp slik at vi vinner seieren – da kommer freden rundt oss og i oss.
Refleksjonsspørsmål
Kulturelle, ideologiske og religiøse fiender
Ideologisk krigføring er noe vi alle er vitne til i mediene. Politiske partier beskylder alle på den andre siden for å å ødelegge landet og folket.
De som ikke ser ut som oss, blir hatet, eller i hvert fall de vi ikke liker eller samarbeider godt med. Vi tror kanskje at vi er immune mot slikt, men hvis vi ser nøye etter, er de samme mekanismene på vei inn i den lille organisasjonen, i min lokale menighet og til og med i min egen familie.
Hvordan navigerer vi i en slik dualistisk verden der alle andre lett blir demonisert? Hvor langt strekker den kristne freden seg?
Paulus, jødene, dem og oss
Paulus snakker om det rigide forholdet som eksisterte på et religiøst og sosialt plan mellom jøder og de som sto utenfor. Han hevder at «loven er opphevet» og at alle barrierer er revet ned i Kristus.
Betyr dette at de ti bud ikke lenger gjelder? Betyr det at det er umulig å sette grenser? Hvordan kan jeg tilhøre et bestemt trossamfunn hvis alle er like og det ikke skal finnes noen grupperinger? I hvilken grad er mitt syn på andre mennesker og andre troende preget av en «oss og dem»-holdning? Er grunntanken i dette like ille som det politiske teateret vi har i dag? Er holdningen i min menighet bedre i dag enn for 60 år siden, eller er dagens situasjon snarere et frafall fra de gudgitte barrikadene?