11. Å leve som kristen

Tekstene

OVERSIKT

Nordiske borgere lever i samfunn der kristne verdier generelt er kjent og respektert. De fleste blir døpt og konfirmert, og er medlemmer av folkekirken. Men hva betyr det egentlig å være kristen? Er det noe man nærmest automatisk blir av kulturelle grunner, eller er det en personlig beslutning? Blir livet annerledes når man blir kristen? Hvorfor (ikke)? Hvordan lever man som kristen?

I løpet av de siste 2000 årene har det vært flere perioder og land der det å være kristen eller ikke, har vært et spørsmål om liv og død. Hvis troen kan ha så store konsekvenser, har den også en stor betydning. Større enn noe annet. Hvilket fokus må man ha som kristen for at troen skal få en slik betydning? Kan det å gi avkall på sin tro virkelig være verre enn døden?

Hvor viktig er troen din for deg? Ville du være villig til å dø for din tro? Hvorfor (ikke)?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Kol 3,1-17
• Rom 6, 1-7
• Ef 4, 21-24

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Kol 3,1-17  |  Livet vi lengter etter
Paulus skriver: «Søk det som er der oppe.» Men hvordan kan vi søke noe som er der oppe, når vi selv er her nede? Jesus kommer med en lignende oppfordring: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.» (Matt 6,33)

Å søke er å ønske og lengte etter noe. Objektet er «livet» som er skjult i Kristus. Når tiden er inne, skal vi få se det og ta imot det. Som han sier i Åp 22,12: «Se, jeg kommer snart, og lønnen jeg vil gi, har jeg med meg.»

Inntil vi får del i dette livet, lever vi i forventningen om å motta det. Det gamle livet, og det gamle mennesket legger vi fra oss, får dø. Det nye livet, kjennetegnet av tilgivelse, kjærlighet, fred og takknemlighet, får vi allerede nå del i, mens vi venter. Gavene gis ikke bare til den enkelte, men til menigheten som fellesskap. Det er i dette fellesskapet vi allerede nå får nyte fruktene av det evige livet vi venter på.

Rom 6, 1-11  |  Å vandre i det nye liv
«Men der synden ble stor, ble nåden enda større,» skrev Paulus i Rom 5,20. Derfor spør han nå, utfra denne logikken, om det da ikke bare er bra å synde mer, så det kan komme mer nåde fra Gud!

Hans eget svar er å skrive alle troende inn i historien om Jesus (evangeliet): Jesus døde og oppstod til et nytt liv, og på en måte gjør alle de troende derfor det samme: «som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv.» (vers 4)

«Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh 8,12)

Ef 4, 21-24  |  Slutt på synden?
«Jeg skal aldri synde igjen!» tenkte nok noen av oss da vi første gang kom til sann syndserkjennelse – da vi innså at Gud er god, og at vi selv er syndere. Den beslutningen var et viktig skritt på reisen. Men like viktig var innsikten vi senere fikk: «Jeg var veldig naiv som trodde jeg bare kunne slutte å synde!»

Paulus kjenner syndens natur, og vet at det er sterke krefter vi står overfor – «de forførende lystene» (vers 22). Likevel har vi et valg. Vi har fått opplæringen fra Kristus (vers 20–21) og kan «ikle oss det nye mennesket», som om det var et klesplagg.

Av og til beskriver Paulus det også som en «rustning» – en forberedelse til åndelig kamp: «Natten er snart slutt, og dagen er nær. La oss derfor legge bort mørkets gjerninger og kle oss i lysets rustning.» (Rom 13,12)

Til ettertanke
«Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham,» står det i Kol 3,12. Det som følger, er en vakker beskrivelse av et folk som er overbærende og kjærlig. Har du et slikt fredsfellesskap i livet ditt? Hvilken forskjell kan det gjøre for et menneske å høre til et sted der folk lever slik som beskrevet i Kolosserbrevet 3,12–17?

Både teksten fra Kolosserbrevet og Efeserbrevet taler om å kle seg i «kjærlighet» og «det nye mennesket». Det kan høres abstrakt ut, men i praksis kan vi gjøre det til en daglig vane. Hvordan? Når du tar på deg klærne dine om morgenen, kan du be en enkel bønn:

«Kjære Far, i dag tar jeg også på meg det nye mennesket. Led meg med din Ånd, minn meg om å søke det som er der oppe.»

Hva synes du om dette forslaget?

Refleksjonsspørsmål

Kan man se det på deg?
Paulus beskriver tydelig i brevene sine hvordan man blir en kristen. Det handler om å tro på Jesus Kristus som Guds Sønn, og at han døde for våre synder og sto opp igjen. Og så viser man troen sin ved å bli døpt, der dåpen er et symbol på død og oppstandelse. Paulus skriver også at man som kristen blir forvandlet og kommer til å ligne Jesus mer og mer, men hvordan skjer denne forandringen? Er det en magisk forandring som skjer i det øyeblikket man blir kristen? Er det en forandring man selv arbeider med sammen med Gud og andre mennesker? Kan man se på mennesker om de er kristne eller ikke? Hvis ja, hvordan?

Skal vi legge om hele vårt gode liv?
Paulus skriver at de kristne skal leve et nytt liv. Som kristne skal vi slutte å søke vår egen fordel, bekjempe andre mennesker og strebe etter materielle verdier, skriver han. I stedet skal vi holde fast ved Kristus som Herre, være ærlige, kjærlige, vennlige, hjelpsomme og tilgivende.

Hvordan kan en så radikal endring i personlighet og handlinger finne sted? Er det bare hardt arbeid, en psykologisk utvikling eller Guds inngripen? Betyr det da at man som kristen ikke lenger får psykiske problemer eller kroniske sykdommer? Hvorfor (ikke)? Hva er det som motiverer den kristne til å arbeide for å oppnå denne forandringen? Er det en streng og nitid Gud som straffer feilene våre? Eller er det en Gud som elsker, tilgir og hjelper oss? Hvilken rolle spiller takknemlighet og tillit for din tro på Gud?