7. Å lytte uten å høre

Tekstene

Vi kjenner det alle: Vi lytter til noe uten egentlig å høre etter. Vi er bare halvt til stede, registrerer at det blir sagt noe, men klarer ikke å gjengi det etterpå.

Jesus så den samme utbredte mangelen på evne til å lytte i sin samtid. Han kritiserte særlig dem som ga seg ut for å lede andre og kjenne Guds vei, men som var mer opptatt av egen fordel og ære enn av å føre mennesker til Gud.

Alle hadde lest de samme skriftene, som tydelig beskrev situasjonen. Likevel hindret deres egen sløvhet dem i å erkjenne hvem Jesus var. Det var ikke Guds plan at Jesus skulle bli oversett da han kom. Profetene beskrev hans komme og virke på mange ulike måter, men likevel overså man det og anklaget ham for å stå i ledtog med djevelen.

En profet kom også med et budskap til David, og han erkjente feilen sin og vendte om. Hvordan reagerer vi når noe virkelig får oss til å lytte?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Matt 13,10-17
• Matt 23,34-39
• 2 Sam 12,1-15

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Matt 13,10-17  |  Kryptiske lignelser?
En god lærer forstår å forklare ting slik at eleven forstår dem, gjerne med gode eksempler og illustrasjoner. Det er ofte slik vi har tenkt om Jesu lignelser. Men hensikten til Jesus var kanskje ikke alltid å gjøre budskapet om Riket mer forståelig for lytterne, men heller å treffe dem som faktisk er klare til å ta imot det?

Det var ikke alle som forstod Jesu lignelser, og Jesus forteller at også dette, som mye annet han gjorde, oppfylte profetenes ord (vers 14). Folket kan ikke høre på grunn av «fettet» rundt hjertet (vers 15). I Bibelen er hjerteproblemer ikke en uvanlig måte å snakke om åndelige og moralske tilstander på (som «steinhjertet» i Esekiel 36,26). De hører ikke fordi de ikke kan, men fordi de ikke vil. Det er de selv som har lukket øynene, slik at de ikke kan se.

Gud på sin side ønsker naturligvis ikke å være kryptisk, men å bli hørt. Hans grunnleggende ønske for alle mennesker er å helbrede dem, men da må de før eller siden høre invitasjonen hans og komme til ham.

Mat 23,34-39  |  Ord om dom og håp
Jesus nærmer seg den urettferdige dommen han skal få i Jerusalem. Men i opptakten til sin død på korset snakker Jesus om en annen dom, den som skal komme over Jerusalem fordi byen har avvist og drept sin konge, på samme måte som den gjennom hele historien har avvist og drept profetene Gud har sendt.

Jesus trekker inn hele bibelhistorien fra Det gamle testamente når han nevner både Abel, den første rettferdige mannen som ble drept (1 Mos 4,8), og Sakarja, den siste som ble drept (2 Krøn 24,20–22). På den måten blir det som skal skje, en oppfyllelse av hele bibelhistorien og i tråd med Guds plan, som hele tiden har ligget gjemt i Skriften.

Jerusalem skal falle, sier Jesus med stor sorg. Dette skjedde i år 70 e.Kr. Likevel slutter ikke historien deres der, ifølge Jesus. Folket skal senere si: «Velsignet er han som kommer i Herrens navn!» Ordene er fra Salme 118, en salme om frelsen og om hvordan Gud seirer over nasjonene. Det er også i denne salmen vi hører: «Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein» (Sal 118,22). Flere steder i Det nye testamente blir vi fortalt at denne steinen er Jesus (Luk 20,17; Apg 4,11; 1 Pet 2,4–8).

2 Sam 12,1-15  |  Du er mannen!
David har en sterk rettferdighetssans. Natans fortelling om en rik mann som stjal lammet fra en fattig mann, får ham til å fare opp og dømme. Hensikten til Natan er selvfølgelig å få David til å ta inn over seg sin egen synd. David ser, hører og forstår sin synd. Han angrer, og Gud mildner straffen han ellers ville ha gitt ham.

For moderne lesere er det nok en utfordring at et uskyldig barn blir sykt og dør som følge av Davids synd, og at det ifølge fortellingen at det er Herren etter sigende lar dette skje. Noen har funnet det nyttig å se på dette også fra et psykologisk og helsemessig perspektiv: Hele affæren var trolig traumatisk og svært belastende for Batseba, og dette kan ha bidratt til at barnet fikk et dårlig utgangspunkt.

Til ettertanke
Hvorfor ville ikke alle høre på Jesus? Hvorfor var det ikke alle som forstod budskapet hans og kom til ham for å bli frelst?

Hvordan kan Israels ledere – og selveste Jerusalem – dømmes for det Kain gjorde mot Abel, lenge før Israel eksisterte? Eller mener Jesus noe annet med dette?

Hvordan kan vi bli bedre lyttere? Og hvordan kan vi tale sant på måter som virkelig får folk til å høre?

Refleksjonsspørsmål

Hvor mange ganger skal vi høre det?

Vi vet ofte hva som skal til, og hva som forventes av oss. Likevel kan vi bli fristet til enten å gjøre det motsatte eller helt la være å handle på det vi vet er best. Å unnlate å handle er også en handling, nettopp fordi vi vet hva som står på spill, men velger å ikke gjøre noe.

Det krever ingen ekstra anstrengelse, og nettopp der ligger faren. For det settes mekanismer i gang når vi lytter uten å handle. Det opplever vi ofte i nære relasjoner, der makt, rettferdighet, hevn eller undertrykkelse gjerne spiller en usynlig rolle. I familierelasjoner er dette ofte ikke synlig på overflaten, men det påvirker oss likevel. Det kan gjøre relasjonen egenrådig, anspent og ødeleggende over tid.

Hvordan kan vi bli bedre til å lytte og anerkjenne synspunktene som kommer fram – også når de ikke stemmer overens med våre egne?

Handlekraftig tro

Historien om David viser en mann som godt visste hva som var moralsk riktig, og som var villig til å bruke sin makt for å få orden på ting. Problemet oppsto da han ikke selv klarte å se at det faktisk var han som var hovedpersonen i historien profeten fortalte.

David var handlekraftig. På samme måte kan vi handle kraftfullt uten å ane hva vi ødelegger for andre. Hvilke situasjoner i arbeidslivet eller i kirken kan vi se for oss der dette kan bli aktuelt?

David måtte bære konsekvensene, selv om han fikk tilgivelse. Kjenner vi situasjoner der vi har dummet oss ut og må leve med følgene og ta konsekvenser som vi helst skulle vært foruten?