Tekstene

Introduksjon til dagens tekst

Kampen mellom det gode og det onde er tema i utallige populære filmer. Vi elsker når det gode vinner og liker det dårlig om det onde får siste ordet. Hele den bibelske fortellingen handler også om denne kampen. Men den kristne troen er ikke militaristisk. Selv om sverd og kamp nevnes i sammenheng med tro, viste Jesus at det er ydmyk tjeneste som kan overvinne Satans makt.

De fleste har kjent på fristelsen til å utøve makt. Det kan være på en liten måte eller på en måte som forårsaker skade. Makt over naturen. Makt over familien, over venner. Makt over kirken eller sosial kontroll. Det kjente ordtaket sier at makt korrumperer, og absolutt makt korrumperer absolutt. Bildet av Jesus på en hvit hest, seirende sammen med sitt følge, var sikkert mektig på den tiden da hesten var vanlig. Men poenget i Åpenbaringen er ikke bare AT Jesus vinner til slutt, men HVORDAN han vinner.

Start Bibelsamtalen

(Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende)

Åp 19,1-16

Luk 22,24-30

Joh 14

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en
som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Åp 19,1-16 | Seier’n er vår

Legg merke til de ulike gruppene som er med i lovprisningen:
– Stor skare (v.1-3): Halleluja – forfølgeren er dømt
– 24 eldste og 4 skapninger (v. 4): Amen, Halleluja
– Røst fra tronen (v. 5): «Pris Gud!»
– Stor skare (v. 6-8): Halleluja – Gud er blitt konge / lammets bryllup:
– Engelen (v. 9): Salig er de innbudte til bryllupsmåltidet

Hvis «de hellige» er bruden (v. 8), hvem er da bryllupsgjestene (v. 9)?

Johannes bringer her sammen flere ulike bilder på den store festen ved verdens ende. De hellige er både brud i bryllupet mellom Messias og hans folk og de er gjester på Guds fest (2 Mos 24,11; Matt 22,2 ff). Vers 6-8 bruker bilder fra dagliglivet i romerriket. Brylluper ble utsatt til seieren var sikret, og kongen eller soldaten kunne vende hjem i fred. Og i vers 11 kommer faktisk den seirende kongen majestetisk ridende i spissen for den himmelske hæren. Men sverdet er ikke i hånden, men i munnen. Navnet hans er Guds ord. Og blodet på kappen er ikke fiendenes, men hans eget! Muligens også martyrenes.

Jesus har ikke kalt sine tjenere til noe annet enn det han selv var villig til: «De har seiret over ham ved Lammets blod, og ved det ordet de vitnet, og de hadde ikke livet så kjært at de ikke ville gå i døden» (Åp 12,11).

Luk 22,24-30 | Opp-ned-festen

Hvordan kunne Jesus overlate riket til disiplene når de ennå ikke hadde forstått det grunnleggende om tjenende lederskap og omvendt hierarki? Lærte de det før de døde? (sml 1 Kor 4,7-13)
Hvor i menigheten ser vi Jesu leder-prinsipper levd ut i vår tid?
Hvor bommer vi?
Hvordan reflekterer vår diskusjon om posisjoner, lederstillinger autoritet og ordinasjon Jesu undervisning om «hierarki». Hvorfor nekter verdenskirken noen å være «alles slave?» (sml Matt 20,25-28).

Joh 14 | Livet i vår Fars hus

Jesus sier: Vær ikke redde. I farshuset er det mange steder å bo. I fremtiden skal dere bo hos meg, i mellomtiden skal jeg bo hos dere:

«Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere…. Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham» (Joh 14,18 og 23).

Hvordan opplever du …
… at Ånden er hos deg alltid?
… at Jesus kommer til deg?
… at Gud Far elsker deg?
… at treenigheten bor hos deg?

Når klarer du holde fast ved disse løftene, slik Jesus bad oss om?

Ettertanke

Hva inspirerer deg mer: Visjonen av den endelige seieren og festen i Guds rike, eller visjonen av en hverdag i familiefellesskap med Far, Jesus og Ånden?

På hvilken måte henger de to «visjonene» sammen?

Refleksjonsspørsmål

Maktens Kristus

«All makt er gitt meg», sa Jesus. Og vi bekjenner Guds «makt og ære» i Fadervår. Kristus anerkjente sin tilgang til makt, men også at å bruke den sannsynligvis var den sterkeste fristelsen han opplevde. Vi ser dette blant annet da Jesus ble fristet i ørkenen. Disiplene tenkte sannsynligvis som vi ville tenkt: Så flott å være venner med en mektig person. Men Jesus refererer til seg selv mer som en tjener og ikke som den mektige.

Hvordan skal vi leve ut den kristne troen mellom makt og innflytelse og en tjenerrolle? Vi nikker gjerne tilfreds når noen fra kirken oppnår politisk makt. Vi kan utøve sosial makt over familie og venner, og noen ganger strekker den seg til menigheten. Vi kaller det ikke makt, men innflytelse. Når blir mektig innflytelse feil? Er det galt å ønske å være i posisjon til å få noe gjort?

Elsket av Jesus – hver dag inntil enden

Disiplene var usikre på fremtiden, og tanken på at Jesus skulle gå bort gjorde dem motløse. Jesus forsikret dem om at han ikke ville forlate dem, men være med dem inntil «verdens ende». Foreldrene våre ville blitt lei seg om vi mistrodde deres gode intensjoner. Hvorfor har vi da så store problemer med å tro på Jesu omsorg og nærvær – inntil verdens ende (eller til livet mitt er lagt i graven)? Til tross for alle de skremmende bildene i Åpenbaringen, «frykt er ikke i kjærlighet». Alt vil bli bra til slutt. Selv for meg.