5. Alt til Guds ære
Tekstene
OVERSIKT
Er det mer oversiktlig å leve med seg selv i sentrum, uten å ta hensyn til høyere makter eller et liv etter døden? Hvis den eneste målestokken for etikk og moral tar utgangspunkt i en selv, er det da enklere enn å måtte forholde seg til en verdikodeks basert på religion? Mange mennesker viser solid etisk sans og lever med omtanke for andre. Hvordan kan vi forstå disse egenskapene hvis de ikke springer ut av religiøse overbevisninger?
Er troen på Gud en garanti for at vi praktiserer den mest hensiktsmessige moralen og etikken, eller at vi møter andre med større respekt enn dem som ikke har en religiøs tro?
Paulus beskriver en konflikt blant de troende som vi ikke kjenner igjen på helt samme måte i dag. Men kanskje er de bakenforliggende årsakene fortsatt relevante. Hvordan viser Paulus at motstridende motiver og handlinger kan eksistere side om side?
Start Bibelsamtalen
Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.
- 1 Kor 8,1-13
- 1 Kor 9,1-27
Tekstens verden
Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?
Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?
Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?
Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?
Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?
Reaksjoner på teksten
Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)
Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?
Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?
Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?
Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?
Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?
Hva kan jeg bruke det til?
Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?
Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?
Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?
Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?
Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?
Kommentarer til tekstene
1 Kor 8,1-13 | Spise kjøttet til de andre gudene?
Paulus minner ofte om at det avgjørende ikke er at vi kjenner Gud, men at Gud kjenner oss (jf. Gal 4,9; 2 Tim 2,19). Med dette som utgangspunkt advarer han mot hovmod og arroganse i 1 Kor 8,1–4.
På overflaten virker det som om Paulus motsier seg selv i vers 5 og 6, men han snakker om ulike ting. Avgudsbildene er tomme. Men i himmelen finnes det mange «guder» (forstått som «ånder», se også 1 Kor 10,20).
Formuleringen «ingen Gud uten én» i vers 4 refererer til den kjente jødiske bekjennelsen fra 5 Mos 6,4: «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én.» Den er også utgangspunktet for hans bekjennelse i vers 6.
For israelittene var det vesentlige ikke om andre «guder» eksisterte, men at all deres lojalitet og tilbedelse gikk til han, som ingen andre ånder kunne sammenlignes med. Paulus har den samme jødiske forståelsen av Guds enhet, men han inkluderer Jesus i beskrivelsen av Guds identitet: «Men for oss er det én Gud, vår Far … og én Herre, Jesus Kristus.» (vers 6)
For Paulus synes avgudsoffermåltidet å være uproblematisk i seg selv og uten åndelige konsekvenser (vers 8). Den med kunnskap har «frihet» (vers 9) – kan gjøre hva han vil. Det er i relasjonen til «svake troende», hvis samvittighet blir såret, at en slik handling kan bli problematisk likevel. Hensynet til den andre blir det avgjørende i den situasjonen, og det som bestemmer om det er en synd eller ikke å spise avgudsofferkjøtt.
1 Kor 9,1-27 | Alt for evangeliet
Vi hører kun den ene siden av en debatt, men akkurat som man kan forstå mye av en telefonsamtale, selv om man bare hører den ene parten, kan vi også forstå mye av kritikken mot Paulus ut fra hans forsvar.
Kritikerne i Korint angrep Paulus, hans stilling som apostel og hans autoritet i menigheten. «Ikke gi ham noe!» sa de kanskje. Men i kraft av det arbeidet han hadde gjort for menigheten (forkynt ordet om korset, jf. 1 Kor 1,17 og 2,3–4), hadde han reelt krav på også å få noe tilbake – slik man sår, må man jo ha lov å høste! (vers 7 og 11)
Men han legger til at han ikke har til hensikt å kreve noe av det han faktisk har krav på. Dette blir, overraskende nok, hans sterkeste argument for hans autoritet i Korint og for at han virkelig er Guds tjener. Alt han gjør og har gjort for dem, er virkelig for evangeliet, ikke for seg selv.
I kapittel 8 snakket Paulus om å ikke bruke friheten egoistisk på bekostning av andres samvittighet. I kapittel 9 beskriver han hvordan han selv gir avkall på sin frihet for å frelse andre: «For alle er jeg blitt alt, for på alle mulige måter å frelse noen.» (1 Kor 9,22)
Hans forsvar glir over i en leksjon til menigheten i Korint om hvordan de også selv bør leve (jf. oppfordringen i 1 Kor 11,1). Han bruker sportsløpet på stadion som en metafor og oppfordrer korinterne til å ha den samme målbevisstheten, selvdisiplinen og utholdenheten mens de strekker seg mot målet og seiersprisen: «Løp da slik at dere vinner den!»
Refleksjon
I enhver bibelsamtale er det ikke dumt å huske at «kunnskap gjør hovmodig», men «kjærligheten bygger opp» (1 Kor 8,1). Hvordan kan vi dra nytte av hverandres innsikt og erfaringer og bidra med egen forståelse til en sak, uten at vi trykker hverandre ned?
Det er helt rett å forvente noe tilbake for trofast tjeneste – og likevel vil Paulus absolutt ikke ha noe tilbake. Hvordan forklarer vi den spenningen? Kan denne tankegangen gjøre noe for vår egen «arbeidsmoral», når vi tjener Gud?
Refleksjonsspørsmål
Riktig prioritering
Spørsmålet om å spise offerkjøtt opptok mange på Paulus’ tid. Det skapte tydelige uenigheter. På den ene siden kunne man hevde at kunnskap og innsikt beskyttet samvittigheten og hjalp en til å holde stø kurs, mens man på den andre siden risikerte å bli situasjonsstyrt hvis man hele tiden skulle ta hensyn til andre. Hva kom Paulus frem til i denne debatten? Hvordan kan vi holde fast ved våre egne prinsipper og samtidig vise respekt for andre menneskers oppfatninger? Er det ikke bare andre som må tilegne seg større innsikt, og hvor går grensen mellom prinsippfasthet og hykleri? Er det hykleri å ta hensyn til andre selv om man har en annen overbevisning?
Målrettet fokus med omtanke for andre
Enda en gang møter vi Paulus i konflikt med mennesker som satte spørsmålstegn ved hans handlemåte og motiv. Hva gjør det med oss når vi målrettet engasjerer oss i en god sak og deretter møter kritikk som vi selv opplever som ubegrunnet? Kan fokuset vårt bli så ensidig at det går på bekostning av relasjonene til andre? Samtidig viser Paulus en sterk evne til å tilpasse seg mennesker for å vinne hjertene deres for Kristus. Hvordan ser det konkret ut når vi møter andre på deres premisser for å kunne vise dem evangeliet? Er ikke det uttrykk for hykleri, hvis man fremstår som noe man ikke er? På den andre siden kan måten man fremstår på skape avstand, slik at man blir kritisert for bare å verne om egne prinsipper. Arbeider vi ut fra klare overordnede mål, eller forholder vi oss bare til hver dag slik den kommer?
