3. Åndelig ydmykhet

Tekstene

OVERSIKT

OVERSIKT
Når vi beveger oss gjennom livet, møter vi ofte mennesker med et større ego enn vårt eget. Hvordan vi reagerer på dette, varierer fra kultur til kultur. I de nordiske landene er vi oppdratt til å samarbeide, lytte til andres synspunkter og finne felles løsninger gjennom konsensus. Derfor kan det være krevende når vi møter holdninger preget av en nærmest militant selvopptatthet. Noen velger å trekke seg tilbake, mens andre tar opp kampen.

Særlig i trosfellesskap kan det være vanskelig å håndtere narsissistiske trekk, fordi vi er oppdratt til å vise ydmykhet, tilgi og gi rom for andres perspektiver. Dette kan skape en indre konflikt når vi forsøker å balansere våre verdier med de utfordringene slike personligheter kan føre med seg.

Hva sier Bibelen om åndelig ydmykhet? Oppfordres vi til stadig å fornekte oss selv for å slippe andre til? Hvilke utfordringer kan falsk ydmykhet skape i et fellesskap?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Luk 14,7-14
• Fil 2,1-11
• Rom 12,3-21

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Luk 14,7-14   |  Sann lykke
I Lukasevangeliet omtales det å spise sammen, måltider, selskap og det å spise og drikke, enten konkret eller i overført betydning, i nesten hvert eneste kapittel. Å spise sammen var et uttrykk for sosial status i et samfunn der ære og status var viktig. Man inviterte, og tok imot invitasjoner fra de som var fra samme sosiale lag, eller som kunne øke egen status og ære. Og under måltidet viste bordplasseringen hvem verten ga mest ære, og som Jesus sa, det å bli bedt om å flytte seg for en annen gjest ga skam.

Gjennom sin undervisning om bordplassering kan det virke som om Jesus støtter de eksisterende skikkene rundt sosial status, ære og skam. Men, i v. 11 snur Jesus opp ned på det bestående. I Guds rike verdsettes den ydmyke, den som setter seg selv lavt. Videre, i versene 12-14 oppfordrer Jesus til gjestfrihet mot dem som ikke kan gjøre gjengjeld. Jesus bryter kulturen der de privilegerte tar vare på hverandre. Han viser at i Guds rike er det godhet mot de som trenger omsorg, som gir sann lykke (Luk 14,14).

 Fil 2,1-11  |  Samme sinnelag
Vers 6-11 omtales av bibelforskere som «Kristushymnen». Noen forskere mener hymnen kommer fra de kristne miljøene i Jerusalem eller Antiokia, kanskje så tidlig som 30-40-tallet e.kr.

Andre forskere tenker at sangen er skrevet av Paulus, enten ved at han tok utgangspunkt i en eksisterende hymne, som Paulus bearbeidet for å passe inn i hans undervisning om ydmykhet, eller at Paulus er eneste forfatter.

Uansett hvilket alternativ man er overbevist om, hymnen viser en tidlig kristen trosbekjennelse. Gjennom denne hymnen viser Paulus hvordan det bildet vi har av Jesus påvirker den troendes holdninger og handlinger.

Rom 12,3-21  | Én kropp i Kristus
Paulus skrev brevet til menighetene i Roma (det var flere menigheter jf. Rom 16) rundt 55 e.Kr. Kristendommen kom trolig til byen med jøder som tok imot Jesus på pinsefestens dag (Apg 2,10). De første kristne var derfor en del av synagogelivet, og bestod både av jøder og gudfryktige ikke-jøder/grekere/hedninger. Da Keiser Klaudius utviste jødene fra Roma (ca. 49 e.Kr), forlot også kristne med jødisk bakgrunn byen. Blant dem var Priskilla og Akvilas (18,2).

I 54 e.Kr fikk jødene, inkludert de jødekristne, lov å vende tilbake. Man ser for seg at de jødekristne da kom tilbake til menigheter som gradvis hadde blitt løsrevet fra jødedommen, og som nå hadde et flertall med troende med ikke-jødisk bakgrunn. Det oppsto spenninger om lovens plass og funksjon i den troendes liv, omskjærelse eller ikke, faste og jødiske helligdager, og hvordan alt dette hang sammen med frelsen.

Romerbrevet kan deles i tre deler:

• Kapittel 1-11: Hva Gud har gjort (frelse, nåde og rettferdiggjørelse)
• Kapittel 12-15: Hvordan skal vi da leve sammen med hverandre i det kristne fellesskapet, og som en del av storsamfunnet?
• Kapittel 16: Hilsener. Disse viser mangfoldet i menighetene. Paulus hilser kviner og menn med latinske, greske og jødiske navn (navn som viser at de var fra forskjellige sosiale lag i det romerske samfunnet; slaver, frigitte slaver, frie, innvandrere, og hvor rike da var)

Til ettertanke
Les Fil 2,1-1. Se etter hvordan Paulus får fram budskapet om ydmykhet gjennom kontraster. Hvordan hjelper kontrastene oss til å forstå ydmykhet?

Menigheten beskrives som en kropp der alle lemmer henger sammen, og er like viktige (Rom 12,3-8). Hva forteller denne sammenligningen om menigheten?

Hvilke vers i Rom 12,3-21 taler mest til deg i dag? Hvorfor?

Refleksjonsspørsmål

Ikke noe for meg

Hver generasjon danner sin egen forståelse av hvem Gud er, gjennom foreldre, venner, litteratur eller andre kilder. Men hvis denne forståelsen bygger på et bilde av Gud som ikke stemmer med Bibelens beskrivelse, kan mange raskt tenke: «Dette er slett ikke noe for meg.»

Vi har sikkert alle møtt mennesker som har vendt ryggen til en Gud vi selv ikke kjenner igjen – fordi det er blitt tegnet et feil bilde av hvem han er. Hvordan ser egentlig det sanne bildet av Gud ut?

Hvordan utvikler jeg mitt forhold til Gud?

Bibelen beskriver Gud som mer ivrig etter å skape kontakt med meg, enn jeg selv klarer å gjengjelde. Men hvordan utvikler man et vennskap eller et kjærlighetsforhold? Kan de samme prinsippene som gjelder for menneskelige relasjoner, også gjelde i forholdet til Gud?

Skal vi i det hele tatt være venner med Gud, når han er Skaperen – en hellig og fullkomment ren Gud, som bor i et lys vi ikke kan se uten å dø? Hvilke konkrete skritt kan jeg ta i livet mitt, for å styrke troen og kjærligheten til en Gud jeg ikke kan se, men kanskje kan ane i livet mitt?

Hvem bestemmer?

Hvem avgjør hvilket forhold jeg skal ha til Gud? Oppstår det en indre konflikt når jeg møter mennesker som ikke lever slik jeg gjør – som spiser eller drikker annerledes, kler seg forskjellig eller oppfører seg på en måte som bryter med mine normer, men som likevel sier at de elsker Gud?

Er vi i stand til å ha fellesskap på tvers av store forskjeller i tro og liv? Hvorfor, eller hvorfor ikke?