6. Åndens gaver

Tekstene

OVERSIKT

Mange mennesker har ulik nasjonal og etnisk bakgrunn. I noen land lykkes man med å skape nasjonal sammenhengskraft, der alle føler seg hjemme og bidrar til et velfungerende, flerkulturelt samfunn. I andre land er det derimot problemer med rasisme, etnisk forfølgelse, sosiale skiller eller til og med borgerkrig. Hva mener du er grunnen til denne forskjellen? Er det mulig å samle alle slags mennesker i ett velfungerende fellesskap? Hvorfor, eller hvorfor ikke? Hvilke holdninger og konkrete tiltak må til for at et flerkulturelt samfunn skal fungere godt?

Hvordan opplever du forskjellene mellom mennesker der du bor, på arbeidsplassen din, i kirken din eller i fritidsaktivitetene dine? Blir forskjellene verdsatt, skaper de problemer, og legger folk i det hele tatt merke til dem? Hvor store må forskjellene være for å bli et problem? Hva gjør at man likevel kan oppleve fellesskap og samhold på tross av forskjellene?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• 1 Kor 12
• 1 Pet 4, 8-11

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

1 Kor 12  |  Kroppens logikk
Det er et problem i menigheten i Korint som Paulus har tenkt å adressere. Noen åndelige gaver – spesifikt tungetalen – blir opphøyet og brukt på måter som ikke er sømmelige og ikke tjener fellesskapet (1 Kor 14). Men Paulus starter ikke med problemet. Det kan likevel være den egentlige grunnen til at han tar opp temaet, de åndelige gavene. Han snakker i den sammenheng om kirken som en kropp – ikke en hvilken som helst kropp, men «Kristi kropp» (vers 27).

Med dette får vi et viktig innblikk i hvordan Paulus tenkte om kirken og menigheten. Dette varierte fellesskapet av veldig ulike mennesker – med veldig ulike evner og roller – forstod han som Guds egen fysiske tilstedeværelse i verden.

Kapitlet forteller oss også noe om hvordan Paulus oppfatter Ånden. Ånden flytter oss fra avgudsdyrkelse til troen på Kristus som Herre (vers 2-3). Ånden kan ikke manipuleres – han gjør som han vil (vers 11). Fra ham får menigheten gavene som bygger opp hele menigheten. Vi er kalt til å tjene hverandre, ikke bare oss selv. Vi har medfølelse med hverandre, som var vi lemmer på samme kropp – for det er vi (vers 25-26). Vi er forskjellige, men alle er nødvendige.

Særlig dette prinsippet kan gå imot menneskelig intuisjon: «De kroppsdelene som vi synes er mindre ære verdt, dem gir vi desto større ære» (1 Kor 12,23). Det kaller oss til å ære og vise enda mer omsorg for dem som vanligvis blir sett ned på – outsiderne, de marginaliserte, «taperne».

1 Pet 4, 8-11  |  Kjærlighet skjuler synder

«Kjærligheten skjuler en mengde synder», men hvem sine synder er det snakk om her – den som elsker, eller den som blir elsket? Grammatikken gir ikke noe klart svar. Kanskje er det ment å være tvetydig. Å få sine synder skjult er en god ting, lik å bli tilgitt eller ikke bebreidet.

Målet med nådegavene er å tjene hverandre, slik at Gud kan bli æret (vers 11). Sann tale (i tråd med Guds ord) og sterk tjeneste nevnes her som eksempler. Å praktisere gjestfrihet uten klaging, som nevnes i verset før, kan kanskje også ses som en nådegave.

Til ettertanke
Bandet Casting Crowns spør i en av sangene sine, If We Are the Body: «Men hvis vi er hans kropp, hvorfor rekker ikke armene hans ut? Hvorfor helbreder ikke hendene hans? Hvorfor underviser ikke ordene hans?» Ja, hvorfor ikke? Hva tenker du om den problemstillingen – har de rett? Og hva kan vi gjøre med det?

Hva tror du Paulus egentlig vil med sin beskrivelse av menigheten som Kristi kropp? En kropp eksisterer kanskje ikke bare for sin egen skyld, men også for å gjøre en forskjell i verden.

Mange nådegaver er nevnt i Korinterbrevet: vis og klok tale, sterk tro, helbredelse, å gjøre store gjerninger, å profetere, å prøve ånder og tale i tunger. Peter nevner bønn, omsorg, gjestfrihet, tale og tjeneste i teksten fra 1 Peters brev. Er det noen av disse nådegavene vi lett overser, som kunne være til nytte for oss i dag? Hvilke nådegaver har Gud gitt deg til å tjene andre med? Kanskje er det noe som ikke står på listene, men som likevel er til nytte?

Kan nådegaver misbrukes? Er noen av dem viktigere enn andre? Hva kan skje hvis vi glemmer nådegavenes formål? Eller hvis vi misforstår betydningen av å ha dem?

Refleksjonsspørsmål

Er noen talenter bedre enn andre?

Som mennesker er vi ikke bare forskjellige, vi har også svært ulike evner og personlighetstrekk. Er det noen evner eller trekk som regnes som bedre enn andre i samfunnet vårt i dag? Er det for eksempel mer attraktivt å være sosial og utadvendt enn introvert og nerdete? Er det bedre å være jente enn gutt? Er det bedre å være flink i matematikk enn i historie?

Det kan være vanskelig å forstå andre som er svært forskjellige fra en selv. Hvordan kan vi lære å sette pris på forskjellene våre og forstå at det er plass til alle slags mennesker i denne verden?

Skal vi da bare være åpne for og tolerere alt i en flerkulturell gruppe, eller er det greit å sette sine egne grenser? Hvem bestemmer hvilke regler eller atferdsformer som er greie, og hvilke som ikke er det?

En kropp med mange deler

I noen sosiale sammenhenger kan det føles som om det ikke er plass til alle forskjeller, og som om en liten gruppe styrer stemningen med sine egne holdninger. Hvordan kan vi skape mer rom for andres tanker og ulike måter å gå til tingene på? Er det egentlig sunt at noen få personer setter tonen for alle? Hva ligger bak frykten for mangfold? Bibelen beskriver enheten i mangfoldet med bildet av en kropp med mange deler: øyne, ører, hender, føtter, mage, nyrer osv. Alle delene har en viktig oppgave og er til nytte for hele kroppen, også når de ikke kan ses, og vi ønsker ikke å være foruten noen av dem. Hvordan kan vi oppleve oss selv som verdifulle i et fellesskap?