5. Bibelen i hverdagen

Tekstene

OVERSIKT

Selv om Bibelen ofte betraktes som en sentral bok for vårt åndelige liv, en bok vi kanskje ønsker å studere daglig, kan det være krevende å finne tid til å lese i den. En travel hverdag rommer mange hindringer, og vi kan lett komme til å misunne dem som klarer å prioritere Bibelen i den daglige rutinen. Kanskje skulle vi ønske at vi selv hadde like mye tid til det.

Samtidig kan noen av oss ha vanskelig for å se verdien av å lese i Bibelen hver dag, fordi vi allerede kjenner historiene og føler at vi har hørt det meste før. Men er det noe spesielt ved å lese Bibelen, sammenlignet med annen litteratur? Er det nok å ta Bibelen med på ferie, eller velger vi også å pakke en roman, en fagbok eller en biografi?

Kanskje trenger det ikke være et enten–eller. Må vi gå rundt med konstant dårlig samvittighet for ikke å lese i Bibelen? Eller kan vi finne måter å gjøre Bibelen mer relevant og interessant i hverdagen på?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Jes 55,8-11
• Joh 15,1-8
• Luk 4,16-30

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Jes 55,8-11  |  Guds ord vender ikke tomt tilbake
Legg merke til vers 8-11, men les gjerne hele kapitlet. Dette er Guds invitasjon og løfter om nåde til et folk som har vært gjennom mye vondt. Guds ord har skapt universet, og kan skape liv. Det overrasker og overbeviser oss om hvor mye større og annerledes Guds ord er, enn det noe menneske kan si (vers 9). I det tørre Midtøsten er rennende vann en sterk metafor – der det så sent som i går bare var tørt mull, kan det i dag være blomster og korn, bare fordi det fikk vann. På samme måte vil Guds ord velsigne oss og skape nytt liv i oss.

Joh 15,1-8  |  Uten meg kan dere ingenting gjøre
I Johannesevangeliet bruker Jesus mange sterke bildebeskrivelser om seg selv. Han er livets brød (6,35), verdens lys (8,12), døren (10,7), den gode hyrde (10,11), og her: det sanne vintre.

For jødene var dette et kjent bilde, flere ganger brukt om Israel-folket (Jes 5,1-7; Sal 80). Men som de gamle bibeltekstene også vitner om, bar de ikke den frukten Gud ønsket og håpet på (Jes 5,7).

Når Jesus da sier at han er det «sanne» vintre, er det fordi han er Israels håp. Han kan gjøre det Israel ikke klarte å gjøre. Og i ham kan hans folk, alle som tror på ham, endelig bære «frukt», i Bibelen ofte forstått som hellige liv, rettferdighetsgjerninger og barmhjertighet (Kol 1,10), men også brukt om nye disipler (Rom 1,13).

Luk 4,16-30  |  En kontroversiell tolkning av Bibelen
Jesus forkynner budskapet om Guds rike og helbreder, og de fleste steder blir det tatt godt imot (Luk 4,14-15). Men i synagogen i hjembyen hans, går det annerledes. Jesus leser ordene fra Jesaja 61,1 og erklærer løftet som oppfylt i ham selv. Først liker de det de hører, samtidig som de er skeptiske overfor ham.

Men det neste Jesus sier, vekker tydeligvis sinne. Budskapet hans er til «fattige», og det at de er i hans hjemby, gir dem ikke noe fortrinn. Han sammenligner dem med de mange som ikke fikk Guds nåde (mat og helbredelse) på Elia og Elisjas tid – da bare noen få ble utvalgt. Jesus indikerer at han selv er en profet, men at de ikke har den troen Gud ønsker. For de har en tro som krever tegn og undere (jf. Matt 12,39).

I Lukasevangeliet tas det ofte opp hvem som er innenfor og utenfor. De fattige og utstøtte løftes opp når de tar imot Jesus, mens de rike og privilegerte må se seg selv utenfor når de ikke tror. Denne historien spiller på det samme, når Jesu egen hjemby avviser ham og forsøker å drepe ham. Men tiden er ikke inne, så Jesus forlater den aggressive pøbelen.

Til ettertanke
Jes 55 beskriver Guds ord som noe som skaper liv og forandring. Hvordan merker vi forskjell på å høre Guds ord og å la det få virke i oss?

I Johannes 15 sier Jesus at frukt bare kan vokse når vi blir i ham. Hvordan ser det ut i praksis å være «koblet på» Jesus – og hva skjer når vi forsøker å bære frukt på egen hånd?

I Lukas 4 reagerer Jesu hjemby med harme når de forstår hvem budskapet faktisk gjelder. Hva er det i teksten som provoserer mest, og hvorfor kan det være utfordrende også for oss?

Alle tre tekstene peker på at Guds ord ikke bare trøster, men også avslører. På hvilke måter kan Bibelen utfordre våre forventninger til Gud, tro og tilhørighet?

Jesus blir tatt imot av noen, men avvist av andre. Hva avgjør om mennesker åpner seg eller lukker seg for Guds ord?

Hvis Guds ord virkelig «vender ikke tomt tilbake» (v.11), hvilken frukt håper vi da at det kan bære i våre liv?

Refleksjonsspørsmål

Er Bibelen annerledes?

Hva er det egentlig som gjør Bibelen så spesiell? Er det noe særlig ved ordene – kanskje til og med noe magisk? Eller er det først og fremst gode fortellinger med en sterk moral? Når Bibelen selv beskriver det skrevne ordet som «innblåst av Gud» (2 Tim 3,16), betyr det da at hvert eneste ord er direkte diktert av Gud?

Tenk deg en potteplante i stuen. Den trenger vann for å overleve. På samme måte sier Jesus at vi skal «bli i ham». Kan denne forbindelsen sammenlignes med hvordan en plante tar opp livgivende vann? Og hva betyr det i praksis?

Kan vi søke Gud på andre måter enn ved å fordype oss i en bok? Hva med dem som av ulike grunner har vanskelig for å lese? Er de dårligere stilt? Eller kan det «livgivende vannet» (Joh 7,38) Jesus taler om, nå oss på andre måter enn gjennom det skrevne ordet?

Forslag til bibellesning

Hvordan kan vi helt konkret lese Bibelen mer? Hvordan forholder du deg til følgende forslag, og har du flere gode ideer til ettertanke?

• Motta et daglig bibelord – enten fysisk eller elektronisk.
• Fordype deg i et grundig studium med bruk av synonymordbøker og bakgrunnsmateriale.
• Lese litt her og der – eller kanskje bare i kirken?
• Lytte til lydbøker om Bibelen.
• Tenke gjennom når på dagen og hvor mye tid som kan settes av.
• Lese Bibelen fra begynnelse til slutt som en sammenhengende fortelling.

Hvilke av disse metodene tiltaler deg mest, og hvordan kan de passe inn i hverdagen din?