Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Vi strammer huden din, fremhever dine gode sider og reduserer årsakene til komplekser – reklamen for plastisk kirurgi og botox-behandlinger formidler en enkel, men kostbar måte å tilsynelatende reversere aldringen på. Noe av dette kan være berettiget, og for noen er det livsbekreftende. Livets gave er uforutsigbar og skjør, og vi er alle underlagt de fysiske lovene om levetid og helse.

Slangens fristende tilbud til de første menneskene var: «Du skal ikke dø, bare bli klokere». Siden den gang har kampen for å forhindre fysisk forfall vært viktig. Når vi lever sunt og lever lenger, motvirker vi også slangens påstand – for en begrenset tid. Men Bibelen snakker om tiden, livet og døden på en måte som virkelig gir retning og håp.

Start Bibelsamtalen

(Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende)

Åp 12, 9-12

Matt 6, 25-34

Åp 18, 7-21

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en
som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Åp 12, 9-12 | Ikke klikk på lenken

Den gamle slange … som forfører hele verden. Hva var egentlig essensen i slangens forførelse? Flere forslag har blitt fremsatt: (1) Slangen fremstilte Gud som en forbuds-Gud, enda Gud hadde sagt de fritt kunne spise av ALLE trærne i hagen … bare ikke dette ene. Forførelsen består i å gi et vrengebilde av Gud – en Gud som ikke er kjærlighet eller vil vårt beste. (2) Slangen representerer et «dyrisk» begjær som ikke var balansert og begrenset av pannelappen og de rammene Gud har satt: Et kroppslig begjær («godt å spise av»), et estetisk begjær («en lyst for øynene»), et intellektuelt begjær («siden det kunne gi innsikt») og et åndelig begjær («dere vil bli som Gud»). Alle disse begjærene kan være edle og gode innenfor de rammene skaperen har satt. Men uregulert …

Matt 6, 25-34 | Hvilken nytte har frykt og bekymring?

I den tidlige kristne menighet ble løftene her oppfylt av fellesskapet. De som søkte Guds rike og hans samfunnsordning (rettferdighet slik den ble praktisert av menigheten) kom inn i en familie der alle var med å sørge for hverandres behov. Kan vi fremdeles si dette til hverandre i vår individualistiske kultur? Er det greit å stole på at veldferdsstaten har overtatt? Hva slags bekymringer kan menigheten møte bedre enn staten? Hvilke bekymringer kan Gud møte bedre enn medmennesker?

En tolkning av vers 33 lyder: Fokuser på Guds kongelige herredømme over alt, også over vårt indre liv. La tankene rundt hans allmakt stilne bekymringene!

Har noe slikt fungert i ditt liv? Kan vi bruke denne teksten i møte med manglende frelsesvisshet eller endetidsangst: «Søk Guds herredømme over alt som vil rive oss bort fra ham og ta imot den rettferdigheten bare han kan gi oss…»

Åp 18, 7-21 | Kan det være anderledes enn vi trodde?

I det gamle Babylon advarte Daniel Nebukadnesar, Babylons konge: «Derfor, konge, ta imot mitt råd! Riv deg løs fra dine synder med rettferd og fra din skyld med barmhjertighet mot de nødlidende. Så skal din lykke vare lenge» (Dan 4,27).

I det Babylon Johannes får se blir «det funnet blod fra profeter og hellige, fra alle dem på jorden som er blitt slaktet ned» (Åp 17,21). Og «syndene hennes har tårnet seg opp helt til himmelen, og Gud er blitt minnet om all den uretten hun har gjort» (Åp 17,5 – sml Jer 51,9). Når hun faller, gråter kjøpmennene, blant annet over at ingen lenger vil kjøpe «slaver, levende mennesker» (vers 13). Babylon har rett og slett lagt til rette for trafficking – slavehandel.
Vi ser at Babylon var en by med enorm rikdom – en økonomisk verdensmakt med store muligheter til å gjøre godt. Men ettermælet er himmelropende urettferdighet. De har IKKE søkt Guds rike og hans rettferdighet.

Kan det være at det er selve Europa som blir dømt her … for ikke å ha tatt verdens nød alvorlig nok? Kan det være at systemiske synder er enda verre i Guds øyne enn de individuelle – fordi de skaper så mye lidelse. Og er det noe vi som kristne kan gjøre i den store sammenheng for verdens «disse mine minste»?

Ettertanke

Vi er nødt til å lese Åpenbaringen 18 metaforisk. Men hvor langt går metaforene. Skal den tydelige fordømmelsen av økonomisk og sosial skyld omtolkes til å handle om falsk religion? Eller fordømmer faktisk Åp 18, økonomisk og sosial skyld? Og uansett vår tolkning her, har vi fremdeles Matt 25: «For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg» (Matt 25,42-43).

Refleksjonsspørsmål

Er alt som er tiltrekkende et bedrag?

Bildet av slangen som forfører knytter Åpenbaringsboken til Første Mosebok. Dette kan høres poetisk ut, men hvilke forførelser er det snakk om i praksis? Er det bare et spørsmål om riktig politisk og religiøst ståsted? Er Satans forførelser akademiske, filosofiske, politiske eller religiøse synspunkter? Hva er det egentlig Satan ønsker å formidle? Er det det vi ikke liker, eller det som er tiltrekkende som mest sansynlig er ondt? Hva skal til for å bli kalt et bedrag? Unngår vi å bli bedratt hvis vi tror vi har den rette troen? Hva om dette også er et bedrag? Hva er det da igjen å klamre seg til?

Frykt for livet og endetiden

Frykt kan motivere. På hvilken måte benytter Jesus denne motivasjonen? Hvordan skal vi forholde oss til frykten for endetiden og faren for å bli bedratt? Må vi alltid leve i ubalanse mellom tro og frykt for fremtiden? Vil vi sovne hvis vi ikke blir pisket av frykt? Hva motiverer deg?

Kollapser den globale økonomien?

Er forførelsen i Åpenbaringen bare av religiøs karakter? Kan det enkelt løses med den rette troen? I hvilken grad finnes det endetidsbedrag i den globale økonomien, måten vi organiserer livene våre på, aksjemarkedet, skyskrapere, sivilisasjonen slik vi kjenner den og klimagassutslipp? Hvordan kan vi handle overfor andre og kalle mennesker til Gud, og innebærer det av vi må bo i et telt i skogen uten strøm og kredittkort?