10. Det autentiske liv

Tekstene

OVERSIKT
Å være autentisk handler om å være ekte og troverdig. Det kan imidlertid være en reell utfordring å være autentisk. Dels har vi lært å tilpasse oss og ta hensyn til andre, og dels er det ikke alltid enkelt å være ærlig hvis det kan såre andre mennesker. Så hvordan kan man være både autentisk og ærlig?

Paulus utsatte seg stadig for misforståelser, mennesker som ville avspore budskapet hans, grupper som ønsket ham død, og nye troende som vaklet mellom flere synspunkter. Hvordan skulle arbeidet hans bære frukt hvis han ikke viste den autentiske siden av seg selv?

Når vi står i situasjoner som krever at vi viser hvor vi står, hvordan har vi det da med å tilpasse oss omstendighetene mer enn nødvendig? Hvor går egentlig grensen mellom å vise forståelse og høflighet og å proklamere sine synspunkter uten hensyn, fordi vi oppfatter oss selv som Guds redskap til å advare andre om veien de går? Hvordan påvirker ærligheten din relasjonene dine til andre?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• 2 Kor 4, 7-18
• 2 Kor 5, 11-15
• 2 Kor 7, 8-10

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

2 Kor 4,7-18  |  Skatten i leirkar
Sannheten om Jesus, og det han gjorde, frelsen vi får ved han, var for Paulus det mest verdifulle i livet hans (sml Fil 3,7-11). Samtidig gjør det klart at selv om Ånden i hans liv gjør betydelige foredlinger av han, er det likevel ikke noe han kan skryte av. Guds frelsesgjerninger i oss, sier Paulus, er som en skatt i et leirkar. Det er skatten og ikke leirkaret som må være poenget.

Det er også noe her om den menneskelige eksistensen. Vi opplever ytre vanskeligheter i verden, til tider særlig som kristne, men til tross for det, fortsetter Gud å jobbe med vårt indre.

Et perspektiv på prøvelser i verden er dette: Paulus synes å tenke at vi har prøvelser i verden som Jesus hadde. Våre liv er modellert på hans liv. Og hans død, må også finne sted i våre liv ved at det destruktive i oss dør.

2 Kor 5, 11-15  |  Forsoningens tjeneste
Igjen snakker Paulus om et liv i det åpne (2 Kor 4,2). Både for Gud og mennesker. Og hva er beveggrunnen? Hva er det som driver han i det han holder på med? «For Kristi kjærlighet tvinger oss» (v.14) Kan kjærlighet tvinge? Er det kjærlighet om det er tvang inne i bilde? Hva mener Paulus her? Sml. 1 Joh 4,18.

Vi skal ikke lenger «leve for oss selv» (v.15), sier Paulus. Vi skal leve for han om levde og døde for oss. Kan det gå for langt? Kan denne typen liv utviske en person på en usunn måte?

2 Kor 7, 8-10  |  Når påført sorg fører til omvendelse
Kan det å gjøre noen sorgfull føre til at noen kommer på bedre tanker? Det er det Paulus påstår i denne teksten. Han hadde tydeligvis vært ganske hardhendt med en person i menigheten som var på ville veier. Han hadde skapt sår, og mange var blitt lei seg. Men nå sier Paulus at han ikke angrer på det fordi hans «strenghet» hadde ført til omvendelse og nytt og bedre liv. For Paulus var det derfor verdt det. Er det alltid det? Opplevdes det slik for den som ble såret? Er det viktig?

 Til ettertanke
Hvilket ansvar har menighetsmedlemmer for andres oppførsel? Skal vi tale hverandre til rette? Hvorfor eller hvorfor ikke?

I en norsk kristen sang lyder siste del av tredje verset slik: «Ja, hjelp meg Jesus å klart forstå, at det livet jeg lever nå, det er ditt liv alene, det er deg jeg skal tjene». Synes du det er en vakker eller nedtrykkende eller skremmende tanke?

Jesus bad oss om å elske Gud, medmennesker og oss selv (Matt 22,34-40). Det skulle være en balanse mellom de tre retningene for kjærlighet. Motsier eller supplerer Paulus sin tanke over dette?

Refleksjonsspørsmål

Må jeg gjøre andre lei seg?

Skal jeg fortsatt være ærlig, selv om det kan gjøre andre lei seg? Hva blir konsekvensen hvis jeg lyver for å skåne andre? Har det betydning hvordan man formulerer kritikk? Hvorfor, eller hvorfor ikke? Foretrekker du å få ærlig kritikk eller smiger? Hvilke positive og negative konsekvenser kan det ha å være ærlig og autentisk? Har du et ønske om å være 100 % autentisk?

I Paulus’ første brev til korinterne påpekte han en rekke forhold i menigheten som han kritiserte. I hans andre brev kan vi lese at de personene som ble kritisert, ble lei seg, men at de lærte av det og endret atferden sin i positiv retning, og det gledet Paulus mye. Hensikten med kritikken hans var nettopp å hjelpe dem til å utvikle seg og bli bedre mennesker.

Hvordan holder jeg motet oppe?

Selv om hensikten med kritikk er å hjelpe andre til å endre atferd, gjør det fortsatt vondt å få den. Så hvordan unngår vi å miste motet? Bibelen forteller oss at Gud tilgir og støtter oss, og det kan kanskje hjelpe oss til å tilgi oss selv og bli forsonet med dem som kritiserer oss. Men ikke all kritikk er relevant eller gitt i god hensikt. Hvordan kan vi skjelne mellom berettiget og uberettiget kritikk? Hvordan kan vi best håndtere og lære av relevant kritikk? Hvordan kan du finne ro i deg selv, også når du blir møtt med kritikk? Finnes det noen gode råd vi kan gi hverandre for å oppnå dette? Kan smerten ved kritikk være med på å gjøre oss til sterkere, klokere og mer kjærlige mennesker? Hvorfor, eller hvorfor ikke?