9. Drømmesnakk

Tekstene

«Bare fortsett å drømme», sier vi gjerne når vi vil uttrykke at den vi snakker med, har urealistiske forventninger.

Vi har flere sanser som hjelper oss med å orientere oss i verden, og hjernen omsetter sanseinntrykkene til den virkeligheten vi lever og arbeider i. Vi vet også at hjernen har flere atskilte sentre som bearbeider impulser, og at det vi opplever som drømmer, i praksis er en samling sanseinntrykk som hjernen tidligere har bearbeidet og lagret.

Derfor gir det mening å tenke at Gud på en fysisk måte kan sende impulser inn i hjernen vår og påvirke drømmene våre. At Gud faktisk gjør det, er likevel en trosmessig antakelse.

I Bibelen finner vi mange eksempler på at Gud talte til mennesker gjennom drømmer. Selv mennesker som fornektet Gud, ser ut til å ha blitt påvirket gjennom drømmer. Men vi kan ikke si at alt vi drømmer, er uttrykk for Guds påvirkning.

Hvordan kan vi vite om det er Guds stemme? Og er det egentlig nødvendig at Gud bruker drømmer?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• 1 Mos 37,5-20
• Dan 2,1-6; 18-23
• Apg 10,1-48

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

1 Mos 37,5-20  |  Denne stordrømmeren
Familien Jakobsen var det man kan kalle en dysfunksjonell familie. Det var en far, Jakob, fire mødre (to hustruer, som var søstre, og to medhustruer), 12 brødre og en søster som het Dina (trolig var det flere søstre i familien, jf. 1 Mos 37,35). Det er rivalisering og krangler mellom mødrene, forskjellsbehandling fra far Jakob, misunnelse, stolthet og forakt – ja, hat –mellom brødre, og til slutt en drapsplan. Planen blir stanset av Ruben, Josef blir kastet i brønnen, og så solgt som slave.

«denne stordrømmeren» (1 Mos 37,19) – brødrene kaller Josef for «stordrømmeren». Uttrykket er sarkastisk og nedvurderende. De legger til: «Så skal vi se hva det blir av drømmen hans» (37,20). Ironien er at fortellingen videre svarer på dette spørsmålet – men ikke slik brødrene tenkte.

«faren merket seg det han [Josef] hadde sagt» (1 Mos 37,11) – et litterært frempek på hva som ville skje i framtiden, og et hint om at drømmene vil vise seg å komme fra Gud.

Dan 2,1-6; 18-23  |  Et åpent univers
Vismennene var ikke bare politiske rådgivere, de var også drømmetydere. Setningen «Fortell tjenerne dine drømmen, så skal vi fortelle deg tydningen» (Dan 2,4.7) oppsummerer babylonsk teologi og verdensbilde. Universet er lukket. Gudene vet alt, men de har ingen direkte kontakt med mennesker. Man kan ane hva gudene tenker ved å tolke naturhendelser og drømmer. Derfor må vismennene få drømmen fortalt før de kan tyde den (se Dan 2,10-11).

Mange i dag deler forestillingen om et lukket univers, men går et skritt lenger ved å utelukke at det finnes en gud i det hele tatt (ateisme), eller at om gud finnes, så kan man ikke vite noe om ham (agnostisisme). Daniels bok derimot, som Bibelen, forteller om et åpent univers, med en personlig Gud som åpenbarer seg selv for mennesker (Dan 2,17.22-23) – i dette tilfellet gjennom et syn om natten, et syn som viser at en dag vil Gud opprette et evig rike (2,44).

Apg 10,1-48  |  Gud gjør ikke forskjell på folk
Noen leser denne fortellingen som et bibelsk eksempel på spisereglene gitt i Det gamle testamente ikke lenger gjelder. Peter oppfattet ikke synet som veiledning om mat (10,12). Dette er ikke en fortelling om sult og mat, men om mennesker. «Gud gjør ikke forskjell på folk» (10,34). Alle som tror på Jesus, uansett etnisk (eller sosial) bakgrunn, «skal få tilgivelse for syndene ved hans navn» (10,43).

Til ettertanke
Hvorfor ga Herren Peter synet med duken full av urene dyr? Det er tekster i Det gamle testamente som forteller at Guds nåde omfavner alle folkeslag. Kunne ikke Gud bare opplyst Peter gjennom et bibelstudium – som Jesus gjorde med Emmaus-vandrerne (Luk 24,25-27) eller for den etiopiske hoffmannen (Apg 8,30-35)?

I Bibelen er det mange fortellinger som viser at Gud åpenbarer seg gjennom drømmer og syner. I flere kristne sammenhenger anerkjenner man at Gud fortsatt kan tale gjennom drømmer og syner; det sluttet ikke med den først kristne menighet. Hvordan kan en menighet ta imot en slik gave med takk og samtidig prøve gaven? Hvem har ansvaret for å prøve drømmer og syner – den enkelte, eller fellesskapet? Og hvilke kjennetegn skiller en åpenbaring fra Gud fra selvbedrag eller villfarelse? (Noen nyttige tekster: Apg 2,17-18; Joel 3,1-5; Amos 3,7; 1 Tess 5,19-21; Ef 4,11-13; 5 Mos 13,1-5; Jer 23,16-32)

Det finnes mange beretninger om muslimer som drømmer om en skikkelse i hvitt og forstår at det er Jesus. For noen blir drømmen et vendepunkt. De begynner å lese Det nye testamente, og noen tar imot Jesus som Gud og frelser. Hvordan ville vennene dine reagere om noen la fram en drøm eller et syn som et gudsbevis? Tenk så på din egen vei til tro: Hva var det som overbeviste deg – og tror du det samme ville nådd fram til dem?

Refleksjonsspørsmål

Guds problem

Helt siden Edens hage ser vi en Gud som søker mennesket. I hagen kunne Gud tilsynelatende tale direkte med mennesket og se det. Senere ble det mer komplisert. Gjennom hele den gammeltestamentlige tiden talte Gud derfor gjennom profeter, prester og andre som han valgte å bruke som formidlere.

Vi kjenner ikke alle måtene Gud kommuniserte på. Bibelen forteller ikke i detalj hva som skjedde på fjellet med Moses, men han kom tilbake med de ti bud skrevet med Guds finger på steintavler. Bibelen er tidsmessig komprimert, og Guds stemme var ikke alltid umiddelbart hørbar. Når Gud påvirket mennesker, skjedde det ofte gjennom syner og drømmer. Bevisstheten vår er kanskje det eneste stedet der Gud direkte kan påvirke sansene våre. Selv Bileams esel begynte å snakke.

Hvorfor opplever vi ikke at Gud bruker drømmer og syner på samme måte i dag? Hvorfor er det nesten alltid fortidens manifestasjoner vi viser til? Hvordan kan vi avgjøre om det er Gud som taler gjennom oss, eller bare vår egen tankeprosess?

Hva var resultatet av Guds inngripen i menneskers sanser i fortellingene vi leser om i Bibelen? Kan vi formulere noen prinsipper for denne formen for kommunikasjon? Skal vi søke det overnaturlige for å forstå Guds vilje? Kan vi peke på mennesker i nyere tid eller i dag som har formidlet Guds vilje gjennom drømmer og syner?

Og har vi grunn til å tro at Gud også påvirker oss når vi har andakt, forkynner eller formidler Guds ord til andre? Hvordan?