Tekstene

Når en katastrofe rammer et sted i verden, ser vi det nesten umiddelbart på TV. Journalister haster til stedet for å gi oss et innblikk i situasjonen, mens vi sitter hjemme i sofaen og ser på.

Naturkatastrofer har alltid vært en del av livet for noen mennesker. De skjer tilfeldig og er ikke forårsaket av menneskelige handlinger. Men de siste årene har klimaendringene spilt en større rolle i å skape ekstreme og uforutsigbare hendelser. Historien viser at store katastrofer ikke er noe nytt. Da Farao møtte Moses og ble advart om konsekvensene, nektet han å gi slipp på sin økonomiske vekst og arbeidskraft. Han prioriterte å beskytte Egypts velferd. Er vi så annerledes i dag når vi prioriterer vekst og velstand fremfor nødvendig forandring?

Er naturkatastrofer Guds straff, eller er de naturlige konsekvenser av menneskelig påvirkning? Kanskje begge deler – eller noe helt annet?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• 2 Mos 7,1–12
• 2 Mos 7-8-9-10
• 2 Mos 12,29–36

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

2 Mos 7,1–12 | Tegn og under til ingen nytte
Gud sender Moses og Aron til verdens mektigste mann på denne tida: Farao. Han gir dem to forskjellige roller. Moses skal Ĕlōhīm og Aaron skal være nāvî. Moses skal ha autoriteten til Gud og Aaron skal ta seg av snakkinga, tale som en profet, på vegne av Gud.

«Jeg vil gjør Faraos hjerte hardt». Denne underlige påstanden har blitt tolket på flere måter. En mulig tolkning er at Gud gjør Farao ond og sta, slik at han kan vise sin makt på Farao. Dette stemmer dårlig med hvem Jesus viste oss at Gud er. En annen tolkning er at setningen må forstås i passiv form: at Gud lar hans hjerte bli hardt. Dette er vanskelig å forsvare ut fra det hebraiske. Den mest naturlige forklaringen er at denne frasen sikter til det som vil skje når Farao opplever plagene. I stedet for å bøye av og gi Israelsfolket fri, vil det Gud gjør mot Farao bare gjøre Faraos hjerte hardt. Dette kommer også tydeligere fram ettersom historien utvikler seg (se 7,13.22; 8,15.19.32; 9,7 etc.)

Slangen var et symbol på en av de egyptiske guddommene. Når Arons slange derfor spiser åndemanerne til Farao sine slanger, er det et tegn til Farao om at han og hans guder har møtte sin overmann: la folket mitt, som du undertrykker hardt, fare!

2 Mos 7–10 | Jahve vs egypternes guder
De ulike plagene som rammer egypterne, rammer egentlig alt egypterne har satt sin lit til og tilbad. Israels Gud utfordrer alt sammen. Solen og elven, var kilder til liv for egypterne. Gud rammer deres «forsyninger», slik at de vil gi slipp på folket hans.

Mange moderne lesere har problemer med fortellingen om plagene som Gud sender over Egypt. Ekstra ille er det at plagene ikke bare rammer Farao og hans hær, men egypterne generelt. Bryter Gud moderne krigsrett?

Fortellingene om plagene kan leses på ulike måter. Innen religions-vitenskap ses de som mytefortellinger, altså fortellinger som hadde til hensikt å forklare noe ved virkeligheten. Skapelsesmyter er et eksempel på en mytefortelling. De er skrevet for å forklare hvorfor og hvordan verden ble skapt. Fortellingene om utgangen fra Egypt, blir på en lignende måte fortellinger om Israelsfolkets overnaturlige tilblivelse: Yahweh – himmelens og jordens skaper var involvert. Dette var styrkende for identitetsfølelsen. Mytefortellinger regnes som historiske sanne innen den religionen de forekommer.
Det finnes teorier om at plagene var forårsaket av et nærliggende vulkanutbrudd. På den måten er fortellingene fundamentert i standard historieviten. Asken fra et slikt utbrudd, og de påfølgende konsekvensene av det, kan forklare det disse kapitlene forteller om.

2 Mos 12,29–36 | Barnedreperen Gud?
Det er denne typen tekster og fortellinger i Bibelen som gjør at moderne mennesker forkaster Bibelen som en bok. En slik gudsforestilling og en slik etikk, minner mer om det vi ser fra terror-bevegelsen i Midtøsten i dag. Noen ganger når vi tolker Bibelen, kan det se ut til at vi må velge mellom dens nøyaktighet i forhold til det som faktisk skjedde (historisitet) og dens beskrivelser av hvem Gud er (Guds karakter). Ofte velger kristne historisk nøyaktighet, og så «frikjenner» man Gud, fordi han er Gud.

TIL ETTERTANKE
Hvilket bilde av Gud får du ved å lese disse fortellingene?
Hvordan får du det til å stemme med det bildet Jesus gir oss av Gud?
Paulus skriver at fortellingene i GT er skrevet ned for at vi skal lære av dem (1 Kor 10,6.11). Hva kan vi lære av fortellingen om utgangen av Egypt?
Non velger å se på Bibelen som en tolket versjon av historien (ut fra den kunnskapen man til enhver tid hadde om verden og Gud)? Hva er «kostnaden» for Bibelen av et slikt syn på Bibelens tilblivelse?

Refleksjonsspørsmål

Det er ikke alltid lett å være føre var
Alle katastrofene som rammet Egypt som følge av Moses’ og Arons spådommer, kunne ha vært unngått dersom Farao hadde prioritert folkets ve og vel fremfor kortsiktige økonomiske interesser. Hvorfor måtte det så mange advarsler og ødeleggelser til før Farao endret holdning? Manglende aktsomhet kan ofte skyldes en kombinasjon av maktarroganse, frykt for å miste kontroll og en kortsiktig prioritering av økonomisk eller politisk vinning. Å handle i tide krever både mot og en langsiktig visjon – egenskaper som ofte kommer i konflikt med de umiddelbare kravene i et politisk system. I dag ser vi lignende utfordringer, der beslutningstakere nøler med å ta tak i presserende spørsmål som klimaendringer, sosial ulikhet eller økonomiske kriser, selv når konsekvensene er godt dokumentert. Har vi som samfunn lært av fortidens feil, eller gjentar vi dem bare under nye omstendigheter? Hvilken sammenheng kan det være mellom plagene i Egypt og plagene som nevnes i Johannes’ åpenbaring?

Forutbestemt eller forutseende?
Gud fortalte Moses, Aron og Farao om ulykken som skulle komme. Skapte Gud ulykken, eller lot han den bare skje? Når Bibelen snakker om ondskapens ulykker, er det da et resultat av Guds handling eller  en beskrivelse av fremtidige konsekvenser? Hvorfor er det slik? Denne tosidigheten – Guds aktive handling og hans tillatelse til at konsekvensene får utspille seg – er sentral i den bibelske forståelsen av Guds rolle i verdensbegivenhetene.