7. En dypere mening
Tekstene
Introduksjon til dagens tekster
Når du går tur i et kjent område, kjenner du veien og er sikker på at du kommer frem til målet. Men hvis du vandrer i et nytt og ukjent område, er det fare for at du går deg vill. Da trenger du et kart eller en guide for å være sikker på at du finner riktig vei til målet.
Første halvdel av Markusevangeliet forteller hvordan Jesus møtte mennesker, inviterte disipler og helbredet folk. I andre halvdel tar Markus en ny vending og forteller om veien videre og den dypere meningen med Jesus: hvem han var, hvor han skulle og hvorfor.
Selv om Markus fortsetter å fortelle om Jesu mirakler, blir han mer og mer opptatt av at Jesus fortalte disiplene sine at ikke alt ville gå så bra som de håpet, at det ville koste å følge Jesus, og at han gjennom lidelse og død ville bringe fred til menneskeheten.
Start Bibelsamtalen
Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.
Mark 8,27-38
Mark 9,30-50
Ordsp 3,21-26
Tekstens verden
Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?
Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?
Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?
Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?
Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?
Reaksjoner på teksten
Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)
Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?
Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?
Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?
Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?
Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?
Hva kan jeg bruke det til?
Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?
Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?
Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?
Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?
Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?
Kommentarer til tekstene
Mark 8,27–38 | Å følge Messias
Peter sier om Jesus: «Du er Messias». Da Jesus ble forhørt av Det høye råd får korsfestelsen bruker øverstepresten de samme ordene som i Peters bekjennelse (se Mark 14,61). Den eneste forskjellen er spørsmålstegnet på slutten av setningen. Peter kom med en bekjennelse. Øverstepresten med et spørsmål, trolig med en spydig undertone.
Gagne, vinne, tap, vederlag (Mark 8,36–37): Det nye testamentet ble skrevet på gresk. Ordene brukt i disse versene er greske regnskapsuttrykk. Hva tror du Jesus ønsker å oppnå ved å bruke regnskapsuttrykk for å fortelle om det å være en disippel?
Jesu kall til å følge ham (Mark 8,34) ble gitt til en gruppe (disiplene og folket), men invitasjonen er gitt til enkeltpersoner («han», «den», «menneske»). Jesus kaller oss til å følge ham. I noen tilfeller vil det bety å ta et valg som gjør at man tar et skritt ut av gruppen, og ender opp med å gå alene – sammen med Jesus.
Mark 9,30–50 | I Jesus sitt klasserom
I dette avsnittet tar Markus oss med inn i Jesus sitt klasserom med undervisning om hans død og oppstandelse, tjenerholdning, raushet og fristelser.
«Da satte han seg ned»: På Jesu tid satt man seg ned når man skulle undervise.
Ordsp 3,21-26 | Et vakkert kjede
Ordspråkene er delt inn i sju samlinger av forskjellig lengde med visdomsord (kap 1–9; 10–22,16; 22,17–24,22; 24,23–34; 25–29; 30,1–31; 31,1–9; 31,10–31). Den første samlingen inneholder en fars veiledning til sin sønn.
Til ettertanke
Hvorfor svarer Jesus Peter på en så hard måte («Vik bak meg, Satan!)? Er det noen situasjoner der vi må svare like direkte?
Flere steder i Markusevangeliet forbyr Jesus disiplene eller de han har helbredet/hjulpet å fortelle om Jesu identitet eller det mirakuløse Jesus har gjort (se for eksempel Mark 8,29–30; 5,43, 7,36). Hvorfor skulle dette holdes skjult? Er det noen situasjoner der vi også skal holde tilbake å fortelle hva Jesus har gjort for oss? Hvorfor? Hvorfor ikke?
Tenk tilbake til da du valgte å følge Jesus. Hva gjorde at du sa ja? Var det vanskelig? Var det lett?
Hvorfor løfter Jesus et lite barn fram som en disippels forbilde? (Mark 9,36–37)
En av de enkleste måtene å skape fellesskap og identitet er ved å legge vekt på at «vi» er bedre enn «dem»; eller «vi» gjør det som er rett, «de» tar feil. Hvordan kan man skape en sunn gruppetilhørighet? Hva kan vi lære fra Jesu undervisning i Mark 9,38–40?
Les Ordsp 3,21-26. Hvordan sier vismannen at man får et godt liv?
Refleksjonsspørsmål
Ikke alt er som det ser ut til
Når vi lever i hverdagen, kan det være vanskelig å se den dypere meningen med å smøre matpakker, ta oppvasken eller luke i hagen. Når vi har det travelt, blir de daglige oppgavene ofte bare en byrde. Men hvis vi stopper opp og tar et helikopterperspektiv, kan vi plutselig se at matpakkene er smurt med kjærlighet til barna for at de skal spise godt, og at oppvasken og hagearbeidet er gjort for at hjemmet skal være rent og trivelig. Små, ubetydelige hverdagslige ting har faktisk en mye dypere mening.
I den første tiden av Jesu forkynnelse var det en eufori forbundet med å følge Jesus. De så miraklene og hørte proklamasjonen av Guds rike, noe som ga håp om å kaste okkupasjonsmakten på dør. Men etter hvert innså disiplene hvor det bar hen, og at det ville koste dem dyrt å følge Jesus. Ikke fordi Jesus var godt betalt, men fordi det Jesus sto for ofte var i strid med det jødene trodde om Kristus. Disiplene måtte lære seg å forstå den dypere meningen med det de opplevde sammen med Jesus.
Jesus tar hånden min
Når vi opplever ting vi har vanskelig for å forstå, kan vi bli redde og usikre. Det kan være vanskelig å se den dypere meningen.
I Markus 9,27 helbreder Jesus en alvorlig syk gutt, og det står at «Jesus tok hånden hans og fikk ham til å reise seg». Hvordan opplever du at Jesus «tar hånden din»? Hvordan kan Jesus hjelpe deg i dag til å se den dypere meningen i livet ditt?