3. En kaotisk start…

Tekstene

Det sies at all begynnelse er vanskelig, og det fikk Moses og Aron erfare på nært hold. Deres ønske om å få Farao til å gi slavene tre fridager til en fest i ørkenen ble møtt med motstand. For Farao kunne dette vært en god anledning til å styrke sitt rykte som en rettferdig hersker – og gi arbeiderne en sårt tiltrengt pause for å komme til krefter igjen.

Fra Faraos perspektiv handlet det ikke bare om å opprettholde makten, men også om å sikre stabiliteten i imperiet. Hvis slavene plutselig fikk frihet, hvem skulle da utføre det harde arbeidet? Hvem skulle holde hjulene i gang? Farao så dette som en trussel mot hele samfunnsstrukturen, så reaksjonen hans var ikke bare et spørsmål om stahet, men også om pragmatisme. For ham var Moses og Aron ikke frigjørere, men snarere oppviglere som risikerte å skape kaos i en ellers velfungerende økonomi og et velfungerende arbeidsmarked.

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• 2 Mos 6,2–13
• 2 Mos 5,1–23
• Apg 17,16–23

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

2 Mos 6,2–13 | Jeg vil være deres Gud
Hvem er Gud egentlig? For Moses og israelittene er det ikke et abstrakt, teoretisk spørsmål om Guds natur, men et praktisk spørsmål om Guds pålitelighet. Når Moses sier at han representerer ham og er kommet for å hjelpe dem, kan de da stole på det? Svaret fra Gud er igjen at de skal forstå hvem han er, som han også sa ved den brennende busken (2 Mos 3,13–14). De skal bli kjent med ham som en nærværende og personlig Gud, som holder løftene sine, derfor sier han «jeg husker min pakt». Å kjenne Gud under hans «navn» (vers 3) handler heller ikke om hva man bokstavelig talt skal kalle Gud, om han bør kalles Jehova eller Yeshua eller Allah eller noe helt annet. Å vite Guds «navn» handler om å kjenne hans karakter og å være i et forhold med ham. Israelittene skulle altså få bli kjent med Guds makt og karakter på en måte som ikke var blitt åpenbart for forfedrene deres.

2 Mos 5,1–23 | Undertrykkerens strategi
Gud startet ikke med å sende de 10 plager, selv om han visste at det ville bli nødvendig snart. Men Gud gikk sakte frem. Moses og Aron kommer først til Farao med myk makt: En enkel søknad om noen dagers fri, slik at israelittene kan feire høytid for deres Gud. Det er foreløpig ikke snakk om permanent frihet. Farao reagerer likevel hardt, noe som understreker hva type hersker han er. Israelittenes antall er igjen det som gjør at han føler seg truet (som tidligere, 2 Mos 1,9.12). Han reagerer raskt:
(1) benekter Herrens eksistens og legitimitet
(2) stiller større krav som er umulige å oppfylle,
(3) kritiserer israelittene og angriper deres motiver («Late er dere»),
(4) distraherer israelittene fra planer og tanker om frihet og rettigheter, såkalt «løgnaktig snakk» (vers 9),
(5) planter fiendtlighet mot Moses og Aron (vers 20–21)

Apg 17,16–23 | For en ukjent Gud
For apostelen Paulus var det en kilde til enormt ubehag, da han i Aten så gudebilder i alle retninger. Hans offentlige reaksjon som misjonær var dog ikke avsky eller fordømmelse. I deres besettelse av å prøve å avbilde det guddommelige så han noe allmennmenneskelig. Alle søker Gud. Alle vet (kanskje?) innerst inne at han er der ute. Så når Paulus forkynner evangeliet om Gud som allmektig skaper over folkeslagene for Areopagos-rådet,
så vil han at de skal forstå han snakker om den Gud, som de egentlig vet eksisterer, men som de ikke kjenner. Han er den Gud, sier Paulus, som de ikke har gitt den anerkjennelse og tilbedelse han fullt fortjener.

TIL ETTERTANKE
Gud snakker til Moses om Abraham, Isak og Jakob og sier: «men under mitt navn HERREN var jeg ikke kjent for dem.» (2 Mos 6,3) I hvilken forstand er du selv kjent med hvem Gud er? Hva er dine personlige erfaringer med hvem Gud er?

Farao ønsket å utrydde tankene om frihet tidlig, før de kunne vokse og bli til noe mer ambisiøst. Diktatorer styrer på lignende måter i dag. Har du sett paralleller til faraos strategi i nyere tid? Ser du noen paralleller til hvordan ondskapens åndsmakter kanskje manipulerer med oss?

Moses virker motløs når han ber til Gud etter den første store avvisning fra farao (2 Mos 5,23). Men Herren hadde allerede gitt beskjed om dette i forkant. Han hadde fortalt at farao kom til å si nei først (2 Mos 3,19–20)! Hvorfor tok Moses det likevel så hardt? Kan det være nyttig å forberede seg mentalt på motgang, når man er på misjon for Gud?

Gud åpenbarer seg for israelittene og for Farao med makt og undere. På en mer diskré måte kom navnet hans til Aten. Har Gud endret brandet sitt? Hva tror du at Gud vil at mennesker skal vite om ham i byen din?

Refleksjonsspørsmål

Religion og arbeidsmarkedet
Historien om Farao og Moses blir ofte fortalt med klare helter og skurker. Men ser man på situasjonen slik den faktisk utspilte seg, var bildet langt mer sammensatt. For Moses, Aron og israelittene var det ikke en historie om seier og frelse fra begynnelsen av. Tvert imot var møtet med Farao en hard prøvelse, der konsekvensene ble verre enn forventet. Mange opplevde at Moses og Aron gjorde situasjonen deres enda vanskeligere, og det ble utfordrende å bevare troen på en større plan eller en lysere fremtid.

Slik sett er ikke situasjonen så ulik i dag. Vi lever i et samfunn der fokuset ofte er på det målbare: økonomi, arbeid og sosiale utfordringer. Kristendommen, derimot, taler om håp, en ny verden og en virkelighet som går utover det synlige og konkrete. Så hvorfor er tro i det hele tatt nødvendig? Og hvordan kan troen finne sin plass i en verden som ofte krever bevis og resultater? Moses og Aron møtte både en skeptisk befolkning, som slet med å opprettholde troen i møte med motstand og tvil, og en avvisende Farao: «Jeg kjenner ikke denne Gud». Når samfunnets realisme kolliderer med trosbudskapet, kan det være vanskelig å opprettholde entusiasmen. «Til en ukjent Gud», sa Paulus. Finnes det likhetstrekk mellom Faraos gudskunnskap, grekerne som Paulus arbeidet blant, og dagens mennesker som søker det gode liv uten å tro på Gud? Hva er utfordringene i dette? Hvor vanskelig er det for oss i dag å bevare troen på Gud når hverdagen er tung og man ikke kan se noen hjelp fra ham? Hva er årsakene til dette?