2. En utakknemlig oppgave

Tekstene

Noen ganger kan man ønske seg et arbeid som oppleves mer meningsfylt enn det man har, eller en stilling der man får større innflytelse enn i dag. Hva gjør man da? Kanskje søker man en ny jobb som gir flere utfordringer, mer makt eller større muligheter til å påvirke det som skjer. Andre ganger har man ikke tenkt tanken på å skifte arbeidsområde i det hele tatt, men så blir man kontaktet av en «rekrutteringskonsulent» som mener at egenskapene og erfaringene våre passer svært godt til en ny stilling.

Er det slik man blir kalt til å være profet? Når vi leser om de bibelske profetene, kan det for noen se ut som en drømmejobb, mens det for andre innebar et liv preget av utakknemlighet og store vanskeligheter.

Hva var det egentlig som gjorde at de mennene og kvinnene vi leser om, og som kom med Guds ofte upopulære budskap, fortsatte i oppgaven sin?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• 1 Kong 19,9-18
• Jes 6,1-13

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

1 Kong 19,9-18  |  Hvordan taler Gud
Fortellingen om Elia på Horeb markerer et veiskille i den store fortellingen. Det er siste gang at Gud viser sin makt for hele folket. Elia blir også svært deprimert etterpå for selv en slik enorm makt-demonstrasjon hadde ikke klart å omvende Jesabel. Med et par unntak, er det nå den stille stemmen – lyden av skjør stillhet som er Guds kommunikasjonsform.

Hvordan har du opplevd at en stille forsiktig indre prosess skaper sterkere resultater enn forsøk på ytre maktbruk og manipulasjon?

Elisja pløyer med 12 par okser. Det vitner om en stor rikdom. En okse da var nesten som en bil for oss. Hvorfor skulle Elisja forlate et behagelig rikmannsliv for å bli profet? Men slik er det når den stille stemmen virker. Vi vet aldri hva Gud har forberedt i et menneskets hjerte. Men Gud visste at Elisja var klar. Elisja dreper og brenner opp oksen og plogen han levde av og lager avskjedsfest for hele arbeidsstaben og så forlater han «alt» og følger Elisja inn i profetkallet.

Har du noen gang ”forlatt” noe i din vandring med Jesus?

Har du noen gang opplevd at Gud har talt til deg, og så blir det bekreftet av mennesker som kommer og sier det samme?

Jes 6,1-13  |  Renset fra forakt?
Idet han hører Serafenes rope Hellig, Hellig, Hellig, innser Jesaja at hans tale har vært uren. Hvordan kan han bli Guds talerør når «røret» er skittent?  Det er en bemerkelsesverdig dyp erkjennelse.  Paulus skulle senere skrive: «La ikke et eneste råttent ord komme over leppene» (Ef 4,29) og Jakob advarer de som vil tale for Gud om hvor vanskelig det er å styre tungen: «Strømmer vel friskt og bittert vann fra samme kilde?» (Jak 3,1-11)

Noen jødiske rabbier tar teksten lenger. De foreslår følgende tolkning: Hvordan kan Jesaja bli profet når han ser på folket han skal tjene som skittent, og dermed snakker nedsettende om Guds folk?

Forakt kan aldri være utgangspunktet for sann tjeneste. Det er denne synden Gud må sone og ta bort før han kan kalle ham til profet.

Står forakt fremdeles i veien når Guds folk skal kommunisere Guds vilje? (Matt 5,22 og 7,3)

Gloen fra den hellige ilden på alteret som brenner opp offeret der, har ikke en ødeleggende, men en rensende funksjon i møtet med Jesajas urenhet. I møte med Ild-symbolet i Bibelen må vi alltid spørre: Representerer den Guds hellighet, ødeleggelse eller renselse? Ofte er det alle tre. Ødeleggende elementer brennes bort og mennesker og samfunn renses.

Til ettertanke
Hvordan når Gud gjennom til deg?

Hvilke ulike kanaler har Guds ord inn i ditt liv?

Hvis Gud ønsket å endre noe i deg, hvordan skulle han best gå fram?

Er vi kalt til å tale for Gud? Kommer våre ord fra en ren kilde? Kommer de gjennom en ren kanal?

Hvordan kan vi i det hele tatt tørre å snakke om Gud? Vi synder jo alle ”med tungen”. Ingen av oss har alltid rene motiver?

Er det ting du har sagt og tenkt om Gud tidligere som du ikke lenger mener?

Er det ting du sier og tenker om Gud i dag som kan være feil?

Refleksjonsspørsmål

Er nidkjærhet nok?

Hvilke karaktertrekk kan vi lese ut av den tiden da Elia ble kalt som profet? Elia hadde nettopp stått i sentrum for en hendelse som mange gutter sikkert kunne kjenne seg igjen i: å være den sterke som vinner kampen og får rett. Det var en kamp der overnaturlige krefter var på hans side.

Etterpå møter vi en mer sårbar Elia. Kanskje var det noe i bakgrunnen hans som påvirket måten han reagerte på overfor Jesabel? Elia var oppriktig nidkjær, og Gud ønsket å bruke ham. Hvordan er det med oss? Er nidkjærhet i seg selv nok til at vi blir tatt i bruk som Guds talerør? Hvilke farer ligger det i å framstå som en folkeforfører, og hvilke eksempler har vi på at dette kan utvikle seg i gal retning?

Send heller en annen

Når det lyder en oppfordring til handling i kirken eller i organisasjoner, velger vi ofte å se en annen vei for å unngå selv å bli valgt. Mange trives best i det stille, der man ikke risikerer å måtte stå til ansvar. For mange er den umiddelbare tanken at andre er bedre egnet til oppgaven.

Jesaja ble kalt av Gud i et overnaturlig møte, og han svarte med å peke på sin egen utilstrekkelighet og med et tydelig ønske om å slippe. Budskapet han skulle bringe videre, var langt fra populært.

Hvilke andre profeter og Guds sendebud kan vi nevne som reagerte med den samme tilbakeholdenheten når det gjaldt egne evner? Hvor går grensen mellom falsk ydmykhet og ambisjon når vi blir spurt om å ta ansvar? Har Gud bare bruk for talerør som forkynner ulykke og vanskelige tider? Finnes det ikke også en verdi i å være Guds sendebud for gode nyheter?