Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Bibelen begynner sin fortelling med at det Gud så, var kaldt og øde. Livet slik vi kjenner det, hadde ikke blitt til.

Ved Guds ord fikk alt vi ser – inkludert oss selv – liv. Uansett hva du mener om skapelsesberetningen, peker Bibelen på «Gud» som skaperen av alt som eksisterer. Denne intelligente og personlige «Gud» er utgangspunktet og fundamentet vi kan bygge livets opprinnelse på. På den måten er det et mer logisk utgangspunkt enn «ingenting».

Den bibelske fortellingen nøyer seg ikke med å konstatere at «Gud» er opphavet til alt. I stedet forteller den om en personlig og kjærlig Gud som er dypt engasjert i å redde bitene av sitt ødelagte skaperverk. Det er denne Gud som elsker sine skapninger som er grunnlaget for den personlige troen som kristen.

Denne uken skal vi snakke om en verden i bevegelse, der troen på en skaper som bryr seg om livet mitt står i sentrum.

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende)

1 Mos 1,9-15

Joh 1,1-18

Luk 15,11-24

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en
som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

1 Mos 3,9-15   |  Gud har hatt en plan

Det første Gud spurte om da mennesket syndet var ”hvor er du?” Guds reaksjon var å lete. Synd innebærer alltid et element av at vi har rotet oss bort – har mistet veien. Da Gud hadde funnet Adam, kom han ikke med anklager, spørsmål til ettertanke. Adam skylder på Eva som gav han og på Gud som gav Eva. Ultimativt mener Adam at Gud har skylden.

Ulike bibelforskere har vektlagt konsekvensene av synden, som enten deskriptive (Guds forutsigelse av hva han vet vil skje), eller preskriptive (Gud bestemmer og tildeler konsekvensen). Løftet i v.15 kalles protevangeliet. Her loves det seier over slangen og hans ætt, ved kvinnens ætt, som her viser til Messias (se Gal 3,16).

Resultatet av synd ble at verden ble fylt av «forbannelse» i stedet for velsignelse som Gud hadde tenkt (Se 1 Mos 1,22; 1,28; 2,3).

Joh 1,1-18  |  Alt startet med ”Gud”

”Ordet” i denne teksten viser til Jesus. Johannes bruker det greske ordet logos, som i gresk filosofi betegnet selve rasjonaliteten, som hele kosmos var tuftet på. Ifølge Johannes representerte Jesus grunnlaget for kosmos. Han var selve livsprinsippet. Han kom til verden, og «tok bolig iblant oss». Uttrykket er oversatt fra det greske ordet skenoo, som betyr å sette opp et telt. Det henspiller til tabernakelet i GT. Ifølge denne teksten kom det noe nytt med Jesus. nåde og sannhet, som ikke hadde vært der før.

Luk 15,11-24  |  Guds initiativ for ikke-troende

Fortellingen om den bortkomne sønnen er en av tre fortellinger i Luk 15, hvor noe blir borte, men funnet igjen. Frelse er blant andre ting å være mistet, men bli funnet igjen. De to sønnen representerer mest sannsynlig de lovlydige jødene (den hjemmeværende sønnen) og de som ifølge «de lovlydige», levde et liv i synd (den bortkomne sønnen). Faren i fortellingen om den bortkomne sønnen, kvinnen som fant igjen mynten, og gjeteren som fant igjen sauen, har det til felles at det blir glede når det/de mistede blir funnet igjen. Det burde Jesu tilskuere også føle når han «finner igjen» folk som har vært på vidvanke.

Ettertanke

Hvordan kan du og den menigheten du tilhører være et redskap for velsignelse i det nærmiljøet du bor?

Johannes forteller at når Gud kom til oss, teltet han blant oss. Hva har det å si for hvordan vi forstår misjon?

Hvordan kan man balansere det å stå for noe og det å inkludere vidt som menighet?

Refleksjonsspørsmål

En begrunnet plattform

Johannesevangeliet begynner med en poetisk beskrivelse av hvordan verden ble til og grunnlaget som hele skaperverket bygger på. Evolusjonsteorien handler om hvordan livet har utviklet seg. Men om man spør hva som skapte materien og hvordan livet startet er svaret ofte «ingenting» eller «det vet man ikke». Og det er her den troende kristne kan si at dette «ingenting» eller denne «første bevegelsen» var «Gud», uansett hvordan man definerer «Gud». Den bibelske fortellingen er derfor en forsvarlig plattform å bygge troen på livets opprinnelse på.

Er det vitenskapelig å opprettholde troen på en Gud som skapte alt? Er det «å tro på fantasi» eller «å holde seg til vitenskapelige fakta»? Hvorfor tror du Johannesevangeliet starter med å nevne «ordet» og «begynnelsen»?

Den personlige Gud

Den «personlige Gud» her betyr ikke at vi alle har en «lommegud», men en Gud som aktivt oppsøker mennesker og har en brennende kjærlighet til selv det mest ødelagte liv. Guds oppgave ser ut til å være å oppsøke og finne alt som er skapt i hans bilde, selv om mennesket verken hører eller ser eller har noen interesse av å bli oppsøkt.

Hvordan påvirker det oss at den Gud vi tilber, strekker ut hånden til dem som mange tror er utenfor pedagogisk rekkevidde? Er vårt syn på andre farget av at vi foretrekker å tenke at «Gud er på min side» og at min tro på ham vil gjøre hans interesse for meg større enn for dem som er lenger unna?