10. Er det relevant for meg?

Tekstene

Hvis du skulle velge en person til å representere deg på et møte du ikke kunne delta på, hvilke kriterier ville du da bruke? En du kunne stole på? En som kjente synspunktene dine og ville presentere dem på en oppriktig måte? Eller en som hadde sterke egne meninger og ville presentere dem sammen med – eller i stedet for – dine?

Hva skjer dersom stedfortrederen din ikke gir videre det riktige budskapet eller et riktig bilde av deg? Hva betyr det for deg?

Gud ønsker å komme i kontakt med mennesker, men kan ikke møte oss direkte slik han møtte Adam og Eva. I stedet taler han til oss gjennom representanter: dels dem som ble utvalgt til å skrive Bibelens bøker, og dels profeter, dommere, lærere, apostler, disipler og andre religiøse veiledere.

Men er disse menneskenes budskap og bilde av Gud alltid riktig? Hvordan kan vi vite om de taler på Guds vegne eller på egne vegne?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Heb 4,12
• 2 Mos 4,10-16
• Matt 21,23-27
• Matt 7,28-29

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Heb 4,12  |  Det levende Ordet
I folkelig kristentro likestilles «Guds ord» nesten utelukkende med den trykte teksten i Bibelen. I hebreerbrevet refererer uttrykket til mer. Det refererer til Guds aktive, skapende og dømmende røst gjennom historien. Siden kapittel 1 slår fast at Gud nå har talt til oss gjennom Sønnen, er Guds ord uløselig knyttet til personen Jesus Kristus. Når du leser eller hører ordet, møter du ikke bare livløse bokstaver eller historiske doktriner. Du møter en person – den levende Gud som kommuniserer med deg i dag.

«Tveegget sverd». Det som beskrives her er ikke et sverd som kutter av lemmer i krig (ødeleggelse), men snarere en medisinsk skalpell som skjærer presist for å avdekke skjult sykdom. Teksten inviterer oss til å sitte stille under Guds kirurgiske inngrep, slik at det destruktive i oss kan skjæres bort, og det «sunne vevet» kan vokse.

2 Mos 4, 10-16 |  Menneskets utilstrekkelighet og Guds nåde
Moses tenkte at Gud ikke kunne bruke han, men Gud nærmest pusher han inn i rollen likevel.

«Jeg har aldri vært noen ordets mann». Dette kan enten referere til en talefeil, f.eks. stamming, eller til at han ikke følte seg sofistikert nok til å tale til Farao og hans stab.

«Send heller en annen». Det er lett å relatere til Moses’ vegring. Gud trekker likevel ikke kallet sitt i denne fortellingen. Han sender en medhjelper til Moses, Aron.

Jesus sendte også ut sine disipler to og to (Matt 10; Luk 9)

Matt 21, 23-27 |  Jesu fullmakt
Teksten handler om mer enn en historisk krangel mellom Jesus og de religiøse lederne. Teksten utfordrer oss på hvem som har definisjons-makten i livet vårt, og hvordan vi møter sannheter som utfordrer våre egne privilegier. I dagens kultur er det ofte det autonome «jeg-et», markedskreftene eller sosiale normer som har den reelle fullmakten over livene våre. Teksten utfordrer oss til å spørre: Har Jesus reell fullmakt til å korrigere mine verdier, eller vil jeg bare ha ham som en inspirasjonskilde på mine egne premisser?

Matt 7, 28-29|  Slått av undering
Da Jesus hadde avsluttet bergprekenen sin, var «folk slått av undering over hans lære». Hvorfor? Fordi «han lærte dem med myndighet og ikke som deres skriftlærde» (v.29). De skriftlærde (teologene og juristene) siterte alltid eldre autoriteter. Deres undervisning bygde på tradisjonen: «Rabbi X sier i navnet til Rabbi Y, som hørte fra Rabbi Z, at…». Deres autoritet lå i trofastheten mot tradisjonen og deres formelle utdannelse. Jesus siterer ikke andre rabbinere. Han talte direkte på vegne av Gud, og til og med over den etablerte lovforståelsen.

Til ettertanke
Hva kvalifiserer noen til å være en autoritet i våre dager?

Har du noen ganger følt som Moses? Hvorfor?

Mange i den vestlige verden ser ikke på Bibelen som en autoritet. Overfor dem må Bibelen først kvalifiseres som en autoritet. Hva er det med Bibelen, tenker du, som gjør at den kvalifiserer?

Refleksjonsspørsmål

Autoritet

I dag er vi langt mindre autoritetstro enn for 50 år siden. Vi mener gjerne at vi selv vet best hva som er godt for oss. Vi er vår egen autoritet, og andre skal ikke stå i veien for oss. Samtidig finnes det lover og regler i samfunnet som vi må følge av hensyn til andre mennesker.

Bibelen omtaler Gud og Guds ord som autoriteter i livet vårt. Gud er både rettferdig og kjærlig, og hans lov er kjærlighetens lov. Hvordan forholder vi oss i dag til spørsmålet om Gud har autoritet eller ikke? Og hvordan ser vi på autoriteten til prester og andre religiøse ledere? Skal vi følge kirkens ledere, eller skal vi stole på vår egen tolkning?

Hvordan henger autoritet og makt sammen, og hvordan forholder vi oss til dette i dag sammenlignet med det som var vanlig for 100 år siden? Er det nødvendigvis en negativ utvikling at unge mennesker mister respekten for autoriteter, og hvordan kan dette påvirke synet på Gud?

Er det relevant for meg?

Vi møter ikke umiddelbart noen profeter i dag, og Bibelen er jo en gammel bok. Er profetene derfor fortsatt relevante for oss?

Kjærlighet og relasjoner er fortsatt like aktuelt, og verken vi eller relasjonene våre er alltid så kjærlige og rettferdige som vi skulle ønske. Hvem eller hva kan hjelpe oss når det knaker i relasjonene våre? Selv vitenskapen kan ikke avgjøre moralske og etiske spørsmål for oss.

Men er ikke de menneskene rundt oss som sier ting som de er, også når det gjør vondt, som hjelper oss til å rette opp feilene våre, og som elsker og tilgir oss, på en måte Guds medarbeidere – selv om de ikke er profeter?

Hva er forskjellen på å være profet og å være en Guds medarbeider? Hvordan kan vi selv bidra til å fremme rettferdighet og kjærlighet i verden på en måte som er i harmoni med Bibelen?