Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Når vi reiser på ferie, er det ofte for å komme bort fra hverdagens kjas og mas. På ferie kan vi slappe av, nyte god mat og pleie våre relasjoner samtidig som vi opplever spennende steder. Uansett om hverdagen hjemme er hektisk eller ikke, kan en ferie være et sårt tiltrengt avbrekk som gir deg ny energi.

Bibelen handler om at Gud vil oss det beste. Da Gud skapte verden, besto ikke dagen av de vanskelighetene som synden førte med seg. Det var ikke meningen at mennesket skulle «spise sitt brød i sitt ansikts sved». Gud hadde åpenbart andre planer.

Denne visjonen for mennesket kom til uttrykk for Israel, som ble ført ut av Egypt. Men de forsto ikke Guds plan. Å komme til et sted der de kunne hvile og leve godt, var vanskelig for dem å se etter å ha levd så lenge i slaveri i Egypt. Paulus tar opp denne tanken når han taler til kristne.

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• 4 Mos 14,1-35
• 1 Kor 10,1-13
• Hebr 3,7-19

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

4 Mosebok 14

Etter å ha utforsket Kanaan konkluderer Israelittene at dette er håpløst. De har ikke en sjanse. De går i opprør, ønsker seg nye ledere, vil reise tilbake til Egypt og steine Moses og Aron. Gud virker til å ha fått nok og foreslår å drepe folket og begynne på nytt med Moses. Moses går i forbønn for dem og refererer til en kjent beskrivelse av hvordan Gud er (vers 18) – ikke minst hans miskunnhet, som er det hebraiske ord, «hesed». «Hesed» er ikke et enkelt ord å oversette, men handler om Guds trofaste kjærlighet i pakten og at han alltid holder alt han har lovet. Han har lovet å føre Israel inn i landet som flyter med melk og honning. Moses minner i denne fortellingen Gud på at hvis han virkelig er den som han har sagt han er, så vil han også holde det.

1 Korinterbrev 10,1-13

Den kristne menighet og Israel i ørkenen har mye til felles. Om Israel står det at «Herren gikk foran dem, om dagen i en skysøyle for å vise dem veien, om natten i en ildsøyle for å lyse for dem.» (2 Mos 13,21) De ble «døpt» til Moses, da de gikk gjennom Sivsjøen og unnslapp Faraos hær (2 Mos 14,29-31). Israel fikk vann fra en klippe (2 Mos 17,6), men Paulus sier at «de drakk av den åndelige klippe» og sier eksplisitt at han mener «Kristus». Hans poeng er at menigheten står i samme situasjon som menigheten i ørkenen. Paulus leser historiene som advarsler til alle oss, som lever i «de siste tider» (vers 6 og 11) – en tid som inkluderer Paulus selv. (Hvor mye mer må det da ikke gjelde oss i 2025?) Gud dømte israelittene i ørkenen, når de gjorde ondt og dyrket avguder og ble utilfredse. Paulus argumenterer for at Gud kan og vil gjøre det samme i den kristne menigheten. Guds straffedommer truer i denne teksten. Den troende «må passe seg»!

Hebreerne 3,1—4,13

Som Paulus bruker også forfatteren av Hebreerbrevet historien om fedrene i ørkenen som «advarende eksempler». Det er en klar kontinuitet mellom det gamle Israel, som var i ørkenen, og den kristne menighet i dag. Det er det samme «hus» det er snakk om (vers 1-6). Moses var en god tjener i huset, men Kristus har autoritet over huset som sønn av den, som har bygget det. For Paulus var det både vanlig å snakke om menigheten som en husholdning (med en familie) og som et tempel, og forfatteren av Hebreerbrevet bruker her de samme bildene.

Som kristne kan vi av og til snakke om å «komme til himmelen». I Det nye testamente snakkes det om «håpet om herligheten» (Kol 1,27) og Guds rikes komme (2 Tim 4,1). I Hebreerbrevet kapittel 4 er endemålet omtalt som «hvilen» (vers 3, 5, 8 og 11) og spesifikt «sabbatshvilen» (vers 9). Dette forteller oss noe om forfatterens syn på sabbaten. Når personen feiret sabbat, så var det i glad forventning om fremtidens fullkomne sabbatshvile.

Et hovedpoeng i Hebreerne er at hva Jesus har gjort og nå gjør i himmelriket på alle måter er bedre enn noe, som har blitt gjort tidligere i Israel. Så israelittene kom inn i landet, men de kom ikke inn til hvilen. Argumentet i Heb 4,7-9 kan være vanskelig å følge for moderne bibeltolkere, fordi forfatteren synes at bruke Davids ord på en spesiell måte. Det blir sagt at David omtalte «en annen dag» i Salmenes Bok. Derfor kan det ikke ha vært den dagen, den gang israelittene kom inn i landet. Det må gjelde den endelige sabbatshvilen. Derfor må alle hjerter omvende seg «i dag», altså nå.

Til ettertanke

Historiene om israelittene i ørkenen kan brukes som «advarende eksempler». Er det andre måter de kan brukes på? Hvordan kan de ellers tolkes?

Paulus sier at Jesus var klippen israelittene drakk fra. Tror du at forfatterne av Mosebøkene hadde  vært enige med ham i det – at det var det de mente? Kan det på en måte være sant uansett? Hvor frie er vi som kristne til å tolke Det gamle testamente i lyset av Jesus og den større frelsesplanen?

Refleksjonsspørsmål

Skaperverkets hvile
I 1. Mosebok kan vi lese at Gud hvilte etter hver skapelsesdag og til slutt skapte en hel dag til hvile. Denne hvilen er ikke et resultat av tretthet, men en mulighet til indre ro, refleksjon og glede over skaperverket. Paulus tar opp denne tanken i forbindelse med Israels reise gjennom ørkenen. Hva forventet Israel da de ble ledet inn i ørkenen? Hvorfor kunne de ikke se forbi utfordringene og lengtet tilbake til det kjente? Det får oss til å tenke på hvordan vi selv reagerer når vi beveger oss utenfor komfortsonen vår.

Gjenskapelsens hvile
For Paulus er det kristne livet en reise fylt av takknemlighet, glede og hvile i troen på det Jesus har gjort for oss alle. Han oppfordrer oss til å lære av Israels klager i ørkenen, slik at vi bedre kan forstå den rikdommen som ligger i troen på Kristus.

Når vi tenker på en ny verden, kan det inspirere til både håp og ettertanke. Men hvordan deler vi denne visjonen med dem som, i likhet med Paulus’ samtid, synes det overnaturlige er vanskelig å forstå? Det handler om å kommunisere med empati og respekt, og vise hvordan troen kan gi mening og verdi i hverdagen.

Å forherde hjertet betyr å stenge av for troens innflytelse og de mulighetene den gir. Det er en tilstand der man velger å ignorere eller avvise den kjærligheten og nåden som tilbys. Hva forteller Israels eksempel deg om hvor viktig det er å være åpen og mottakelig for troens budskap? Hvorfor bør du gjøre dette?