6. Formidlingsmetoder

Tekstene

Spør ChatGPT eller en lignende tjeneste om å skrive en tekst for deg. Det første du gjerne blir spurt om, er hva du ønsker å formidle. Er det en CV? En tale? En sang? En rapport? En fortelling?

Man kan formidle på mange ulike måter, og Bibelen består også av mange forskjellige litterære former. En bok kan være én sammenhengende fortelling, eller den kan bestå av flere tekster om et viktig tema. Det kan være brev som er skrevet, opptegnelser over store bedrifter og kongers handlinger, eller gåtefulle skrifter fulle av symboler og overnaturlige hendelser.

Når vi leser historiske tekster som beskriver vikingtiden eller andre store begivenheter, vet vi at historien ofte er farget av den som skriver, eller av den som har bestilt teksten. Akkurat som i dag må vi bruke vår kritiske sans og spørre: Med hvilken hensikt er dette skrevet, og hvordan kan framstillingen avvike fra hvordan det faktisk var?

Gjelder dette også for Bibelen?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• 2 Kong 2,19–25
• 4 Mos 22,20–35
• Høj 2,1–5
• Luk 13,18–21

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

2 Kong 2,19–25  |  Tvetydig med vilje?
Disse to fortellingene viser to ulike måter å ta imot Herrens profet på. Mennene i Jeriko anerkjente Elisja og hans profetiske tjeneste (jf. «herre», v. 19), og ble velsignet. Småguttene, eller unge menn (det hebraiske ordet nĕ‘ārîm oversettes andre steder med ungdommer eller unge menn) kom fra Betel. I stedet for å anerkjenne Elisja, hånet de ham for å ha lite hår – kanskje han var skallet? – i motsetning til Elia som hadde mye hår (2 Kong 1,8). Bak ordene «Kom deg vekk» ligger det hebraiske ordet for «å gå opp», det samme som brukes om Elia som fór opp til himmelen i en storm (2,11). Flokken med smågutter/ungdommer/unge menn håner Elisja, og sier: «Gå opp og forsvinn, som Elia, din flintskalle! Vi vil ikke ha noe å gjøre med deg!»

Teksten er ikke bare tvetydig når det gjelder alder, men også hva som skjedde med dem som hånte Elisja. Det hebraiske verbet (fra bāqaʿ, «rive opp/flerre») betyr ikke i seg selv at de ble drept. «Rev i hjel» er oversetternes tolkning.

4 Mos 22,20–35  |  Det snakkende eselet
Dette er en av Bibelens underlige fortellinger. Ikke bare er det et snakkende esel, men Bileam svarer! Noen leser fortellingen som en mirakelfortelling som viser hva Gud med sin allmakt kan gjøre. Andre leser den ikke bokstavelig, men som en ironisk fortelling om hvor tåpelig det er å gjøre opprør mot Gud.

Høys 2,1–5  |  Som flammende ild, en HERRENS brann (jf. 8,6)
Høysangen er en av mange poetiske tekster i Bibelen. Poesi bruker metaforer (bilder) som vekker følelser og hjelper tilhøreren/leseren til å forstå ikke bare med hodet, men også med hjertet. Høysangen er en slags musikal der Hun og Han synger om sin kjærlighet til hverandre – med alt det et forhold mellom to som er glad i hverandre fører med seg.

Luk 13,18–21  |  Hva skal jeg sammenligne det med?
Jesus fortalte omtrent 40 lignelser. Antallet avhenger av hvordan man definerer en lignelse. En lignelse er en fortelling med elementer fra hverdagslivet som brukes for å fortelle en større sannhet om hvem Gud er, vårt forhold til Ham, hva Han gjør for oss og menneskers respons.

Til ettertanke
Kan det hende at fortellingen i 2 Kong 2,19–25 er tvetydig med vilje for å utfordre oss til å tenke igjennom konsekvensene ved å avvise Guds profeter?

I Det nye testamentet er det en fortelling om Johannes og Jakob, tordensønnene (Mark 3,17), som ville la ild fra himmelen falle over en samaritansk landsby som ikke ville ta imot Jesus – de hadde lært fra 2 Kong 1,10 og 2,23–25 hvordan det skulle gjøres. Men Jesus «talte strengt til dem» (Luk 9,55a). Noen yngre greske håndskrifter legger til setningene: «Dere vet ikke hva slags ånd dere er av. For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse» (9,55b–56a).

På hvilken måte kan Jesusfortellingen hjelpe oss til å forstå Det gamle testamentes (GT) vanskelige fortellinger? Synes du det er en god måte å lese GT på? Hvorfor, hvorfor ikke?

Hva synes du om å lese fortellingen om Bileam og eselet som en ironisk fortelling, fortalt for å få tilhøreren til å humre av det ironiske i fortellingen, samtidig som man tenker over eget gudsforhold? Er det noen svakheter i en slik lesemåte?

Både jødiske og kristne lesere har gjennom historien tenkt at Høysangen var for «kroppslig» og lest den som en allegori – Han er Herren/Kristus og Hun er Israel/menigheten. Hva går tapt om man overser, eller til og med benekter, en bibelteksts litterære sjanger?

Hvilke av Jesu lignelser har gjort mest inntrykk på deg? Hvorfor?

Refleksjonsspørsmål

Hva kan vi si om tekstene?

Les denne gangen fokustekstene som eksempler på ulike litterære former. De kan minne om nedskrevne vandrehistorier, syner, dikt, sanger, poesi, historiske opptegnelser eller lignelser, slik Jesus fortalte dem.

Er det en styrke ved det bibelske budskapet at det rommer så mange forskjeller, eller peker det snarere på at det ikke lå noen større plan bak Bibelen? Hvordan kan Bibelen fortsatt tale til mennesker på svært ulike måter, slik den er skrevet? Hvordan kan vi forstå det som er vanskelig, og som tydelig hører hjemme i en fremmed kultur?

Hvis vi mener at Bibelen er Guds tale til oss, hvordan kan vi da tillate oss å være kritiske og overveie hvilke motiver forfatterne kan ha hatt for framstillingen sin? Blir budskapet fattigere dersom vi erkjenner at det var ufullkomne mennesker som skrev ned Guds ord?

Hvor bokstavelig skal vi lese Bibelen?

Selv om vi kan være enige om at Bibelen er inspirert av Gud, hva mener vi helt konkret med det? Betyr det at hvert eneste ord er direkte bestemt av Gud?

Hvordan skal vi forstå at det i enkelte av Bibelens tekster brukes ord på grunnspråket som kan ha flere ulike betydninger, avhengig av sammenhengen? Til slutt er det jo en redaktør eller oversetter som må velge hvilken betydning ordet skal få.

Kan Guds tanke fortsatt bevares selv om mennesker har arbeidet med teksten? Dødehavsrullene og andre arkeologiske funn har faktisk bekreftet at Bibelen bare har endret seg ganske lite gjennom århundrene. Hva gjør det med din tro på at Bibelen er Guds ord til oss?