Tekstene

Løsningen på «alt» (please les dette først)

Dette kvartalet ser på HVORDAN  Det nye testamentet bruker Det gamle testamentet. Her er noen måter det skjer på: (1) Oppfyllelse av profetier – Å vise hvordan Jesus oppfyller direkte profetier. (2) Typologi: Personer eller hendelser i GT blir forbilder for Jesus (3) Direkte sitater brukes som bevis i teologiske argumenter (4) Allusjoner og ekko. Tilhørere som kjenner GT hører en større dybde i forkynnelsen, når de gamle tekstene får danne bakteppe.  (5) Polemiske kontraster: Ofte er hensikten med allusjoner, sitater og ekko å vise kontraster mellom tidligere og nå, og hvordan Jesus overgår GT.  (6) Etisk anvendelse: for eksempel når personers valg i GT blir fremhevet som moralske forbilder eller som det motsatte. (7) Illustrasjoner og analogier: Dette kan vi kalle «typologi light»: Historier fra GT brukes for å forklare og belyse teologiske prinsipper. (8) Apokalyptiske bilder: GTs profetiske bilder brukes i NTs endetidsforkynnelse, for eksempel når Åpenbaringen gjenbruker bilder fra Daniels bok eller når Jesus og Peter bruker Flommen- og Sodoma-fortellingene. (9) Liturgisk bruk: Fraser fra salmer, profetier og andre GT-tekster anvendes i tilbedelsestekster for eksempel i Hebreerbrevet og hos Paulus.  Alle disse måtene (1) – (9) brukes til (10) en kristologisk lesning av GT – der alt i GT peker mot den større og bedre virkeligheten i Kristus. Det er altså ikke bare direkte profetier som oppfylles i Jesus. Også bibelfortellinger, salmer, ritualer – det meste faktisk – «oppfylles» på en eller annen måte i Jesus. Om man ikke vet hvor variert NT bruker GT kan det lett virke som NT tar GT tekster ut av sammenhengen sin når det snakker om «oppfyllelse». Bibelsamtalene har denne gangen to bruksområder. Man kan som vanlig lese tekstene og se etter overlapp og relevans for vår tid. ELLER man kan se og diskutere hvordan nytestament-tekstene som er angitt bruker gammeltestmenttekstene som er angitt. Gjør man det siste kan det være lurt å komme tilbake til denne innledningen av og til.

Introduksjon til dagens tekster

Livet er ikke alltid som matematikk, hvor 2+2=4. Det er fylt av motstridende hendelser, symboler som påvirker oss, og symbolske handlinger som forteller om noe større. Bibelen er også full av symboler og bilder som hjelper leseren til å huske og forstå de sannhetene den formidler.

Symboler kan ha flere betydninger og trenger ikke bare én tolkning. Det kan derfor være utfordrende å forstå bilder og symboler fra en fjern fortid, der forholdene det refereres til ikke lenger eksisterer. For å forstå den bibelske fortellingen kan det være nyttig å kjenne bakgrunnen for symbolene og bildene.

Mange bilder i Det nye testamentet har sine røtter i Det gamle testamentet. Derfor kan det være en fordel å sammenligne begge for å få en dypere forståelse.

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

1 Mos 3,17-24

Rom 5,12-21

Hebr 2 (og Salme 8)

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

➼  1 Mos 3:17-24   |  Forbannelsen
Jorden ble forbannet på grunn av «Adam 1».  Menneskets herredømme over jorden skal møte motstand – nesten som en speiling av hvordan Guds påbud møtte motstand i Adam og Eva. Det vil bli et strev bare å overleve. En kamp som dessuten alltid tapes for til slutt kommer døden til alle.  Det er kanskje den tristeste teksten i hele bibelen.

Teksten reiser store og dype spørsmål om Gud. Kom dette overraskende på Gud? Var det uforutsett at prosjektet jorden skulle spore av allerede fra starten? Hvor store tap hadde Gud kalkulert med at han kunne lide? Vil han greie å gjenopprette skaden og helbrede verden? Da Gud kjærlig bøyde seg ned for å blåse liv i det første mennesket, hvor mange av sine barn hadde han kalkulert inn at det var greit å miste til den andre siden uten at prosjektet ikke kunne kalles et nederlag? 10 %, 50% 80 %?  Hvor mange av dine barn kan du miste og tenke at det er greit?

Eller har Gud en plan om helbredelse og gjenopprettelse av alt?

➼  Rom 5,12-21 – Typologi i praksis
«Adam er her et motstykke til ham som skulle komme» (v 14). Ordet for «motstykke» er på gresk «typos». En av måtene Det nye testamentet bruker det gamle på er gjennom begrepene «typos» og «antitypos» – på norsk «type» og «antitype»:  1) Et eller annet i GT (en type) brukes om et bilde på noe i NT (antitype).
Dette fordi 2) noe viktig i GT-bildet likner og korresponderer med noe i NT-virkeligheten. Hensikten er å vise hvordan 3) NT-virkeligheten overgår GT-bildet.

Så vi må spørre: 1) HVA er i denne teksten brukes som et bilde på Jesus? Jo, Adams livsvalg og død. 2) Hva i all verden er det i Adams livsvalg og død som likner på eller korresponderer med Jesu frelsesverk? Jo, at ETT menneskets livsvalg og død gav konsekvenser for HELE menneskeheten.  3) Hvordan overgår nåden i Jesu liv, død og oppstandelse Adamhistorien ifølge denne teksten?  Det håper vi virkelig dere vil bruke tid på å utforske under bibelsamtalen!

➼ Hebr 2 | Salme 8 som profeti om Jesu lidelser
Hebreerne 2 tar utgangspunkt i salme 8. Den Hebraiske versjonen av Salme 8 feirer hvordan Adam («mennesket») i skapelsen ble kronet med herlighet og ære for å herske over Guds enestående skaperverk. Bare litt under Gud selv.

I noen Jødiske bibelkommentarer på syndefallet,  var mennesket først satt over englene, men Satan ble sjalu pga. dette og lokket menneskene i synd slik at de mistet både herligheten og herredømmet over skaperverket. Men en dag skulle herligheten gjenopprettes.

Hebreerbrevet benytter seg av at den greske versjonen av salme 8 sier «lavere enn englene» samt bruker ordet «menneskesønnen» som Jesus bruker om seg selv i Evangeliene. Hebr 2 tolker faktisk salme 8 som en profeti om Messias som forklarer hvorfor han måtte lide og dø på veien mot universets trone. Som «menneskesønn» delte han vår herlighetsløse og dødsdømte skjebne, men så beseiret han døden og satan og med sin himmelfart løftet han HELE MENNESKEHETEN opp til den herligheten vi var skapt til å ha. «Gud ville føre mange barn til herlighet» (v.10) og når Jesus trer fram for Gud er det på vegne av alle menneskene: «Se jeg, og barna Gud har gitt meg».

Til ettertanke
– Gir Hebr 2 deg lyst til å feire Kristi himmelfartsdag i år?
– Hvordan skal vi forstå ”alt”, ”alle”, ”alle ting” og ”ennå ikke” i Hebreerne 2,8-10?
– Ser du Adam-typologi i Hebreerbrevet kapittel 2 som er samenlignbart med Rom 5 ovenfor?

Refleksjonsspørsmål

Adam x 2
Beskrivelsen av mennesket i Edens hage er både poetisk og tankevekkende. Her ser vi en Gud som skaper noe fullkomment, men som likevel velger å la det gå sine egne veier. Adam ble skapt av jord og Guds livsånd – en kombinasjon som skapte liv i både Adam og Eva, våre første foreldre.

Menneskets avvisning av Gud kan virke som et resultat av bedrag snarere enn en bevisst beslutning. Resultatet var at «gudsdelen» ble noe betinget i mennesket, og kroppen ville bli «jord» ble igjen. Uten Guds livsånd er vi bare kjemi.

I Det nye testamentet blir Adam et symbol på det jordiske, mens Jesus representerer det himmelske. Paulus beskriver hvordan Jesus, både menneske og Gud, ikke lot seg forføre av «slangen» og dermed bevarte det «livet» som Adam mistet. Jesus blir dermed alle troendes «stamfar», og hans seier over det onde kan nå deles med alle som ønsker evig liv, slik det opprinnelig var tiltenkt Adam.

Forståelsen av synden, Adam, det jordiske og det himmelske blir tydeligere når vi fordyper oss i både skapelsesberetningen og Paulus’ tolkninger. Men hva betyr det for oss i dag? Kan symbolikken med den første og den andre Adam gi oss visshet, trygghet og håp for fremtiden? Dette er spørsmål som inviterer til refleksjon og dypere forståelse.