3. Fra pluss til minus

Tekstene

Vi ser ofte mennesker på en scene eller i en film i en glanspolert situasjon der alt ser fantastisk ut. Samtidig er vi flinke til å spørre: «Hva skjuler seg bak fasaden?»

De bibelske profetene og sendebudene sto ofte fram med stor iver og med overnaturlige tegn på sin forbindelse til Gud. Men hvordan så hverdagen deres ut? Var humøret alltid på topp? Slapp Guds menn og kvinner virkelig unna de dårlige dagene som vi andre kjenner så godt?

For dem som møtte de bibelske profetene i virkeligheten, var det nok vanskeligere å skjelne enn for oss som bare leser om dem. Det fantes jo også mange falske profeter. Men er det slik vi skiller mellom ekte og falske: at de som kommer med dårlige nyheter, er fra Gud, mens de som taler mer optimistisk, er falske profeter? Er Guds budskap bare advarsler som skal skremme oss til handling, eller rommer de også noe positivt? Hvordan kan vi i dag avgjøre om det vi hører, er Guds stemme til oss?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• 2 Mos 17,1-7
• Jon 4,1-4
• Jer 14,11-16

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

2 Mos 17,1-7  |  Med et nødskrik.
Hebraisken bak «ropte» kan også bety «nødskrik», «rop om hjelp», eller vise til desperasjon under press. «Moses ropte desperat til Herren».  Ordet for «snart» inneholder tanken om at «Hallo, nå haster det å få svar  – det er like før de steiner meg»

Men Moses gir dem ikke opp. Han legger problemet fram for Gud. Og Gud finner en løsning.

Tror vi at Gud vet? Tror vi, for eksempel, at Gud vet hva som kan nå mennesker med i vår tid? Hva som kan helbrede en konflikt? Hva som kan få ungdommen til å forbli i menigheten?  Eller tenker vi at Gud, den gamle av dager, er så gammeldags at han ikke aner hvordan moderne mennesker fungerer og tenker?

Tror vi at Gud kan vise oss vei, dersom vi går til ham med våre «nødskrik»?

Jon 4,1-4  |  Vårt Ninive.
Gud lar Jona der og da oppleve tapet av noe han bryr seg om (planten), men Jona makter ikke å skjønne at Gud kan ha det på samme måten med menneskene han elsker.  Noen mener fortellingen overdriver satirisk, slik at alle skal smile litt og forstå at sånn kan man ikke tenke. Men det er kanskje lett å falle i samme felle?

Har du et Ninive? Noen du ikke ønsker at Gud skal omfavne, frelse og være god mot? Noen du ikke unner frelse og evighet akkurat nå?

Hvor går grensene for tilgivelse? Hva er forskjell på tilgivelse og tillit?

Kan man tilgi uten å gjenopprette relasjonen?

Kan Gud i oppstandelsen helbrede det vi ikke makter på denne siden?

Jer 14,11-16  |  Våre følelser og Guds følelser
Moses var redd, Jona var merkelig sint. Men i denne Jesaja-teksten har du trygge smilende formidlere som profeterer fred. De to første var sanne profeter. De siste er falske. Profetiene deres hadde sin kilde i «løgnaktige syner, falske spådommer og svik fra eget hjerte» (v.14).

Moses og Jona gikk ærlig til Gud med sine vanskelige følelser – men de gjorde ikke stemningen inni seg til Guds vilje. Følelsene snakket sant om dem, men ikke nødvendigvis om Gud. Det er en viktig forskjell.

Fristelsen er der også for oss. Hvis vi føler avsky for noe eller noen, må jo Gud også gjøre det? Må han ikke? Om vi er sinte over noe, må vel Gud også være det? Om vi forakter noen, må vel Gud også forakte dem? Disse tekstene viser oss at det ikke nødvendigvis er slik.

Avsky har en praktisk overlevelsesfunksjon. Ting som virker fremmede, uvante, avvikende eller vanskelige å plassere i våre vante kategorier, kan hjernen tolke som potensielt farlige, og reagere på med avsky for å få oss til å holde avstand. Men for Gud er ingenting fremmed, overraskende eller farlig. Vi må være forsiktig når vi overfører følelsesord til Gud.

Selv Jona klarte å skille: «Jeg vet at du ikke føler som meg… derfor er jeg sint.»

Til ettertanke
Hvordan kan vi vite om et budskap er i tråd med Guds vilje? Er det når det stemmer med vårt indre kompass, eller når det utfordrer vårt indre kompass? Er det sunt å delegere bort rett og galt til religiøse tekster og autoriteter og aldri lytte til hva vår intuisjon sier? Når taler Gud gjennom samvittigheten, når er det foreldrenes stemme vi hører og når er det djevelen som bruker den?

Har du opplevd å bytte mening om noe du sterkt mente var rett eller galt? Fortell.

Hva føler du avsky for?

Refleksjonsspørsmål

Motgang og motløshet

De fleste oppgaver sammen med andre mennesker innebærer at man må stille seg et sted der man risikerer kritikk og å mislykkes. Det er en situasjon mange helst vil unngå. Vi husker også Guds menn og kvinner som forsøkte å slippe unna kallet til å forkynne Guds budskap.

Livet i stillhet er ofte mer behagelig, men hvordan demper man den brennende lengselen etter å gjøre en forskjell når man ser at man både har muligheten og evnene? Når vi leser om de bibelske personene som var fulle av heltemot og storhet, hvordan får vi dette til å stemme med deres svake og motløse øyeblikk?

Betydde det at oppgaven deres ble forkastet når de ble motløse og møtte så mye kritikk at de kunne kjenne på bitre følelser? Hvordan påvirker det selvbildet vårt når vi selv står i en slik situasjon, og hvordan kan vi best støtte og hjelpe dem som står i en utsatt lederposisjon? Hva sier måten Gud møtte de nedslåtte profetene på, om Gud?

De er ikke fra meg

Hvis noen kritiserer deg, betyr det da automatisk at de har rett? Er Guds budskap alltid negative og bare varsler om ødeleggelse? Skal vårt budskap til verden bare bestå av advarsler og budskap som gjør mennesker motløse?

De bibelske profetene sto ikke fram uten også å møte falske profeter. I Egypt forsøkte magikerne å etterligne tegnene og underne Moses kom med. Det kan se ut som om det alltid settes inn store krefter på den andre siden hver gang Gud handler eller taler.

Hvordan skjelner vi da mellom Guds budskap og det som ikke kommer fra ham?