Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Vi er alle formet av den tiden, det stedet og den kulturen vi har vokst opp i. Vi antar at alle andre lever og tenker på samme måte som oss. Men jo mer vi reiser og beveger oss rundt i verden, jo mer innser vi at dette absolutt ikke er tilfelle.

Hjernen vår er programmert til å like det den er vant til, og derfor føler vi ofte frykt, ubehag eller fordømmelse når vi møter mennesker som er annerledes enn oss.

Hvordan kan vi unngå å bli fylt av fordømmelse når vi møter fremmede mennesker og kulturer? Hva kan vi identifisere oss med hos «de fremmede»? Hvilke verdier har vi til felles med mennesker som er annerledes? Hvordan lærer vi å forstå mennesker som tenker helt annerledes enn oss?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende)

Joh 4,39-42

Apg 10, 9-35

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en
som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Markus 7:24-30 | Jesus, hedningene og de urene åndene

En overfladisk lesning av denne historien kan gi inntrykk av at Jesus i utgangspunktet ikke er interessert i å hjelpe kvinnen (eller datteren hennes) fordi hun var hedning. I Matteus’ versjon sier Jesus eksplisitt: «Jeg er ikke sendt til hvem som helst, men til de bortkomne fårene av Israels hus.» (Matteus 15,24)

Men hvis vi har fulgt Markus’ fortelling, vet vi fra begynnelsen av at ting ikke er som de ser ut til å være. I kapittel 5 hadde Jesus ingen problemer med å hjelpe en mann «i Gerasenernes land», et område som var overveiende hedensk (med for eksempel svinehyrder). Jesus driver altså gjerne ut urene ånder fra hedninger og følger ikke konsekvent prinsippet om at han bare er sendt til «de fortapte får av Israels hus».

Moren i Markus 7 blir ikke fornærmet når Jesus er avvisende og kaller henne en «hund»; hun svarer! Jesus belønner hennes standhaftighet. Hun viser at hun er troende. Men kan det å svare på en avvisning fra Gud selv virkelig være et uttrykk for sann tro? Den uvanlige historien og kvinnens reaksjon minner om Jakob, som var i kamp med Gud og sa: «Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg.» (1. Mosebok 32,23-30). Andre troende i Det gamle testamentet utfordret Gud og insisterte på hans nåde og barmhjertighet (Abraham i 1. Mosebok 18,22-33, Moses i 2. Mosebok 32,1-14 og Daniel i Daniel 9,3-19). Troen deres kan ses på som et uttrykk for et mål, men også som et uttrykk for en dypere innsikt i hvem Gud egentlig er. Kanskje handler tro noen ganger om å ikke la seg stoppe av hindringer, men å stole på at Gud faktisk vil vise nåde til slutt?

Johannes 4:39-42 | Uventet gjestfrihet

Tidligere i evangeliet skrev Johannes om Jesus: «Han kom til sine egne, og hans egne tok ikke imot ham». (Joh 1,11) Her ser vi hvordan samaritanerne tar imot ham, viser ham gjestfrihet og anerkjenner ham som «hele verdens frelser». Hvilket inntrykk gjorde dette på disiplene? Hva var det som fikk denne gruppen samaritanere til å anerkjenne den jødiske Frelseren som jødene selv hadde vanskelig for å anerkjenne?

Apostlenes gjerninger 10:9-35 | En innsikt som krever tid

«Nå skjønner jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk», proklamerer Peter etter synet og møtet med Kornelius. Likevel hører vi senere at han diskriminerer hedningekristne i Antiokia av frykt for andre jøder (Gal 2,11-14). Det tar tid å kvitte seg med fordommene våre, og det krever ofte at noen med større innsikt gjør oss oppmerksomme på våre latente antakelser og diskriminerende atferd.

Ettertanke

Hvordan arbeidet Jesus i sin kontekst for å bryte ned fordommer mot andre mennesker?

Hvis du opplever et «nei» fra Gud eller føler deg avvist av ham, våger du å svare med samme mynt? Hvordan kan kvinnen i Markus 7 være et eksempel for oss i vårt bønneliv?

Hvordan har mennesker som er annerledes enn deg, inspirert deg i din tro?

Hvilke blinde flekker har vi selv når det gjelder vårt syn på andre mennesker? Hvordan gjør vi fortsatt forskjell på folk til tross for alt vi har lært om Guds kjærlighet til alle mennesker?

Refleksjonsspørsmål

Hvordan Gud ser på mennesker

Jesus oppsøkte og snakket med mennesker fra alle samfunnslag og fra mange ulike regioner og land. Vi ser ham ofte i samtale med kvinner, noe som var uvanlig på den tiden. Jesus verdsatte alle mennesker likt. Hvilke fordommer bærer jeg rundt på, kanskje uten å være klar over det? Hvilke holdninger har jeg som hindrer meg i å møte mennesker på samme måte som Jesus? Hvorfor ser jeg noen ganger ned på andre mennesker? Hvordan kan jeg lære at vi alle er i samme båt?

Å se med kjærlighetens øyne

Jesus elsker alle mennesker og døde for å frelse hver og en av oss. Hvis vi elsker Jesus og ønsker å vandre sammen med ham, må vi også lære oss å elske andre mennesker. Hvordan kan jeg elske andre mer? Hvilke fordommer står i veien for at jeg kan like andre? Er kjærlighet bare en følelse? Er det forskjell på kjærlighet til familie eller venner og til en fremmed? Hvordan finner jeg balansen mellom å elske andre og å elske meg selv?

Betydningen av relasjoner

Når du deler troen din med andre mennesker som ikke er troende, hvor viktig er det at du har en relasjon til dem? Hvilken betydning har det for budskapet ditt om du har en ekte relasjon eller bare en rolle? Hvordan kan du best formidle din egen personlige relasjon til Jesus? Skiller vårt forhold til Jesus seg fra de troendes forhold til sin gud i andre religioner? Hvis ja, hvorfor? Hvordan holder jeg mitt forhold til Gud varmt og kjærlig, slik at jeg kan formidle det entusiastisk og uten fordømmelse til andre? Hvorfor vil Jesus at vi skal hjelpe ham med å spre evangeliet?