5. Frigjøring

Tekstene

Påsken feires på mange forskjellige måter rundt om i verden, men felles for alle tradisjonene er den bibelske fortellingen om hvordan Guds engel gikk forbi husene der israelittene hadde smurt offerblod på dørene. Sammen med minnet om Jesu død på korset og oppstandelse bringer påsken med seg et tidløst budskap om håp og frelse.

Kan det være at det fantes israelitter som egentlig ikke trodde på budskapet om å smøre blod
på dørstolpen? Og ville dødsengelen også gå forbi en egypters hus hvis han smurte blod på dørstolpen?
Det er en sterk og ubehagelig historie der blodet er den eneste beskyttelsen mellom deg og dødsengelen. Men blodet var nok! Det beskyttet dem som trodde, og var årsaken til at de ble befridd fra flere tiår med slaveri i Egypt.

Hvordan var det å få vite at naboens barn skulle dø? Var det en situasjon preget av maktesløshet og redsel? Eller var det en befrielse fra og hevn over de menneskene som hadde drept dine egne sønner?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• 2 Mos 12,21–27
• 2 Mos 12,37–42
• Åp 9,1–4

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

2 Mos 12,21–27 | Å skape et folk
Det er vanskelig at Gud dreper de førstefødte. Men teksten er ikke først og fremst opptatt av moral, men av maktkamp. Farao nekter å slippe Israel, og Gud rammer ham der det gjør mest vondt: arvingene, fremtiden. Slik fungerer dom i gammelorientalsk tankegang – det er konkret og kollektivt. Vi kan ikke uten videre bedømme fortellingens interne logikk ut fra våre normer.

Interessant nok er det ikke blodet i seg selv som beskytter israelittene. Gud vet hvem de er, men han krever et tegn. Ritualet skaper et folk – de må handle for å bli Guds folk. Dette peker framover: Når Jesus kalles
«påskelam» (1 Kor 5,7), er poenget ikke bare frelse fra dom, men at hans død former et nytt fellesskap.

Retorisk er teksten dramatisk. Fokus er på hva israelittene skal gjøre og si til barna sine. Historien skal fortelles videre, slik at folket aldri glemmer hvem de er: slaver som ble fri. Dette er ikke bare en gammel fortelling – den utfordrer oss: Hva former vår identitet? Hva forteller vi våre barn om hvem vi er?

2 Mos 12,37–42 | Hvem er Guds folk?
Teksten understreker at det har gått nøyaktig 430 år (v. 41). Detaljen har teologisk vekt: Tidspunktet er ikke tilfeldig, men en del av Guds perfekte plan . Jødiske kommentatorer påpeker imidlertid at Israel hadde vært i Egypt i 210 år og at de 430 årene må være fra Abrahams kall. (Sml 2 Mos 6 (fire generasjoner); 1 Mos 15,13 (Isak ble født 30 år etter Abrahams kall)).

Vers 38 nevner en «blandet folkemengde» som drar med dem. Dette er oppsiktsvekkende! Utenforstående slutter seg til Israel. Allerede i eksodus ser vi at å være Guds folk ikke nødvendigvis handler om biologi, men om et ønske om å følge Gud. Senere ser vi at loven åpner for innflyttere (2 Mos 12,48–49).

Frihet kan man oppnå hurtig, men omforming til et nytt folk tar tid. Israel er ute av Egypt, men Egypt er fortsatt i Israel – de må lære en ny identitet. Slik er det ofte med forandring: Vi kan forlate noe ytre raskt, men det indre arbeidet tar lengre tid. Hva betyr dette for oss? Hvor bærer vi med oss «Egypt» i livene våre, selv etter at vi er satt fri?

Åp 9,1–4 | Synlige tegn
Teksten speiler gresshoppeplagen i Egypt (2 Mos 10,12–20), men med en vri: Disse gresshoppene ødelegger ikke planter, men angriper mennesker. Poenget er ikke naturkatastrofe, men dom.

Beskyttelsen av de som har Guds segl (v. 4) minner om blodet på dørstolpene i Egypt (2 Mos 12,7). I begge tilfeller er det et synlig tegn som skiller de trofaste fra resten. Dette reflekterer et bredere bibelsk tema: Guds folk blir kjennetegnet av ytre tegn på deres tro (omskjærelse, blodet på dørstokken, dietten, klærne, sabbaten, gode gjerninger, kjærlighet til hverandre, Guds segl).
Hva markerer oss som Guds folk? Er det bare ord, eller er det noe synlig i våre liv som vitner om hvem vi følger?

TIL ETTERTANKE
Hvilken rolle har symbolhandlinger i vårt kristenliv og i måten vi formidler tro til neste generasjon? Kan bordbønn, kveldsandakt, bønn, sabbatskole, gudstjeneste, kollekt osv. ha like stor verdi som symbolhandlinger, som det faktiske innholdet? At bare det at vi gjør disse tingene kommuniserer verdiene våre til neste generasjon, mer enn ordene våre?
Hvem er Guds folk? Hva skal til for at du inkluderer noen i «Guds folk»?

Refleksjonsspørsmål

Frigjøreren og ødeleggeren
Fortellingen om Israels utvandring fra Egypt er rik på symbolikk som peker frem mot Jesu liv og gjerning. Mange av disse symbolene blir tydelige når vi ser hvordan Jesus oppfylte dem, og hvordan de samtidig peker frem mot verdens undergang og Guds rike. På denne måten binder symbolene historien sammen og gir en dypere forståelse av Guds plan gjennom tidene.
Da ødeleggeren så blodet på stolpen, gikk han videre til neste bolig. Hvordan kan denne tanken ha betydning for meg i dag? Betyr Jesu død og blod virkelig liv og frelse for oss i dag? Hvorfor er blodet nødvendig? Hvordan kan vi forklare evangeliet i dag til mennesker som har vanskeligheter med å forholde seg til begreper som offer, blod, soning, ødeleggeren og frigjøreren?

Å reise uten penger og mat
Israels folk forlot Egypt i all hast og under kaotiske omstendigheter, uten å vite hvor de skulle, og uten tilstrekkelig proviant til reisen. Men Gud hadde en plan for reisen. Folket skulle ikke tenke på å frelse seg selv!
I Åpenbaringsboken omtales «det evige evangelium» (Åp 14,6) som et budskap som skal forkynnes for alle folkeslag. Dette evangeliet er tidløst og universelt. Det forteller oss at vi heller ikke skal prøve å frelse oss selv, men bruke Jesu blod som beskyttelse og utfrielse fra det onde. Gud har også en plan for ditt og mitt liv.
Hvordan kan vi oppleve vår tro som «et tegn på din hånd og et minnesmerke på din panne» (2. Mosebok 13,9)? Hvorfor gjør vi dette?