Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Det er naturlig for barn og unge å søke frihet fra det de oppfatter som begrensninger. Som voksne kan vi imidlertid finne trøst i de samme grensene.

Ofte er vi bundet av begrensninger vi ikke har valgt, og dette gjelder også i religionen, der grensene kan føles kvelende, særlig når de er pålagt av andre.

Bibelen forteller historien om Adam og Eva som en historie om å overskride grenser. Men hvis Gud har gitt oss friheten til å velge, hva er da problemet med ikke å velge?

Bibelens fortelling viser en Gud som søker og veileder dem som ønsker det, men den illustrerer også konsekvensene av valgene våre når de fører oss bort fra det vi er skapt til.

Israels folk opplevde friheten som vanskelig. Hvordan er det med oss? Finnes friheten i å følge reglene eller i å bryte dem? Og hvorfor er det slik?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• 2 Mos 16,1-8
• Hos 11,1-4
• Matt 2,13-15
• Matt 4,1-11
• Joh 6,47–58

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

➼  2 Mos 16
Herren har reddet Israel ut fra slaveriet i Egypt, og ingen kan være i tvil om at de har grunn til å være takknemlige. Men alt er relativt, når det man frelses til er en ørkenvandring. Folket klager, men Gud har en plan: «Manna» (vers 31). Ordet «Manna» betyr «Hva er det?». Det er ikke noen naturlig forekomst av manna i ørkenen – det er et rent mirakel! «Brød fra himmelen ga du dem mot sulten, og vann lot du strømme fra klippen mot tørsten.» (Nehemja 9,15) Det mirakuløse understrekes av hvor lenge mannaen holder, noe som Gud gjør avhengig av sabbatsdagen. Det viser Guds fortsatte omsorg for sitt folk, også når de er kommet vekk fra slaveriet. For at de ikke skulle glemme dette, skulle Aron tilmed ta manna inn i helligdommen for at det skulle «oppbevares for etterkommerne deres» (vers 33). Mannaen reddet israelittenes liv!

➼  Hos 11,1-4

I Hoseas bok blir Israel «saksøkt» av Gud for det de har gjort: «HERREN fører sak mot dem som bor i landet. For det er ingen troskap og ingen kjærlighet og ingen kjennskap til Gud i landet.» (Hos 4,1) Hosea bor i nord-riket etter riket er blitt delt, og det er især nord-riket han bebreider, for «Juda holder seg ennå til Gud» (Hos 12,1). Det er alltid trist når et folk snur ryggen til Gud, men det er ekstra tragisk når det er Israel, for Gud elsket Israel og hadde omsorg for dem. Hosea kaller tilmed Israel for Guds «sønn» (Hos 11,1).

➼  Matt 2,13-15

Mange ting i historien om Jesu fødsel får oss til å tenke på Israels historie i Egypt. Israelittene bodde i Egypt på grunn av Josef, drømmetyderen, som hadde fått dem med seg der. Nå er det en ny Josef, som tar familien sin til Egypt, også på grunn av en drøm. Kong Herodes dreper spedbarn, som han føler seg truet av, akkurat som kongen av Egypt. Matteus sier at ordene i Hosea dermed blir oppfylt i Jesu liv. Men hva mener han!? Hosea talte jo om Israelittene og så tilbake i tid. Han så ikke frem for å snakke om en kommende frelser?

Eller gjorde han det uten å vite det?  Hoseas ord var ikke formet som en «profeti», ikke formulert som en forutsigelse. Likevel ble Hoseas ord «fylt opp» på en ny måte, sier Matteus, når en ny «sønn» kom til verden og gjennomlevde Israels flyktningehistorie på nytt.

Matteus 4,1-11

Etter sin dåp i Jordan-elven blir (Matt 3,13,-17) blir Jesus ledet ut i ørkenen av Den hellige ånd for å bli testet i førti dager. Israelittene hadde også gått gjennom vann, før Gud ledet dem ut i ørkenen, hvor de selv ble testet i førti år. I sine svar til djevelen siterer Jesus de relevante tekstene fra Mosebøkene, som forteller om hva Israelittene burde ha husket på i deres egne prøvelser. Jesus faller ikke i fristelse. Han består testen, der Israel hadde mislykket. Han var Guds sønn, og han oppførte seg som det også!

Johannes 6,47–58

Israels frelse fra Egypt og prøvelser i ørkenen finner vi altså på nytt i historien om Jesus, men med en ny slutt: «Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid.» Hvordan blir historien om Israel «oppfylt» i Jesu liv? Og i hans død?

Til ettertanke

Å bli frelst ut av Egypt var en serie av livreddende mirakler: Plagene, sivsjøen, mannaen. Hvordan må det ha føltes å leve gjennom alt dette? Forventet Gud noe til gjengjeld? Og hvorfor måtte de leve i ørkenen etterfølgende? Er det ofte (eller alltid) slik? Skjer frelsen i stadier? Hvordan kommer vi gjennom slike ting?

Hva skal vi tenke om Matteus’s kreative bruk av teksten fra Hosea? Hvorfor var det den teksten han valgte, når han skulle fortelle om Jesus? Hvordan blir historien om Israel «oppfylt» i Jesu liv? Og i hans død? Hvordan kommer alt det som Jesus gikk gjennom til nytte for oss, som tror på ham?

Refleksjonsspørsmål

Komfortsoner
Vi har alle våre vaner og rutiner som skaper trygghet i hverdagen. Dette gjelder også i vårt åndelige liv. Noen er på en reise der de leter etter noe mer eller noe annet enn det de har nå. Det kan være i troen eller i fellesskapet med andre. For andre er stabilitet og det velkjente en kilde til fred.

Fortellingen om Israel som ønsker å vende tilbake til slaveriet, minner oss om at vi noen ganger lengter tilbake til det vi kjenner, selv om det ikke var bra for oss. Det reiser spørsmålet: Har vi områder i livet der vi lengter tilbake til noe vi har forlatt som ikke var sunt? Hvordan støtter vi dem som sliter med sin fortid?

Gud viste stor tålmodighet med Israel, mer enn Moses kunne. Det utfordrer oss til å tenke over hvor tålmodige vi er med dem som kanskje ikke sitter like fast som oss. Hvordan kan vi møte andre med forståelse og støtte på deres reise?

Å være elsket og ønsket
Å spise er en dypt personlig handling som knytter oss til det som holder oss i live. I Bibelen ser vi hvordan Gud viste sin omsorg for Israel ved å gi dem manna i ørkenen. Jesus bruker dette bildet for å illustrere sin egen misjon blant mennesker. Gjennom brødet fra himmelen formidler han sin kjærlighet og viktigheten av å ha fellesskap med ham. Dette er sentralt i den kristne troen, ettersom Jesus understreker at våre liv avhenger av denne forbindelsen. Hvordan påvirker denne forståelsen din tro og ditt forhold til Jesus?