10. Fullkommen i Kristus

Tekstene

OVERSIKT

Det er nok ikke mange mennesker som vil beskrive livet sitt som perfekt. Kanskje hvis man er nyforelsket, eller befinner seg i en periode der livet går på skinner, kan man oppleve livet som perfekt. Men som regel består livet av opp- og nedturer som vi ikke selv rår over. Holdningen vår spiller også en rolle for hvordan vi vurderer livet. Noen mennesker er optimister og evner å se de positive sidene, selv i motgang og problemer, mens andre er pessimister og bare ser de negative sidene, og opplever at alt er imot dem.

Men hva skal til for at vi opplever livet som perfekt? Er det ytre ting som penger, status og makt, er det indre ro og balanse, er det gode relasjoner til andre mennesker, er det muligheten til å gjøre noe godt for andre – eller er det en kombinasjon av alt dette? Hvorfor?

Lever kristne et mer problemfritt liv enn ikke-kristne? Eller er kristne mer lykkelige enn andre mennesker? Hvorfor (ikke)?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Fil 1,12-30
• Kol 1,24-29
• Mat 5,11-16
• Joh 15,18-21

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Kol 2  |  Lev da i Ham
Nabobyen Laodikea lå ca 17 km fra Kolossæ. Paulus skrev brev til menighetene i disse to byene, men det er kun Paulus’ brev til Kolosserne som er bevart. Det ser ut til at begge menighetene hadde lignende utfordringer.  Paulus ber om at brevene leses opp begge steder, siden de ville ha gjensidig glede av å lese hverandres brev siden (Kol 4,16).

Det finnes et brev som heter «Brevet til Laodikeerne», datert til mellom 2. og 4. århundre. Brevet er en samling av setninger fra Paulusbrevene i Det nye testamente. Det andre kirkemøtet i Nikea (år 787 e.Kr) erklærte dette brevet til å være en forfalskning. Laodikea er en av de sju menighetene nevnt i Johannes Åpenbaring 3,14-22. Det er rundt 25 år mellom at Paulus skrev til menigheten i Kolossæ og Laodikea, til da Johannes Åpenbaring ble skrevet.

«Vær rotfestet og bygd på ham»: Paulus bruker her to metaforer. Den første, om å være rotfestet, er hentet fra jordbruket. Det er om et tre som sender sine røtter dypt ned i jorden. Den andre metaforen viser til en bygning som bygges på en stødig grunnvoll. Paulus bruker disse metaforene også i 1 Kor 3,9 («dere er Guds åkerland, Guds bygning»), 1. Kor 3,10 (grunnvollen er Jesus Kristus), og Ef 3,17 («rotfestet og grunnfestet i kjærlighet» ved troen på Kristus). Kristus Jesus er en trygg og solid grunnvoll.

«La ingen dømme dere»: Nøkkelen til å forstå advarselen følger i vers 17. Religiøs praksis som mat og drikke, høytider, nymånedag og sabbat omtales som «skyggen av det som skulle komme» (Kol 2,17). Helligdomstjenesten med ofringer, mat og drikke og høytider (inkludert hviledager (sabbater) som ikke var en del av den ukentlige hviledagen) pekte framover mot Jesu offer og død. De var «skygger» som mistet sin betydning etter Jesu død og oppstandelse (se Heb 10,1-10).

Refleksjonsspørsmål

Ingen fordømmelse!
Paulus skriver at det ikke er noen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus (Rom 8,1). Siden de fleste av oss fra barndommen av bærer på en byrde av skam og frykt for ikke å være gode nok, høres det nesten utopisk ut at man kan finne et sted der man ikke blir kritisert og fordømt. Hvis man er heldig, har man noen få mennesker i livet sitt som man kan være helt seg selv og autentisk sammen med. Men Bibelen sier at Gud er slik, og at han kan være venn med oss alle. Hva betyr det for deg å ha en venn som aksepterer deg som du er, forstår deg, støtter deg og tilgir deg når du gjør feil? Hva betyr det for motivasjonen din til å endre livet ditt? Hvorfor?

Hold fast ved Kristus
De fleste mennesker har en oppfatning av Gud, og den er som regel preget av deres bilde av hvem Gud er. Men selv om alle er frie til å danne seg en mening om Gud, finnes det alltid noen som mener at de har rett, og som vil at alle andre skal tro det samme som dem. Derfor skriver Paulus at de kristne skal holde fast ved Kristus og ikke la seg bedra av andres argumenter, eller la troen og gleden sin bli ødelagt av spekulasjoner eller falsk fromhet. Hvilket bilde har du av Gud, og hvor stammer det fra? Er det et sant bilde? Hvor mye skal man lytte til andres argumenter, og hvor mye skal man holde fast ved sin egen tro? Hvordan kan vi møte andres kritikk og fordømmelse av vår atferd? Hva kan deres (skjulte) agenda være? Hvis Gud møter oss med fred, kjærlighet og tilgivelse – hvem kan da ta det fra oss?

Den ukentlige hviledagen/sabbaten ser tilbake og minner om skapelsen (1 Mos 2,1-3; 2 Mos 8,11), frelsen (5 Mos 5,15), helliggjørelsen (Esek 20,12) og løftet om en evig hvile (Heb 4,8-11). Sabbaten er et tegn og minnesmerke uten tidsavgrensning i «slekt etter slekt» (2. Mos 31,12-17; Jes 58,13-14).

Rom 8, 10-17  |  Barn, ikke slaver
Da Paulus levde var slaveri utbredt. Man regner med at 1/3 av befolkningen i Romerriket var slaver, 1/3 frigitte slaver, og resten frie borgere. Selv de som var frie kunne ende opp som slaver. Den vanligste måten å bli slave var å bli tatt som krigsfange (enten som soldat eller sivil). Man kunne selge seg selv som slave for å komme ut av en vanskelig økonomisk situasjon, eller bli fratatt friheten som straff. Når Paulus sier at vi ikke lenger er slaver, men har rett til å være Guds barn, var det en sammenligning alle ville forstå. Slaveri var en naturlig del av samfunnet. Vi er, sier Paulus, frie. Gud er vår Far, vi er Guds barn og arvinger til alt det gode Gud gir i dag, og som Han vil gi i framtiden.

Ordet abba kommer fra arameisk, og er brukt tre ganger i Det nye testamente: Mark 14,36; Rom 8,15 og Gal 4,6. I Det gamle testament brukes ordet «Far» om Gud, som en beskrivelse, men ikke i direkte tiltale. Jesus lærte sine disipler å kalle Gud «Far», og at vi kan be til Ham i tillit til at vår Far vet hva vi trenger, før vi ber ham om det (Mat 6,7-13).

 Til ettertanke

Les Kol 2,2. Vi er alle en del av forskjellige typer fellesskap (f.eks. familie, menighet, arbeidsplass, studiested osv). Hvordan kan du være slik at de du møter får nytt mot i hjertet, blir knyttet sammen i kjærlighet, og får en dypere forståelse av hvem Gud er?

Hva er grunnlaget for at vi kan kalle Gud «Abba, Far»?