9. Gjenoppretting og håp

Tekstene

OVERSIKT

De fleste av oss har opplevd å bli tråkket på tærne eller såret av andre mennesker, enten det var bevisst eller ikke. Vi er også mange som har kommet til å såre andre, både bevisst og ubevisst, hvis vi skal være helt ærlige. Dersom det er mennesker vi møter tilfeldig eller ikke kjenner særlig godt, kan vi kanskje trekke på skuldrene og gå videre. Men hva gjør vi hvis det gjelder venner eller andre vi står nær? Hvordan blir vi gode venner igjen? Krever det noe av begge parter, eller bare av den ene? Hvorfor? Kan relasjonen gjenopprettes slik den var før, eller er den forandret? Hvorfor?

I en verden som vår, med nyheter om klimaendringer, naturkatastrofer og hybridkrig, kan det være vanskelig å bevare håpet om en bedre fremtid. Hva håper du på i fremtiden? Gjelder håpet en ytre verden eller en indre verden? Kan gjenopprettelsen av en god relasjon eller troen på en ny verden gi oss nytt håp?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Kol 1, 20-29
• Fil 2, 5-11
• Fil 3, 7-11
• Kol 3, 12-15

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Kol 1, 20-29  |  Omvendt
Hva slags onde gjerninger var det de hadde omvendt seg fra (v. 21)? Bibelkommentarene nevner blant annet prostitusjon, utenomekteskapelig sex,  seksuelle tempelritualer, fyll, drukkenskap og festkultur, sosiale konflikter, hevn, æresdrap, undertrykking av slaver, urettferdig handel, forretningsjuks, løgn og manipulasjon.

Gjør man slikt er man «fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke», selv om det kanskje var vanlig i samfunnet rundt dem. Gud kaller oss nemlig til å elske vår neste som oss selv, og til og med våre fiender.  Da blir enhver utnytting av våre medmennesker umulig.

Men det er klart der er en kamp:
Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus. For å nå dette målet arbeider og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke. (v.28-29)

Dette er til og med et mål Paulus er villig til å lide for:
Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler i Kristi lidelser, det utfyller jeg med min egen kropp; jeg lider for hans kropp, som er kirken. Jeg er blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord…

Er vi villige til å lide for å løfte opp Jesu verdier i en verden preget av grådighet og fiendskap, løgn, manipulasjon og urettferdighet?

Fil 2, 5-11  |  Kristi sinn
«Hver tunge skal en gang bekjenne…» Hvis Gud er som Jesus. Og Jesu natur er å stige ned og fornedre seg selv til døden på korset for å løfte oss opp

– da vil det ikke gi noen mening at dette er en motvillig bekjennelse presset fram mellom sammenbitte tenner, av folk som ikke har noe valg. Ingen kan si «Jesus er Herre» uten i Den hellige ånd, sier Paulus. Guds metode for å vinne verden er nettopp ikke hevn, men offer. Ikke gjengjeldelse, men selvoppofrende kjærlighet. Og hele hymnen innledes med: «Ha det samme sinnelaget som Jesus».  Betyr dette likevel at rå makt til slutt trumfer alt? Eller at kjærligheten vinner over hatet?  I en polarisert verden, er vår oppgave å rope høyere, eller å elske sterkere?

Fil 3, 7-11  |  Ulik type status
Paulus var av fornem avstamning og hadde høy status som fariseer og skriftlærd, en som til og med hadde sittet ved Gamaliels føtter.

Men INGENTING av det som før gav ham status, og en følelse av verdi, kunne måle seg med «å kjenne Kristus Jesus, min Herre».

Tre ganger sier han omtrent det samme: «Kjenne Kristus», «vinne Kristus» og «kjenne ham og kraften av hans oppstandelse». Det virker som Paulus her ikke snakker teologisk, men mer erfaringsbasert.  Midt i lidelsene var det noe som telte mer. Som den gamle salmen (Jesus, din søte forening å smake) sier det:

Meg og hva mitt er, jeg gjerne vil miste
Når du alene i sjelen vil bo

Kol 3,12-15|  Oppdraget
Kle dere i kjærlighet og gjør alt dere gjør i Jesu navn. Å handle i Jesu navn betyr at vi opptrer på vegne av. Våre handlinger reflekterer ham. Vi er hans ambassadører i alt vi gjør. Hans navn og autoritet er vår. Hvordan forvalter vi et slikt høyt kall. Har vi tatt på oss embetsklærne (inderlig medfølelse) slik at verden ser hvem vi tilhører?

Til ettertanke
Hvis disse fire tekstene var vestens politiske program for å helbrede en polarisert verden, ville det virket? Kan kirken få til noe?

Refleksjonsspørsmål

Gjenopprettelse av relasjoner
Bibelen forteller om en Gud som har en rettferdig lov som skal overholdes for å beskytte jordens innbyggere. Straffen for å bryte loven er endelig, nemlig døden. Men når mennesket bryter loven, ser vi plutselig en ny side av Gud, nemlig en kjærlig Gud som vil redde oss ved selv å ta straffen for oss, slik at vi kan gå fri. Her viser Gud oss hva tilgivelse er, og lærer oss en vei til å gjenopprette relasjonen både til ham og til andre mennesker. Hvordan kan du og jeg få Guds tilgivelse? Hva skal til for at du kan tilgi andre mennesker? Hvem hjelper du ved å tilgi – deg selv eller andre? Hvorfor? Hvordan føles det når du har tilgitt en annen, eller blitt tilgitt, og dere har gjenopprettet relasjonen? Kan en slik opplevelse gi deg håp for fremtiden?

Kan fremtidshåp omsettes i praksis?
Man sier at der det er liv, er det håp, men gjelder det også i dag, når nyhetene som oftest er skremmende og nedslående? Mange mennesker, og til og med barn, blir engstelige og deprimerte fordi de ikke kan finne noe håp i verden i dag. Bibelen forteller derimot om en ny og gjenopprettet verden, der alt det onde er borte. Forteller nyhetene hele bildet, eller er overskriftene utformet for å trigge frykten vår slik at vi leser dem? Kan man stole på Bibelens gamle beretninger, og er de fortsatt gyldige i dag? Hvor kan man finne den fulle sannheten?

Kan Bibelens fortelling om tilgivelse og en ny verden gi deg håp for fremtiden og for en bedre verden? Hvorfor (ikke)?