8. Gjensidige avtaler

Tekstene

Forestill deg en stor utendørskonsert. Publikum sitter forventningsfulle mens mørket sakte senker seg over scenen. En forventningsfull stillhet brer seg, og alle holder pusten i spenning. Plutselig brytes stillheten av kraftige lyder, røyk bølger ut, og lyskastere eksploderer i et spektakulært lysshow som fyller hele scenen med energi og intensitet.

På mange måter kan dette sammenlignes med den storslåtte beskrivelsen av hvordan Gud steg ned fra Sinaifjellet for å snakke med Moses. Atmosfæren var ladet av åndeløs forventning mens lyn og torden og tunge, mørke skyer innhyllet fjellet. Ingen fikk lov til å nærmeseg fjellet. Det var en begivenhet som både imponerte og inspirerte til ærefrykt. Gud tok en risiko ved å komme så nær sitt folk, for ingen kan se Gud og overleve.

Men hva var det Gud ville? Hva var hans budskap til Israel gjennom Moses? Og hvorfor var det bare Moses som fikk lov til å gå opp på fjellet, mens folket måtte holde seg på avstand?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• 2 Mos 19,1–20
• 2 Mos 20,1–21
• Mat 22,34–40

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

2 Mos 19,1–20 | Forberedelsen til inngåelsen av pakten
I denne teksten står vi ved inngangen til et av de mest betydningsfulle øyeblikkene i Israels historie: Guds pakt med folket på Sinai-fjellet. Det er her Gud gir sitt lovbud (de ti bud) til Israel, og folket blir kalt til å leve som et «kongelig presteskap og et hellig folk» (v. 6). Denne hendelsen er et sentralt punkt i det gamle testamentet der Gud forsterker sitt forhold til sitt utvalgte folk, og gir dem retningslinjer for hvordan de skal leve i fellesskap med ham og med hverandre.

2 Mos 20,1–21 | Tibuds-pakten
I prosessen med å tolke denne teksten, er det viktig å forstå hvem som gir budene til hvem, og i hvilken anledning. Det er «Herren din Gud», Han som «førte deg ut av Egypt» (v.1), Han som skapte «himmelen og jorden, havet og alt som er i dem» (v.11) som gir budene til noen som nylig har unnsluppet fangeskapet. De har fått tilbudet fra Gud: vil dere være mine representanter i verden, mitt folk, mot at jeg er deres Gud og beskytter dere? Folk svarer ja. Avtalen, eller pakten mellom Gud og folket er tuftet på de ti ordene, eller de ti budene.

De tre første budene sier noe om forholdet deres (vårt) til Gud. Ikke ha andre guder. Ikke tilbe bilder av Gud. Ikke misbruke Guds navn. Det handler om å representere Gud på en riktig og verdig måte.
Sabbatsbudet er både knyttet til Gud og til våre medmennesker og medskapninger. Her finner vi både likhetstanker, dyrevelferd og en påminnelse om å ta godt vare på innflytteren. Sabbaten er en dag som demonstrerer hva slags mennesker vi skal være i verden. Jesus levde dette ut til det fulle da han gikk rundt på jorden. Jesus var en levende sabbat, et ekte sabbatsmenneske.

De seks siste budene er til og med humanister enige i. Å «hedre sin far og sin mor» handler om å ta vare på sine foreldre når de blir gamle. Interessant at Gud gir det som det første budet om våre medmennesker. Deretter handler det om ikke å slå i hjel, bryte ekteskapet, stjele, vitne falsk mot din neste, eller begjære noe av det han eier.

Matt 22,34–40 | Jesus oppsummerer loven
«Loven og profetene» var en talemåte for det Gud hadde åpenbart i Mosebøkene og de profetiske skriftene. Summen av alt det som stod der var: elsk! Elsk din Gud. Vend deg mot den vakreste, viseste, kjærligste, mest selvoppofrende personen i universet i tilbedelse. Det vil gjøre deg til et edlere menneske. Elsk din neste. «Den andre» i verden. Han som i verden sammen med deg. Hun som lever livet på denne planten  med deg. Elsk – gjør godt mot. Velsign! Men Jesus sier også noe om «som deg selv» – altså en del av av «elsk» er «elsk deg selv».

TIL ETTERTANKE
Hvilken forskjell gjør det at de ti bud er gitt av frelseren («som førte deg opp fra Egypt) til de han har frelst (Israel fridd ut fra slaveriet)?

Hvis sabbatsbudet også er et bud om hvordan du skal behandle dine medskapninger, hvordan bør det merkes i nabolaget til de som ærer sabbaten og feirer den?

Jesu oppsummering av de ti bud er det å elske. Elske Gud, elske sin neste og elske seg selv. Hvorfor er det viktig å elske i disse tre retningene? Har vektingen noe å si?

Refleksjonsspørsmål

Hva er Guds plan?
Israelittene vandret gjennom ørkenen etter utfrielsen fra Egypt, en reise preget av monotoni og fysisk utmattelse. I stedet for å engasjere seg i konkrete, strukturelle oppgaver som for eksempel bygging, var hverdagen dominert av en tilsynelatende formålsløs vandring gjennom et monotont landskap. Dette ga opphav til dype eksistensielle spørsmål blant folket: Hva var Guds intensjon med denne reisen? Hvilke krav stilte han til dem, og hva var hensikten med denne pågående prøvelsen?
På samme måte kan vi stille spørsmål ved vår egen livsreise. Og på et åndelig plan har vi også mange spørsmål. Hva ønsker Gud av meg? Krever han noe av meg? Kan jeg oppfylle Guds vilje? Behandler jeg troen og Gud med samme respekt og interesse som Israel på Sinai?

Kjærlighetens lov
Gud lovte Israel å være deres Gud og beskytte dem som sitt utvalgte folk dersom de adlød hans bud og holdt hans pakter. Dette kom til uttrykk i en gjensidig avtale om at lydighet mot Guds lover ville føre til velsignelse og nærhet til ham. I dag er prinsippet det samme, men oppfyllelsen av Guds vilje er blitt universell gjennom troen på Kristus. Gud ønsker fortsatt lydighet, kjærlighet og trofasthet, men fokuset ligger nå på et personlig forhold til ham gjennom tro og nåde, i stedet for bare å holde lovens bokstav. Som troende er vi dermed en del av det åndelige Israel, forent i troen og kalt til å leve i samsvar med Guds vilje i vårt daglige liv.