Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Vi har alle familie, venner og relasjoner som betyr mye for oss. Avstand kan føre til at vi mister denne forbindelsen. Det betyr at vi ikke lenger kan dele gleder og sorger og hjelpe hverandre. Sosiale medier har endret dette litt, men selv om relasjonene våre bare er et klikk unna, klarer vi ikke å holde kontakten med alle vi kjenner.

Å møtes ansikt til ansikt reparerer de sosiale båndene som er svekket av avstand. Når relasjoner blir traumatiske, kan det oppstå et behov for forsoning. Den ultimate forsoningen skjer i et fysisk møte og kan som regel ikke gjøres med en e-post eller en tekstmelding.  Bibelen er full av beskrivelser av menneskelige relasjoner som utfordres, men som forvandles til en gjenforeningsglede ved at man «går inn i seg selv» og oppsøker den andre parten. Dette viser oss med ømhet hvordan Gud ønsker relasjonen til oss mennesker.

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• 1 Mos 32,1 – 33,3
• 1 Mos 46,26-30
• Luk 15,11-32

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

➼  1 Mos 32,1-33   |  Forsoning og kamp
Denne teksten er del av den større fortellingen som er skrevet for å forklare opphavet til Israelsfolket. Et nøkkelord er velsignelse. Gud velsigner Abraham og hans etterkommere (1 Mos 12,1-3). Velsignelsen er nøkkelen til at Israel kan være til velsignelse for hele verden. Abraham får Isak, som får Jakob, «hælholderen» eller «han som lurer». Han lurer til seg førstefødselsretten fra broren (25,29). Deretter lurer han til seg velsignelsen fra Isak (27,35-37). Det virker nærmest å være en besettelse for Jakob å være velsignet. Nå hører han at Esau kommer mot han, og han blir redd. Skal han nå få igjen for lureriet sitt? Natten kommer, og Jakob kommer i kamp med en mystisk «ish» (mann – samme ord som er brukt i skapelsesfortellingen). Hvem er denne «mannen»? Gud (33,30)? En engel? En pre-inkarnert Jesus? Teksten forblir tvetydig og tilsløret om det. Men en ting er sikker og typisk: Jakob slipper ikke mannen før han har velsignet han. Denne mystiske forandrer navnet til Jakob (han som lurer) til Israel «den som kjemper med Gud». Det er som om Jakob får sin fortid forandret. Sin karakter. Så kanskje var det Gud? Kanskje er Guds folk de som var noe men som Gud gjør til noe annet? Et velsignelsesfolk?

➼ 1 Mos 46,26-30  |  Familiegjenforening
Første Mosebok er slående opptatt av familier som gjenforenes. Når «folket», «familien» må skille veier, om det er på grunn av hungersnød eller misunnelige brødre, er alltid historien at de finner hverandre igjen. Familiegjenforening er en greie. Gud vil tydeligvis alltid samle familien sin. Kan det være et frempek mot noe som kommer?

➼ Luk 15,11-32 |  Sønnen som kom hjem igjen

Denne fortellingen er en del av tre fortellinger Jesus fortalte om noe som var mistet, men som ble funnet igjen. En sau av hundre roter seg bort, men blir funnet igjen. En mynt havner på jordgulvet, men blir funnet igjen. En sønn ber om arven før faren er død. Hvordan våger han? Han reiser til et land langt bort. Litt som Jakob? Han sløser bort sin del av formuen, som faren hadde brukt livet på å bygge opp, i en uansvarlig og vill livsstil. Men faren ser ett han hver dag. Han vil over alt annet gjenforene sin familie. Litt som Israel i et land langt borte? Så kommer sønnen hjem. Det blir fest. Det blir gjenforening. Det blir slik Gud vil og har alltid villet ha det: han vil samle sin familie. Det er det «folket» handler om. Hvilke paralleller ser du mellom Lukas 15 og fortellingene om Esau og Josef? (Sml 1 Mos 33,3; 46,29-30).

Til ettertanke
Hva tenker du om at fortellingen om Israelsfolket inkluderer «svindlere» i slekten?

Uten å gå for mye opp i hva som historisk skjedde da Jakob da han traff denne mannen i natta, hva betyr det at Jakob «kjempet med Gud»? Er det i overført betydning en kamp du har kjempet? Hva handlet kampen om?

Hvis Gud er faren i fortellingen om sønnen som kom hjem, hva sier det om Gud? Hvilken forskjell gjør det?

Sønnen som var hjemme hos faren blir, naturlig nok, såret og sint da «villstyringen» kom hjem og ble behandlet som en fullverdig sønn, og gjort stas på? Hvem representerer den hjemmeværende sønnen i fortellingen til Jesus, og hvem kan den representere i vår tid?

Refleksjonsspørsmål

Relasjoner er ikke gratis
Vi har ikke valgt våre foreldre, og for noen kan prisen de betaler være uoverskuelig. Man kan bruke et helt liv på å vurdere om forsoning er ønskelig eller mulig. Når vi velger venner, er det imidlertid ofte basert på hva som gir oss verdi. Men vennskap kan også inneholde elementer som kompliserer forholdet. For mange krever det mye energi å engasjere seg i andre mennesker. Så hvordan kan vi vise forståelse og tålmodighet når vi selv har vanskelige relasjoner, og når vi møter andre som har det?

Lengselen etter kjærlighet

Romantiske filmer inneholder ofte scener der mennesker etter hvert møtes og «får hverandre». Dette berører noe av det dypeste i vår menneskelighet. Å møtes og utveksle forsoning, kjærlighet eller vennskap er energigivende og kan være en livgivende kraft. Det er også på denne bakgrunnen Jesus forteller historien om sønnen som går til sin far uten forventninger, og som opplever en overstrømmende kjærlighet og godhet. På denne måten viser Jesus hvor mye hele himmelen gleder seg til å møte mennesket. I den komplekse historien om Jakob og Esau, historien om Josef og hans familie eller historien om den fortapte sønnen fremstilles gjensynsgleden som ufortjent, overraskende og livsbekreftende. Det ser ut til at vår søken etter kjærlighet og bekreftelse er en grunnleggende kraft i menneskets natur. Hvordan kan vi utfolde den i våre egne liv? Er det noen relasjoner vi bør nærme oss på en ny måte? Er det noe vi kan gjøre for andre for å bringe denne gjensynsgleden inn i deres liv?