2. Gleden ved å følge Jesus
Tekstene
Introduksjon til dagens tekst
Mange kristne lever et liv i ubalanse mellom egne og andres krav til troslivet. Noen ganger kan det være vanskelig å bare glede seg over troen på Jesus.
Når Paulus nevner Guds «frelsesplan for tidens fylde» (Ef 1,10), innleder han et tema som han vil flette inn gjennom hele brevet. Guds plan om å forsone alt er basert på Jesu død, oppstandelse, himmelfart og opphøyelse (Ef 1,15-2,10).
Start Bibelsamtalen
Les teksten og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende)
Tekstens verden
Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?
Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?
Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?
Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?
Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?
Reaksjoner på teksten
Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)
Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?
Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?
Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?
Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?
Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?
Hva kan jeg bruke det til?
Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?
Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?
Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?
Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?
Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en
som ikke tror?
Kommentarer til tekstene
Ef 1,1-3 | Innledning
Ordene «i Efesos» mangler i noen av de beste og eldste håndskriftene. Noen tror derfor at dette er et brev fra Paulus, skrevet FRA Efesos til omkringliggende menigheter. Kanskje det til og med er brevet til menigheten i Laodikea (Kol 4,16). Dette kan forklare hvorfor brevet er så merkelig upersonlig. Han har for eksempel bare «hørt om deres tro» (1,16), og det er ingen personlige hilsener – noe som er merkelig når man tenker på hvor glad Paulus og menigheten i Efesos var i hverandre (Apg 20,36-21,1).
Ef 1,3-14 Poetisk beskrivelse av troen på Jesus
På gresk er hele dette avsnittet bare en setning – en eneste lang strøm av tilbedelse. Bak ligger Guds opprinnelige plan om at hele verden skulle velsignes gjennom Abrahams slekt! (1 Mos 12,1-3). Nå er denne planen oppfylt gjennom Jesus. «Vi» henviser i denne teksten både til ikke-jøder og jøder som tror på Jesus, med stor vekt på hvordan ikke-jøder har blitt inkludert i alle løftene og privilegiene. Beviset er Den hellige ånd (Sml Apg 10,1 – 11,18 – særlig 10,44 og 11,15).
Både vers 7 og 14 snakker om frihet eller forløsning. Ordet kan også bety befrielse. Et av de vanligste bildene på frelsen var nemlig at slik Gud hadde reddet Israel ut av slaveriet i Egypt ved å beseire Farao, slik hadde Jesus befridd menneskeheten fra slaveriet under synd og død ved å seire over dem på korset! Slik veien til frihet fra Farao gikk gjennom rødehavet slik gikk veien til frihet for kristne gjennom dåpen.
Noen tekster snakket om også om befrielsen som en løskjøpelse der prisen var det Jesus ofret ved å dø på korset.
Ef 1,15-23 | Paulus drøm for menigheten?
De har allerede Den hellige ånd (v.13), tro og kjærlighet (v.16). Hva mer ønsker Paulus for dem? Jo, at de skal bli enda bedre kjent med Gud. Han ber om visdom, åpenbaring, lys, innsikt slik at vi skal preges av håp, herlighet og ikke minst kraft – den enorme kraften og autortiteten over alle makter og åndskrefter som troen vår forutsetter.
Men hva betyr dette i praksis? Når har Jesu kraft og autoritet vært viktig for deg? Har du opplevd Jesu kraft i menigheten? Når fikk du sist ny innsikt, ny visdom, ny åpenbaring, nytt lys?
Ettertanke
Tenker du på deg selv som en del av fortellingen om Abrahams familie?
Hvis Den hellige ånd var beviset på at ikke-jøder var inkludert i Guds velsignelser som før var forbeholdt jøder, kan Den hellige ånds gaver være beviset på at kvinner er inkludert i oppgaver som før var forbeholdt menn?
Hvor høyt står ånd, tro og kjærlighet på menighetens agenda?
Hva med kraft, lys og åpenbaring?
Refleksjonsspørsmål
Hva er balansen mellom troens glede og alt det jeg føler at troen krever av meg?
Paulus bruker mange luftige ord og uttrykk når han snakker om Kristus. Det kan være vanskelig for oss å forholde oss til dette og samtidig fornemme hvordan det kan påvirke min hverdag og mitt forhold til meg selv og andre.
Det perfekte liv
Mennesker har alltid hatt en forkjærlighet for streve etter å oppnå renhet. Mange øvelser utføres for å fremstå som gode. Noen streber til og med etter en fullkommen karakter. Hva mener Paulus når han sier at vi skal «stå hellige og ulastelige for hans ansikt»?
Hvor perfekt er det nødvendig å være, og hva betyr det i praksis? Hvem bestemmer hvordan min karakter ser ut?
Løftet om arven vår
Som troende lever vi i en «ennå ikke»-tilstand der vi ser frem til en større tilværelse. Paulus snakker om at vi er arvinger til alt dette. Krever det at vi er spesielt kloke eller gode for å være medarvinger? Deler alle kristne denne arven, selv om de ikke tilhører den gruppen jeg tilhører? Hvorfor jobber vi ofte hardt for å få andre med i «min gruppe» hvis vi alle tilhører en stor gruppe?
Hva er forseglingen som Paulus snakker om? Hva har dette med vår «arv» å gjøre? Er Den hellige ånd noe noen har og andre ikke? Er det noe vi kan bli fylt med i varierende grad, som diesel i en bensintank? Eller er Åndens besegling og arven en tilstand vi er inkludert i som troende?
Ser vi det fantastiske?
Ville du vist følelser hvis du fikk vite at du hadde vunnet en million dollar? Hvorfor kan det være vanskelig å vise følelser som kristen? Er vi redde for troens begeistring? Hvordan kan de fantastiske tingene Paulus forteller om inspirere meg til å slippe løs gleden i meg? Eller er tyngden og mørket en større motivasjon?