Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Alle vet at noen ting er gode og andre er dårlige eller direkte onde. Den menneskelige opplevelsen av dette er universell. Man kan stille mange spørsmål om tilstedeværelsen av godt og ondt. Alle har en holdning til eller forståelse av dette.

Er det onde nødvendig for å se det gode? Er det gode bare en mindre versjon av det onde? Er det onde opprinnelig og det gode noe vi har tilegnet oss kulturelt for å overleve? Finnes det noe som er ubetinget godt? Vår verden er delvis lys og delvis mørk, dag og natt. Er det bedre å søke balanse mellom godt og ondt, lys og mørke, som i yin og yang, enn å ha bare den ene delen?

Selv om kristne ofte er enige om den bibelske fortellingen om det gode og det onde, er det mange spørsmål som kan være vanskelige å svare på.

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Matt 13,24-30
• Joh 8,31-47
• Åp 20,1-15

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

➼  Matt 13,24-30   |  Vent nå litt
Liknelsene i dette kapitlet handler om å vente. Bonden må vente til innhøstningstiden, kvinnen må vente til deigen hever, fuglene må vente til sennepsfrøet har blitt til en stor busk – slik er Guds rike.  De mest radikale på Jesu tid ville ikke vente. De ville for eksempel begynne å renske bort ugresset med en gang, slik mange også i dag kan være fristet til. Men Jesus advarte mot det… Tenk om de tok feil. Jesus ba dem overlate lukingen til Gud! Kanskje vil vi i dommen bli overrasket over hva som har utviklet seg til hvete og hva som faktisk var ugress?

➼ Joh 8,31-47 |  Barn av løgnens far
Den kjente teologen N.T. Wright skriver om dette avsnittet: ”En gruppe hadde allerede blitt sendt ut for å arrestere ham, men hadde mislyktes (7:30-32, 44-46). Folkemengden foran ham var nå klar til å steine ham (vers 59). Dette er ingen mild, andektig diskusjon om en dyp personlig religiøs sannhet, innenfor en ramme av høflighet og gjensidig respekt: Dette er en mann som står overfor en folkemengde som er innstilt på å lynsje ham, og som modig tar til motmæle mot hykleriet deres.” Wright, Tom, John for everyone, vol 1: Chapters 1-10 (London: Society for Promoting Christian Knowledge, 2004), s. 126-27.) Jødene ville vinne debatten med Jesus ved å drepe ham. Jesus påpeker at slik handler bare folk som er drevet av andre hensyn enn en åpen lengsel etter sannhet.

”Det er ikke rom for spørsmålene mine i denne kirken” er dessverre en vanlig klage. Hvor åpne er VI for å lytte når noe utfordrer den trygge boblen vår?  Setter vi opp en mur av stillhet? Plukker vi opp steiner? Kan vi ende opp på feil side av historien, bare ved å nekte å lytte åpent

➼ • Åp 20,1-15 |  MÅ han virkelig det
Vers 20:3 sier på gresk at satan MÅ slippes løs for en kort tid. At det er nødvendig. Hvorfor er det det?  Sammen med de åpne bøkene som inneholder alt det vi har gjort, vitner den merkelige løslatelsen om det samme som liknelsen om ugresset i hveten. Gud kunne i sin alvitenhet ha rensket bort ugresset i starten, men hvem kunne da gått ham etter i sømmene? Det er tydelig at Gud ikke er det eneste ”publikumet” til dramaet på denne jorden. Vi er alle ”publikum”. Vi er alle dommere. Og på en måte er det heller ikke bare vi som dømmes. Gud selv og hans handlemåte vil bli bedømt av oss.  ”Alle folkeslag skal komme, og tilbe for ditt ansikt, FORDI dine rettferdige dommer er blitt åpenbart.” (Åp 15:4)

Gud baserer ikke sitt herredømme på maktbruk, men på sannhet og informasjonsfrihet.

Etter at satans forførelse når sitt klimaks. Etter at Guds herlighet gjør fiendehærene til intet, skal det bli en dom for alle mennesker der alle skal få sine gjerninger evaluert. Og noen må i ildsjøen.

Ild i Bibelen er symbol på tre ting. Guds nærvær og herlighet (Åp 1,14; 4,5; 19,12), ødeleggelse (Åp 11,15; 18,8; 20,9)  og renselse (Åp 3,18). Noen har foreslått at Ildsjøen er alle tre samtidig – at Guds herlighet og kjærlige nærvær vil ”brenne opp” og ”ødelegge” alt som ikke har noen fremtid i Guds rike slik at bare det ”rene gullet” blir igjen (Se 1 Kor 3,13-15).

Til ettertanke
Hva har du byttet mening om? Fortell om en gang du tok feil! Hva gjorde at du var villig til å endre standpunkt? Er det rom for spørsmål vi ikke har svar på i menigheten du kjenner?