5. Gud forteller om seg selv

Tekstene

Vi kan spørre andre hvem de er, og hva de står for, og så kan vi lytte til historien deres. Men helt siden Edens hage har det vært Gud selv som har tatt initiativ til å åpenbare seg for mennesker. Adam gjemte seg på grunn av en ny og ukjent skyldfølelse, men Gud oppsøkte ham for å gi håp midt i det store sviket.

Gjennom hele verdens historie har Gud på denne måten forsøkt å åpenbare seg for mennesker: hvem han er, hva han står for, og hva han ønsker av oss.

Mange av oss har bøker stående fra en studietid som kanskje ligger langt tilbake. I dag kan du imidlertid finne det meste på nettet med et enkelt søk. Vi har verken bokruller eller pergament. Hvorfor er da det skrevne ordet, Bibelen, fortsatt så viktig?

Kan ikke Gud åpenbare seg gjennom annet enn tekster? Hva med oss som ikke leser så mye, eller som kanskje synes lesing er vanskelig? Hvilke kanaler bruker Gud for å gjøre sin vilje kjent for oss?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• 2 Tim 3,14-17
• 2 Pet 1,12-21
• Rom 1,18-23

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

2 Tim 3,14-17 |  Når Gud puster
Paulus bruker et ganske uvanlig adjektiv om Skriften: θεόπνευστος (theopneustos) – «Gud-åndet». Det finnes ingen andre steder i Det nye testamentet. Oversettelser har forsøkt å gjengi det med «innblåst av Gud» eller «inspirert av Gud». Hva Paulus mener, er ikke nødvendigvis at Skriften aldri tar feil, eller at den kan brukes til alt. Han sier ikke engang at forfatterne var fylt med Ånden, siden det er teksten han taler om, ikke tekstens forfattere.

Gud blåser på Skriften og gjør den levende, slik han i sin tid gjorde med Adam (1 Mos 2,7). Poenget er dens fortsatte nytte til «åndelig opplæring». Gjennom en korrekt bruk av Skriften kan Gud gjøre oss til bedre mennesker, slik at vi bedre kan elske vår neste.

Timoteus fikk en jødisk oppdragelse gjennom sin mor og var godt kjent med Skriften. Derfor oppmuntrer Paulus ham til aldri å miste Skriftene av syne. De er hans viktigste verktøy som ung leder og forkynner i menigheten (se også 1 Tim 4,13).

2 Pet 1,12-21 |  Drevet
Hva Paulus ikke sa om Skriften til Timoteus, sier Peter her: «Drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud» (vers 21).

Det er mange forskere som ikke tror at disiplen og apostelen Peter skrev 2. Petersbrev, og brevet dateres ofte ganske sent sammenlignet med andre tekster i Det nye testamentet. Det er likevel interessant at «Peter» her taler om sin død og om sitt ønske om at kunnskapen om sannheten ikke skal dø med ham som vitne.

Vi kan forstå at det etter hvert ble viktig for apostlene at læren deres ble tatt godt vare på og gitt videre til neste generasjon. Etter hvert som den første generasjonen av apostler og øyenvitner døde, ble det desto viktigere å bevare og videreformidle deres vitnesbyrd. Skriftene om Jesus og apostlenes undervisning fikk derfor en stadig viktigere rolle i menighetene.

Rom 1,18-23 |  Flere bøker
Det finnes i kristen tradisjon en tanke om at Gud har skrevet 2 bøker. Bibelen er den ene, og naturen er den andre. Det er mange som har åpnet den ene boken, men langt flere som daglig leser den andre. Også her lærer vi om Gud og skjønner at han er virkelig og at hans makt overgår all forstand. Paulus mener derfor at alle har en grunnleggende forutsetning for å tro på Skaperen, og at ingen er unnskyldt, når de velger å dyrke det skapte i stedet for å gi ære til Ham som har skapt alt.

 Til ettertanke
«Jeg forstår ikke at man kan leve livet sitt basert på en bok, hvorfor har dere ikke egne meninger.» Hvordan kan troende svare på en slik holdning til Bibelen?

Bør vi lese Skriften kritisk?

Refleksjonsspørsmål

Taler Gud bare til kristne?

Til alle tider har mennesker hevdet å ha det guddommelige på sin side. Historien rommer mange eksempler på at mennesker med sverd i hånd mente at de utførte Guds vilje. Det kan virke som om kristne ser på seg selv som særlig privilegerte fordi de har Guds allmakt på sin side, mens alle andre må famle i blinde etter et godt og etisk liv.

Men åpenbarer Gud seg bare gjennom Bibelen? Hvilke andre kanaler bruker Gud for å tale til oss? Må vi alle forstå Bibelen for å få del i det evige livet? Kan man ikke også søke Guds vilje på nettet? Eller i naturen eller musikken? Og hva med andre mennesker? Taler Gud til oss gjennom alle sansene eller bare noen av dem? Kan man fornemme Gud? Og hvilken rolle spiller Den hellige ånd i denne formidlingen?

Er troen kunnskapsbasert?

På den ene siden leser vi at Jesus henviste til Skriften og selv leste høyt fra den. Han viste også til profeten Daniel og flere andre profeter. Det var tydeligvis en henvisning til de skrevne tekstene som fantes i synagogen på Jesu tid.

På den andre siden ble troen på Gud allerede fra Abrahams tid gitt videre fra generasjon til generasjon gjennom muntlige fortellinger og historier. Derfor kan man si at den kristne troen bygger mer på fortellinger enn på vitenskap slik vi kjenner den i dag.

Hva betyr det for oss at Gud taler gjennom så mange ulike kanaler? Hvor viktig er det at vi diskuterer skriftlige og grammatiske detaljer når vi forsøker å fastslå troens grunnlag? Overser vi åndelige sannheter når vi blir for opptatt av det tekniske? Kan syner, drømmer og indre fornemmelser vise oss Guds vilje?