Lukk

Sabbatsskolen

20
mai
2023

8. Gud frelser, når jeg hviler

Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Vinneren av Eurojackpot opplever sannsynligvis en glede resten av oss bare kan drømme om. Men det evige evangeliet kommunisert av engelen i Åpenbaringsboken burde kanskje begeistre oss minst like mye? Hvordan kan denne gode nyheten gjøres synlig og forståelig for meg selv og andre? Er det vanskeligere å glede seg over en drøm enn en fysisk gevinst? Hva innebærer evangeliet, og hvorfor er det i fokus i Åpenbaringsboken?

At Gud frelser meg alene av nåde, til et evig liv hinsides denne verden, er grunntanken vi skal se på denne uken. Det er også selve kjernen i de tre englenes budskap i Åpenbaringen 14.

Start Bibelsamtalen

(Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende)

Åp 14,6-7

5 Mos 5,12-15

Rom 10,5-12

Hebr 4,1-11

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en
som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Åp 14, 6-7 | Troen på Gud som skaper

Ekkoet til sabbatsbudet er eksplisitt. Den norske bibelen henviser i Åp 14,7 til 2 Mos 20,11 med en fotnote. Men Sabbatshvilen hadde også en annen dimensjon for rømte slaver på vei «hjem». Den var selve symbolet på frelsen fra slaveriet i Egypt. «Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg løftet dere på ørnevinger og bar dere hit til meg.» (2 Mos 19,4). Frelse og gjenskapelse henger alltid sammen. Kallet til frelse er samtidig kallet til en ny start sammen med Gud.

5 Mos 5, 12-15| Til minne om utgangen fra Egypt

Noe vi kan lære av jødene er hvordan de forbinder frelseshistorie fra fortiden med helt konkrete handlinger i nåtiden. Dette budet er ikke noe unntak. Gud hadde gitt dem hvile. På sabbaten skulle de gi hvilen videre, der de kunne. «Husk at du selv var slave i Egypt.» Glem aldri Guds nåde! Hva i din frelsesesfaring ville Gud bedt deg om aldri å glemme? Hvilken symbolhandling kunne du skape for stadig å gjenkalle Guds nåde i livet ditt?

Rom 10, 5-12 | Ufortjent liv

«Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte… hvis du med din munn bekjenner …. og i ditt hjerte tror.» To ting som virker sammen: Å bekjenne det, og å tro det. Mange kristne har stor glede av den såkalte Jesus-bønnen. Den inneholder med bare noen få ord, hentet fra evangeliene, både bekjennelsen, nøden, håpet og frelsen: «Herre – Jesus – Kristus (eller Messias) – ha barmhjertighet med meg!». Bønnen om barmhjertighet ble i evangeliene bedt både om helbredelse og tilgivelse. Er det det siste du trenger kan du legge til «en synder» på slutten. Kortversjonen på originalspråket er rett og slett Kyrie eleison (Herre, ha barmhjertighet). Du kan be den når du trenger hjelp og styrke eller et mirakel. Du kan be den for deg selv eller for andre. Først bekjenner du din tro på Jesus som Herre og Messias (alle løfters oppfyllelse), så får du ta imot nåden, kraften og livet! Du kan også bare be den for å praktisere Guds nærvær, for hele vårt liv i Ånden er ved Guds nåde og barmhjertighet.

Hebr 4,1-11 | Veien til hvile

Teksten spiller her på fortellingen om Israel i Det gamle testamentet. Israel-folket hadde først vandret i ørkenen i flere år sammen med Moses. De var slitne. De drømte om endelig å få komme frem (4 Mos 14). Om å få hvile (Sal 95:11). Men vantro hindret dem og de kom seg aldri ut av ørkenen. 40 år senere stod en ny generasjon igjen ved grensen. Nå var Josva leder. Josva heter faktisk Jesus i det greske gamle og nye testamentet – noe som gir ham ekstra symbolverdi. Gud lovet at denne gangen skulle de finne hvile (5 Mos 12,9-10; Jos 1,15). Men det ble ikke så mye hvile for Israel. Ulydighet og endeløse kamper ble virkeligheten og til slutt endte de opp i Babylon, og siden under Persia, Grekenland og til slutt under Romerriket. I måten Hebreerbrevet forteller fortellingen på fant de aldri den lovede hvilen. De var på mange måter fremdeles i ørkenen. Men når Hebreerbrevet når dem står tilhørerne igjen ved en grense. Denne gangen til selveste evigheten. Og de står der sammen med en ny Jesus/Josva. Men igjen er de fristet til å la mismot, vantro og ulydighet få overtaket. og Hebreerbrevet trygler dem om å holde ut. Men når skal de faktisk få lov å krysse grensen. Når kommer hvilen? Kan vi kjenne oss igjen?

Ettertanke

Er troen en kilde til indre hvile i ditt liv? Har du lært at «å være» kommer før «å bære» (Joh 15,1-8)?
Hva er sammenhengen mellom sabbatshvilen og evighetshvilen?
Hva er sammenhengen mellom skapelsen og frelsen?
Hvilken etablert praksis eller symbolhandling i ditt liv, minner deg stadig om Guds nåde og frelse? Hvilke kan du lage deg?

Refleksjonsspørsmål

Finnes evangeliet i Det gamle testamentet?

Bibelske omtale av helligdom, soning, offer, blod og renselse er referanser som det kan være vanskelig å forholde seg til. Ideen om «øye for øye», æresdrap eller «blodsbånd» forstår vi nesten bare i sammenheng med gjengkriminalitet. Hvordan forklarer vi evangeliet, forsoning og Jesu offer når alle disse bildene er så fjernt fra vår hverdag?

Guds «all inclusive»-tilbud

De tre englene i Åpenbaringsboken viser til Gud som skaper. På den syvende dagen hvilte Gud med mennesket. Adam og Eva skulle forstå at livet bare opprettholdes ved å hvile hos Gud. Da israelittene forlot Egypt, var det en reise med alt inkludert: Mat, vann, GPS og fellesskap. Sabbaten skulle minne dem om at Gud sørget for alt. Hvordan er det evige evangeliet knyttet til forståelsen av at Gud frelser og opprettholder oss når vi hviler? Er sabbaten symbolet på ufortjent frelse, og er det derfor Gud som skaper er en del av det evige evangeliet?

Klare seg selv?

Å motta ufortjente goder er ofte vanskelig. Vi foretrekker å gjøre det selv og betale for oss om vi trenger noe. Vil mine religiøse rutiner gjøre Gud så glad at han redder meg? Hvorfor er total hvile i Guds frelse så viktig, og hvordan kan jeg fortelle dette til andre på en måte som gir mening? Hvordan kan sabbaten bli mer enn en dag for å avstå fra alt?