13. Gud ønsker at vi skal være lykkelige
Tekstene
Forsikringsselskapet Tryg hadde en reklamekampanje som handlet om det å være trygg, der de brukte mange fine illustrasjoner av mennesker og dyr som følte seg trygge. For oss mennesker er det svært viktig å kjenne trygghet, fordi det er et fundament for å kunne lære, være nysgjerrige, være glade, være oss selv og utvikle sunne relasjoner.
De heldige blant oss har vokst opp i et trygt hjem der foreldrene våre har elsket oss, støttet oss og vært der for oss. Men så heldige er ikke alle. Hvor kan man da finne trygghet?
Bibelen viser Gud som vår kjærlige far, som ønsker det beste for oss, tar kontakt med oss, sier sannheten rett ut, trøster oss, støtter oss og alltid er der for oss. Det høres ut som den ultimate trygge og sunne relasjonen. Men hvorfor er ikke alle mennesker interessert i denne relasjonen?
Start Bibelsamtalen
Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.
- 2 Kor 1,3-4
- Joh 17,20-23
- 2 Tim 4,1-5
Tekstens verden
Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?
Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?
Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?
Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?
Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?
Reaksjoner på teksten
Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)
Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?
Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?
Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?
Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?
Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?
Hva kan jeg bruke det til?
Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?
Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?
Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?
Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?
Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?
Kommentarer til tekstene
2 Kor 1,3-4 | En å kjempe sammen med
I moderne norsk assosierer vi gjerne ordet «trøst» med å klappe noen på skulderen eller å lindre sorg med milde ord. På grunnteksten (gresk) brukes ordet paraklesis (substantiv) og parakaleo (verb). Innenfor antikk og bibelsk kontekst betyr paraklesis langt mer enn emosjonell trøst; det betyr oppmuntring, styrking, formaning og det å kalle noen til aktivitet. Det har samme rot som parakleten (Den hellige ånd som talsmann/hjelper – se Joh 14,16; 7.26; 15,26; 16,7). Sånn sett kan vi forstå Guds trøst mer som en aktiv kraftinnsprøytning, enn et «åndelig bedøvelses-middel» som fjerner smerten. Den gir deg ryggrad til å stå oppreist midten av krisen, snarere enn å gi deg en snarvei rundt dem.
Joh 17,20-23 | Enhet i tjenesten
Like før korset, var Jesus opptatt av å be for ”dem som gjennom deres ord kommer til tro” (v. 10) – altså oss som må bygge troen på apostlenes vitnesbyrd. Han bad om enhet mellom de troende, og mellom de troende og den treenige Gud. Teksten handler ikke om å skape en organisatorisk likhet, men om å synliggjøre en dyp, relasjonell enhet som speiler treenigheten, med det formål å være kirkens sterkeste misjonsverktøy. Det sterkeste vitnesbyrdet er enhet.
2 Tim 4,1-5 | Forkynn Ordet, tal utfordring og trøst
Paulus bygger sin formaning om å være evangelist på to forhold.
Det ene er Jesus som ”kommer og oppretter sitt rike”. Og det andre er Jesus som ”skal dømme levende og døde”. Paulus skriver mest sannsynlig dette i lys av at det romerske riket, og den romerske domstolen snart skal dømme og ta hans eget liv.
Å «forkynne» (kerysso) betyr å opptre som en herold – en som overbringer kongens offisielle budskap uten å endre det. At det skal skje «i tide og utide» (eukairōs akairōs) betyr at oppdraget er uavhengig av om omstendighetene er gunstige eller ikke.
Paulus lister opp fire pastorale oppgaver: overbevise, irettesette, tale til rette (trøste/formane) og gjøre dette med «stort tålmod og grundig undervisning» (didachē). Sunn teologi krever både utholdenhet og pedagogisk innhold.
Til ettertanke
Fortell om en gang du jobbet sammen med noen om en stor og viktig oppgave. Hvilken forskjell gjorde det å være sammen?
Hvorfor var Jesus så opptatt av enhet da han bad for oss i Joh 17?
Paulus trekker i 2 Tim 4,1-5 fram at Jesus kommer og oppretter sitt rike. Er det det samme som ”å komme til himmelen”?
Kan en pastor eller leder i dag tillate seg å ”irettesette” sine menighethetsmedlemmer?
Refleksjonsspørsmål
Sannhet og lykke
Sier vennene dine noen ganger sin ærlige mening til deg? Hva skjer da? Er sannheten ubehagelig å høre, slik ordtaket sier? Eller er det et velkomment innspill som du vurderer og enten bruker eller lar ligge? Det er som regel ikke feilene som ødelegger en relasjon – det er måten vi håndterer dem på.
Hvis man ikke føler seg trygg, er det vanskelig å ta imot sannheter eller kritikk. Det er vanskelig å stå i en situasjon som gjør vondt eller krever at man endrer atferd. Man vil helst bare at ting skal gå godt, og at man alltid skal få viljen sin.
Gud ønsker å gi oss trygghet ved å oppsøke oss, tilgi oss og tilby oss et liv i rettferdighet og kjærlighet som på lang sikt vil gi oss lykke. Men er et slikt liv også et lykkelig liv for oss når det gjør vondt, og når det ikke faller naturlig for oss? Hvorfor – eller hvorfor ikke?
Enhet og lykke
I en trygg relasjon føler man at det er plass til en slik man er, og at man er på samme lag, selv om man ikke alltid er enige. Man er ærlig og kjærlig og søker det beste for begge parter.
Likevel kan det være mange utfordringer: situasjoner der man selv må gi avkall på noe, der ord og opplevelser gjør vondt, og der man må erkjenne og rette opp egne feil. Men man lever sammen som en enhet.
Både Jesus og apostlene snakket om en slik enhet blant de kristne og mellom de kristne og Gud. Er en slik enhet grunnlaget for et lykkelig liv? Hvorfor – eller hvorfor ikke? Hvordan oppnår vi denne enheten?
