Lukk
3.
okt

1. Gud starter samtalen

Tekstene

INTRO TIL KVARTALET

En av de mest sentrale tankene i kristen tro er at Gud selv har tatt initiativ til å fortelle oss om seg selv. Det har han gjort gjennom fortellinger som er blitt overlevert fra menneske til menneske og senere skrevet ned for nye generasjoner i en mangfoldig samling bøker som vi i dag kaller Bibelen.

Bibelen inneholder først og fremst fortellinger om menneskers liv, deres søken etter Gud og hvordan Gud åpenbarer seg for menneskene. Den forteller hvordan Gud selv tok initiativ til å oppsøke menneskene og gjøre sin vilje kjent. «Hvor er du, Adam?» spør Gud mennesket i Edens hage. Helt siden den gang har Gud tatt initiativ til å oppsøke menneskene.

Her ser vi hvor ivrig Gud er etter å åpenbare at han er kjærlighet, og at han elsker hvert enkelt menneske. Dette er også grunntanken bak det at han har talt til oss gjennom menneskelige talerør, som i Bibelen kalles profeter.

Dette kvartalet skal vi se nærmere på hvordan Gud har brukt, og fortsatt bruker, menneskelige og feilbarlige talerør til å formidle sin kjærlighet.

OVERSIKT OVER DAGENS TEMA

Hvis gudene våre var laget av stein, tre eller plast, ville det ikke vært mye kommunikasjon. Å formidle noe forutsetter noe levende. I mange religioner foregår samtalen imidlertid først og fremst én vei, der mennesket må forsøke å tolke hvordan gudene oppfatter den menneskelige henvendelsen.

Med Bibelens Gud er det annerledes. Det meste av det vi kan vite om Gud, finner vi beskrevet i de bibelske skriftene. Selv om de er skrevet ned av mennesker, og selv om det er snakk om en sammensatt samling av ulike tekster, formidler Bibelen likevel en grunnleggende forståelse av at det finnes en guddommelig enhet i det hele, og at den ikke bare er et litterært verk fra oldtiden.

Et av de mest sentrale poengene i kristen tro er at Gud selv har tatt initiativ til å fortelle noe om seg selv. Riktignok gjennom en mangfoldig samling bøker som i langt større grad rommer fortellinger og inspirasjon enn en matematisk lærebok.

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

  • 1 Mos 3,1-13
  • Heb 1,1-2
  • Luk 15,11-24

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

1 Mos 3,1-13  |  Hva har Gud egentlig sagt?
Allerede den første fortellingen i bibelen viser at vi tolker Guds ord, både bevisst og ubevisst.

Gud (1 Mos 2,16-17) Kvinnen (1 Mos 3,2-3)
«av HVERT tre i hagen» «av frukten på trærne i hagen»
Kan du FRITT ete «Vi kan ete»
«treet til KUNNSKAP om GODT og ONDT» «Treet som er «midt i hagen»
 må du ikke ete av Dere skal ikke ete av den OG IKKE RØRE DEN
«DEN DAGEN … skal du VISSELIG dø» Da dør dere
Av hvert tre i hagen kan du fritt ete, 17men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dagen du eter av det, skal du visselig dø. (1 Mos 2,16-17 NB07) Vi kan ete av frukten på trærne i hagen, 3men om frukten på det treet som er midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke ete av den og ikke røre den, for da dør dere. (1 Mos 3,2-3 NB07)

 

Etter å ha lyttet til slangens listige insinuasjoner gjør kvinnen Gud mindre raus, ”relativerer” hva treet handler om, overdriver forbudet, og underspiller konsekvensen av å bryte det.

Men les videre, og legg merke til hvordan Gud kommuniserer etter syndefallet. Uten å anklage kommer han for å være sammen med barna sine og spør undrende og brobyggende spørsmål: Hvor er du? Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet? Hva er det du har gjort?

Men på grunn av sin frykt og dårlige samvittighet går menneskene rett i forsvar og hører bare beskyldninger. Det er de som bruker språket til beskyldinger og til å skape avstand, ikke Gud.

Hebr 1,1-2 – Gud forsøker og forsøker
Legg merke til at Gud har fortsatt å lete. Forsøkt å fortsette samtalen. Igjen og igjen har han forsøkt ulike tilnærminger. Til slutt kom han igjen selv for å vandre iblant oss. Før hadde han talt med ord. Nå taler han «sønsk». Ikke lenger bare ord vi kan høre, men et helt liv de kunne se og ta på (sml. 1 Joh 1,1-3).

Luk 15,11-24 – Synd ingen hindring
I denne fortellingen sier ikke faren et eneste ord til den angrende sønnen. Han lar handlingene tale:

Far kommer i møte, kysser, klemmer, avbryter avstands-talen hans, kler ham opp, inviterer ham inn på fest, og forsvarer ham mot anklageren.

Hvor mange av disse elementene er parallelle med Guds handlinger i Edens hage etter fallet. Hvor mange står i kontrast?

Hva er Guds holdning til deg når du roter det til?

Til ettertanke
Snakker du med Gud. Alltid. Uansett? Holder du kommunikasjonskanalene åpne? Om du ikke får til noe annet, bruk i hvert fall 15 sekunder hver dag til å lese eller høre dagens tekst. Det er uendelig mye mer enn ingenting.

På hvilke måter har Bibelen bygget bro mellom deg og Gud? Er det også måter den har skapt avstand på? Hva er det vanskeligste med Bibelen? Hva er ditt råd til bibel-lesere?

Refleksjonsspørsmål

Å bli skjøvet ut

De fleste av oss har opplevd det. Å være med på en fest der vi føler at vi ikke hører til, eller delta på et arrangement der vi bare er til stede av ren høflighet. Men når det handler om at vi ikke får være med på festen i det hele tatt, eller blir skjøvet ut av det gode selskap, vekker det følelser – alt fra skuffelse til sinne.

Adam og Eva ble skjøvet ut av Edens hage. Med rette, ville vi kanskje si. Men vi vet svært lite om hvilke følelser dette vekket i dem, og som de måtte leve med resten av livet.

Mange av oss har selv skyld i at vi blir avvist, men følelsen av skam og selvbebreidelse kan følge oss lenge. Det hindrer oss ofte i å endre perspektiv eller vende tilbake til den tilstanden vi forlot og egentlig ønsket oss.

Da Gud ropte på Adam: «Hvor er du?», var det Gud som tok det første initiativet. Når man har opplevd å bli skjøvet ut av en sosial gruppe, kan det være vanskelig selv å ta initiativ.

Hva gjør vi i en slik situasjon – som Gud eller som Adam? Oppsøker vi dem som har trukket seg tilbake, eller holder vi avstand fordi vi tenker at de har fått som fortjent?

Utfordringer

  • Hvilke perspektiver ligger det i at det er Gud som tar initiativ til samtalen – at det er Gud som oppsøker?
  • Hvordan kan vi håndtere den selvbebreidelsen man kan oppleve når sosiale relasjoner brytes?
  • Hvordan kommer man inn i «det gode selskap» igjen når relasjoner har gått i stykker?
  • Hvis man selv er innenfor «det gode selskap», hvordan kan man best gå fram for å søke dialog med den andre?
  • Hva vil det si å være «fintfølende» i denne sammenhengen?