8. Guds optimister

Tekstene

Josva og Kaleb skiller seg ut i Bibelen som to helt spesielle mennesker. De var kanskje ikke eksperter på geometri eller språk, men de hadde en egenskap som overskygget alle andre – særlig i en tid da det virkelig gjaldt. Vi kan ha mange meninger om politikere og ledere, men når vi ser tilbake, er det alltid en Churchill for sin tid – en som baner vei der andre bare ser hindringer. En som er tro mot sin oppgave og som opprettholder et positivt syn selv når alt virker umulig. Hvilke andre mennesker kan vi nevne i denne kategorien? Og hva er det som gjør at vi husker dem eller fascineres av dem – enten de fortsatt er blant oss eller ikke? Josva og Kaleb var nettopp et slikt par. Mens resten av Israel så begrensninger og utfordringer, insisterte de på at oppgaven kunne gjennomføres. Det var neppe bare sverdene deres som gjorde utslaget, men snarere deres urokkelige tro på at Guds befalinger og planer for dem ville lykkes. De var på Guds side. De sto på det godes side.

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• 4 Mos 13,25-33
• 4 Mos 14,1-9
• 4 Mos 14,26-35
• Joh 21,15-17

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

4 Mos 13,25-33  |  Kaleb vs ryktene
De hadde alle sett den samme virkeligheten. De stod alle foran de samme dramatiske utfordringene. Men i dette tekstavsnittet er Kaleb alene optimist, mens de andre snakker seg inn i en negativ spiral som gikk fra nøktern sannhet til overdrevne rykter, med katastrofal effekt. Episoden skulle bli et nasjonalt traume for hele nasjonen. Kalebs ensomme ord, anbefalinger og vurderinger viste seg i etterkant å være på riktig side av historien. Men kunne ikke folket ha funnet ut av det der og da? Hvordan vil våre bedømmelser og fordømmelser stå seg mot historiens lys. Er vi helt sikre på at vi er på Guds side med våre tolkninger? I så fall hvordan?

4 Mos 14,1-9  |  Når Gud har lovet.
I forrige avsnitt så vi bare Kalebs holdning: «Vi kommer helt sikkert til å seire over dem» (13,30). Nå får vi vite at Josva også var positiv. Og grunnen er at det er «HERREN» som skal føre dem inn. Ikke deres egen styrke. «HERREN er med oss». I vers 30 sier til og med Gud at han hadde «sverget med løftet hånd at de skulle få landet».

Har du noen gang opplevd en umulig situasjon der den eneste grunnen til at du var optimist var at du trodde Gud var med deg? Hvordan gikk det? Hva var grunnen til at du trodde du var midt i Guds plan?

4 Mos 14,26-35  |  Ikke alle døde
Ingen menn over 20 år skulle få komme inn i landet, utenom Josva og Kaleb som da var rundt 40 år (Jos 14,7). Det er vanskelig å ta inn over seg hvor knusende den dommen var. De hadde reist ut med så konkrete mål. Nå fikk de vite at resten av livet ikke hadde noe annet mål enn at de skulle dø.

Døde virkelig ALLE? Jos 24,31 og Dom 2,7 kan antyde at det var en større gruppe av Josvas jevnaldrende som likevel kom inn i landet.  14,29 sier da også: «alle fra tjue år og oppover som har klaget over meg». Klaget absolutt alle? Neppe.  Dessuten begrenser vers 22 dommen til «mennene». Presten Elasar er en av de vi kjenner med navn som må ha vært over 20 år i 4 Mos 14, og som er en leder sammen med Josva etter at de kom inn i landet. Noen mener at hele levitt-stammen var unntatt fra dommen.
Bibelen har for vane å uttrykke seg i dramatiske overdrivelser, men her har vi kanskje et eksempel på at vi er blitt så vant til det, at vi forventer det når det faktisk står noe annet.

Joh 21,15-17  |  Moses vs. Jesus.
Peter fikk oppreisning av Jesus selv etter at han gav etter for frykten og fornektet seg selv og sitt mål om å kjempe for Jesus. Han hadde vært villig til å gi livet i kampen, men så ble alt så annerledes.

Hvorfor virker Jesus så annerledes enn Moses Gud? Gud tilgav riktignok «folket» da Moses bad om det, men straffet nådeløst alle opprørerne, selv om de hadde handlet ut fra redsel, fortvilelse og mangel på tro. Det kan virke som om folket er målet og individene bare midler – brikker som må kasseres om de ikke «når opp».

Men når Jesus går omkring virker det motsatt. Det er individene som teller og skal gjenopprettes, og på den måten også folket.

Hvordan kan vi harmonere disse fortellingene? Eller må vi det?

Til ettertanke
Hvilken rolle spiller frykt i mitt gudsforhold?
Har frykt noen gang bidratt til at jeg har gjort dumme ukloke ting?
Hvorfor var ikke frykten en unnskyldning i 4 Mos 13 og 14?
Hvor godt eller lite godt liker du forrige spørsmål, på en en skala fra 1-10?

Refleksjonsspørsmål

Det kan vi enkelt gjøre!
«Jeg har aldri gjort det før, så jeg er sikker på at jeg kan klare det!» Dette velkjente utsagnet minner om Kalebs reaksjon da israelittene uttrykte tvil om de ville innta det lovede landet. «Alle som bor der, er sterke og høyere enn oss, og vi er små i deres øyne», var det pessimistiske ryktet i leiren. Men Kaleb svarte med overbevisning: «Vi kan klare det!» Hvordan håndterer vi selv en oppgave som føles uoverkommelig? Er vi pessimistiske, realistiske eller optimistiske i vår tilnærming? Er noen mennesker født med en naturlig tilbøyelighet til å innta en bestemt holdning, eller formes våre synspunkter av erfaringer og omstendigheter? Og hva betyr egentlig holdningen vår for sannsynligheten for å lykkes med en utfordrende oppgave?

Gud ser mitt potensial
Peter hadde all grunn til å være skuffet over seg selv da han benektet at han kjente Jesus. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, velger Jesus å ta Peter til side, stole på ham og la ham bekrefte troen sin. Det er som om Jesus sier: «Jeg tror på deg, Peter.» Hvis Jesus sa det samme om deg, hvordan ville du reagert? Stoler Gud mer på deg enn du stoler på deg selv? Og hva gjør det med oss når noen viser at de tror på vår evne til å være noe eller utrette noe?

Hvordan oppfatter andre min evne til å støtte og oppmuntre? Hvordan finner du den rette balansen mellom optimist, realist og pessimist?

Hvilken religiøs overbevisning vil andre tro at jeg representerer? Og hvorfor?