Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Markusevangeliet oppgir ikke hvem forfatteren er, men det antas å være skrevet av Johannes Markus, som sluttet seg til apostelen Peter, og hans evangelium er sannsynligvis en gjenfortelling av Peters erfaringer med Jesus.

Det første kapittelet slår an tonen ved å slå fast at dette er «begynnelsen på evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn».

Det var også viktig for forfatteren å forankre fortellingen i fortidens anerkjente skrifter, og derfor henvises det til Jesajas bok, der både en lovet Messias og hans sendebud nevnes.

Markusevangeliet begynner med en grov skisse: Her er historien om Jesus Kristus, Messias, Guds Sønn, han som ble lovet i de gamle skriftene og som nå kom med budskapet om at «tiden er kommet, Guds rike er nær; omvend dere og tro på evangeliet!».

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

Mark 1,1-3

Mark 1,4-14

Mark 1,15-45

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

➼  Mark 1,1-3  |  Løftene om Herrens komme
Hvis man vil bevise ut fra Bibelen at Jesus er (Israels) Gud, så kan man lett gå til innledningen på Johannesevangeliet, hvor Jesus beskrives som Ordet, som beskrives som Gud. Men hva med Markus? Er han like tydelig på hvem Jesus faktisk er? Gjennom tidene har mange sagt nei og snakket om en «lav kristologi» i Markusevangelet. Men hvis man er oppmerksom på innledningen, vil man se at dette nok ikke er helt rimelig. Markus siterer Jesaja 40,3 (som han nevner) og Malaki 3,1 (som han ikke nevner). Han har klistret sammen to tekster fra de hebraiske skrifter. Begge tekster handler om at Herren (Gud) skal komme. Ifølge Malaki kommer han for å dømme jøder, som tilber ham med ofringer, men ikke med hjertet. Ifølge Jesaja kommer han for endelig å gi trøst til sitt folk etter eksilet. Slik innleder Markus altså fortellingen om Jesus Kristus. Jesus er oppfyllelsen av forventningene om Herrens komme til Israel.

➼ Mark 1,4-14  |  Den elskede Sønn
Markus introduserer døperen Johannes. Det er naturlig å gå fra Jesaja sine ord om en profetisk «røst i ødemarken» til Johannes. Markus vil at vi skal skjønne at det var ham, som det var snakk om. Johannes er «røsten», mens Jesus er selveste «Herren». Da Jesus lar seg døpe av Johannes, hører han ordene fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.» Igjen har Markus klistret sammen to tekster fra de hebraiske skriftene. Den ene teksten er Salme 2,7 og handler om Guds adopsjon av David. Gud tok David til seg som sin sønn og gjorde ham dermed til konge over Israel. Nå sier Gud (Faderen) det samme til Jesus. Den andre teksten er Jesaja 42,1 og handler om «Herrens tjener». Det var vanlig å forstå Israels folk som Herrens tjener. Jesaja forteller, at «tjeneren» har Guds ånd i seg og skaper rettferdighet for folkene (ikke bare for jøder). Gjennom disse tekstene forteller Markus oss mer og mer om hvem Jesus faktisk er og hvilke oppgaver han kom til verden for å ta på seg: En ny konge av Davids ætt. Et nytt Israel, Herrens tjener.

➼ Mark 1,15-45  |  Guds rikes effekt på verden
Markus forteller om den ene helbredelsen etter den andre, om demonutdrivelser og om undervisning. Interessant nok forteller Markus foreløpig veldig lite om hva Jesus underviste, når han kom til synagogene. Han nevner at han forkynte Guds rikes snarlige komme og at folket derfor måtte «vende om» (vers 14), altså skifte retning i livene deres. Det Markus skildrer mest er effekten av Jesu undervisning. De urene ånder blir nevnt mye i Markusevangeliet. Vi har hørt veldig lite om slike ånder i Det gamle testamente, sammenlignet med hvor mye Markus nå har å fortelle om dem. (Og det er ingen onde ånder i Johannesevangeliet.) De frykter Jesus. De adlyder ham også og avslører ikke hans identitet. Når Guds rike kommer, så mister også Satans rike terreng. Når Jesus kommer til verden og helbreder og forkynner sannhetene om Guds kjærlighet, så må de urene åndene nødvendigvis fly. I Jakobsbrev 4,7-8 leser vi at vi kan forvente det samme i våre liv.

Til ettertanke
Markus forteller historien om Jesus på en enkel måte, så alle kan følge med og forstå hva vi har med å gjøre. Jesus er sterk og ustoppelig, en sann helt. Samtidig gir han stoff til bibelnerdene blant oss med sine referanser og gammeltestamentlige vinkler på Jesus. Det er altså mer å si om Jesus enn det tiltrekkende portrettet av ham som super-helbrederen. Hvordan er Jesus som en konge? Hvordan er han Herrens tjener? Hvordan er han Herren selv, som kommer og holder dom og etablerer rettferd? Markus selv gir ikke de nøyaktige teologiske svarene på disse spørsmålene, men han leder den oppmerksomme lytter, som er kjent med skriftene, til selv å stille og reflektere over akkurat disse spørsmålene.

Refleksjonsspørsmål

Forankret i fortiden
Markusevangeliet begynner med å legitimere historien som følger. Jesajas bok var respektert av leserne og forankringen her er nok ikke tilfeldig. Hvor viktig er forankring i fortidens skrifter, tradisjoner og kultur hvis man vil fortelle en historie som er verdt å forholde seg til? Hvordan passer det inn i vår kultur å referere til fortidens utsagn og tradisjoner?

Kjernen i evangeliet
I innledningen får vi presentert hele hensikten med fortellingen: at Guds rike i Jesus er kommet til verden, og at dette er noe alle bør ta positivt stilling til. Hva ville skje hvis dette poenget var det eneste vi fortalte andre? Er det nok å forstå det grunnleggende i evangeliet? Hvilken betydning har det når vi oppfordres til å «vende om og tro»? Kan det være at vi mennesker gjør den bibelske historien så kompleks at det er vanskelig for andre å forholde seg til den?

Gud med oss
Budskapet om at Messias er her, at han er med oss, og at han er kommet i form av Jesus Kristus, går raskt over i praktiske, hverdagslige problemer som «å helbrede svigermor». Hvorfor tror du tilnærmingen er så jordnær og uten de store teologiske forklaringene vi finner i Paulus’ brev? Hvilken betydning har det for deg å lese om så mange helbredelser allerede i begynnelsen av evangeliet? Er det den helbredende Gud som nå har kommet til verden?