7. Guds rikes borgere

Tekstene

OVERSIKT

Noen mennesker velger å bosette seg i et fremmed land, langt borte fra hjemlandet sitt. Der står de overfor utfordringen med å lære et nytt språk, en annerledes kultur, samt nye vaner og tradisjoner. Likevel opplever mange at de finner seg til rette, og føler seg hjemme i sine nye omgivelser. Bibelen forteller blant annet om israelittene som levde som fremmede i land som Egypt og Babylon, men som til slutt vendte tilbake til sitt eget land.

Et gjennomgående tema i Det nye testamentet, er at vi som kristne har et fedreland som ligger utenfor denne verden. Jesus sa at han gikk for å forberede et sted for disiplene sine. Hans død og oppstandelse åpnet veien for at vi alle kan bli borgere i hans rike – allerede mens vi lever her på jorden. Denne tanken gir oss et dypere perspektiv på reisen vår mot det fysiske riket, som en dag skal bli etablert ved Jesu gjenkomst. Hvordan forholder vi oss til denne tanken?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Fil 3, 20-21
• Kol 3, 1-2
• Mat 13,24-33
• Rom 8,12-17

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Fil 3, 20-21  |  Et annet Rike og en annen Konge
«Borgerrett» er ikke et ord vi (eller Bibelen) bruker ofte, men det minner oss om at vi som Kristus-troende tilhører et annet rike enn de jordiske. Her i verden lever vi som «fremmede og utlendinger» (1 Pet 2,11). Derfor er vår første lojalitet rettet mot en annen konge enn jordens myndigheter. Vi adlyder Jesu befalinger og lærer andre å gjøre det samme, fordi han har all makt i himmelen og på jorden (Matt 28,18–20).

Utfordringen er naturligvis at Jesus nå er i himmelen, skjult for våre øyne. Likevel venter vi på at «han kommer og oppretter sitt rike» (2 Tim 4,1). Da kommer han også med frelsen fra det onde og forvandlingen av våre dødelige kropper.

Kol 3,1-2  |  Tenk på det som er i himmelen
Paulus ønsker at vi skal ha rett fokus: «Søk det som er der oppe» og «La sinnet være vendt mot det som er der oppe». Men betyr det at vi skal gå og tenke på skyer, gullharper og om vi kanskje får vinger? Handler dette om å glede seg til å komme bort til et annet sted?

Paulus blir langt mer konkret i de følgende versene, der han taler om å ha fokus på «inderlig medfølelse», «godhet», «mildhet», «ydmykhet», «takk» og så videre (Kol 3,12–17). Det er disse tingene som kjennetegner den «himmelen» han viser til – og som han oppmuntrer sine lesere til å fylle sinnet med. Som han skriver i Rom 12,1: «Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes …»

Mat 13,24-33  |  Hva Himmelriket er allerede nå
Jesus snakket mye om «himmelen», men ikke som målet for en stor evakueringsplan. I stedet beskrev han riket som allerede «til stede» blant oss. Lignelsene hans utfordrer mange av forestillingene vi ofte har om hvordan vi skal forstå himmelriket i dag.

At himmelriket er en nåværende realitet, motsier ikke tanken om at det også er noe som først kommer i sin fylde senere. Tvert imot ligger den kommende dommen under overflaten i mange av Jesu lignelser. Ugresset skal til slutt samles og brennes – men ikke ennå.

Både sennepsfrøet og surdeigen virker gradvis på omgivelsene sine. Vi er kanskje vant til å tenke at himmelriket kommer med et stort bang, men disse lignelsene viser at riket også vokser fram litt etter litt.

Rom 8,12-17  |  Jesus er Konge og deler kongedømmet med oss
Grunnlaget for det kristne håpet er dette: Jesus er gjort til hele universets hersker. Gud opphøyet ham etter at han hadde vist fullkommen lydighet helt til døden på korset (Fil 2,6–9; ApG 5,30-34; Hebr 2,9). Nå regjerer han sammen med Gud.

Men her får den kristne historien en bemerkelsesverdig dreining: «Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger» (Rom 8,17). Kristus ble konge fordi han i trofast lydighet gikk korsets vei. Og følger vi etter ham – som «Guds barn» fylt av hans Ånd – skal vi også få det han har fått.

Som Menneskesønnen sier i Åpenbaringens bok: «Den som seirer, vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, slik jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone.» (Åp 3,21).

Til etttertanke
Hvordan er «himmelriket» relevant for verden og for hverdagslivet, og ikke bare for dem som tenker på døden og livet etterpå?

Hvilken betydning har det for vår forståelse av både verdens uroligheter og våre egne liv at Jesus sitter på den himmelske tronen som Herre over alle?

Er det sider ved Jesu undervisning om himmelriket som fortsatt kan overraske oss, selv vi kristne som tenker at vi kjenner og forstår ham så godt?

Refleksjonsspørsmål

Hvor annerledes skal vi være?
Når man blir kristen, får man ofte en ny retning i livet. Noen er vokst opp med troen, mens andre opplever en radikal omvendelse. For noen innebærer dette å ta så stor avstand fra vår kultur og livsstil at man kan fremstå som sær eller vanskelig å omgås. I forsøket på å leve som om man allerede befinner seg i Guds rike, velger mange å trekke seg tilbake fra fellesskapet med andre mennesker. Å være annerledes blir dermed det vitnesbyrdet som skal lede flere til troen. Men hvor annerledes skal vi egentlig være som borgere i Guds rike? Er det hensiktsmessig å bli kjent for alt det man er imot? Jesus beskrev himmelriket på mange ulike måter for å illustrere hvordan Guds rike skiller seg fra det jordiske. Men hva ønsket Jesus egentlig at folk skulle forstå når han snakket om himmelriket? Var det et budskap som skulle fremstå tiltrekkende og positivt – eller det motsatte?

Dobbelt statsborgerskap
Historien om den bortkomne sønnen og mange andre lignelser understreker hvor stor vekt Jesus la på at vi er en del av Guds rike – også selv om vi kan føle oss langt borte. Vårt borgerskap hører til både denne verden og den kommende. I Kristus er vi blitt «innskrevet i hans pass», og er dermed en del av den verden han forbereder for oss. Men hvorfor kan det være så vanskelig å forstå og kjenne at dette er virkelig? Er det nettopp denne tanken som skal tiltrekke andre til Jesus? Hvorfor gjør vi det ofte unødvendig vanskelig for andre ved å opptre som dørvoktere fremfor begeistrede ambassadører?