7. Hjelper det å be?
Tekstene
OVERSIKT
Når mennesker er i stor nød, vender mange seg mot en høyere makt, og ber om hjelp. Et klassisk eksempel er mennesker i et fly som er i problemer. Der ber ofte mange til Gud om å bli reddet fra ulykken. Men hjelper bønn egentlig?
Vi er oppdratt i den kristne tro til å mene at bønn til Gud virker. Likevel opplever mange at ingenting endrer seg, selv om de ber. Hvorfor skal vi da be til Gud hvis det føles som om vi like gjerne kunne snakke til en vegg? Mange vil nok protestere mot den tanken, men mange vil også kjenne igjen problemstillingen.
Da Jesus gikk på jorden, kom mange til ham for å bli helbredet, og han svarte på bønnene deres om hjelp. Han forkynte også at vi skulle be, og at vi da skulle få det vi ba om. Mange har tatt dette helt bokstavelig, og derfor blir skuffelsen stor når det man ber om ikke skjer.
Hvordan skal vi forstå dette? Finnes det flere måter å tenke om bønn og Jesu ord på?
Start Bibelsamtalen
Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.
- Luk 22,39-46
- Luk 11,5-13
- Rom 8,24-27
Tekstens verden
Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?
Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?
Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?
Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?
Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?
Reaksjoner på teksten
Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)
Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?
Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?
Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?
Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?
Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?
Hva kan jeg bruke det til?
Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?
Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?
Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?
Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?
Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?
Kommentarer til tekstene
Luk 22,39-46 | Bønn og fristelse
Det finnes i hvert fall to måter å oversette vers 46 på.
Be om at dere ikke må komme i fristelse/prøvelse
Be, for at dere ikke skal komme i fristelse/prøvelse
Hva er forskjellen? Hva mener du reflekterer den beste praksisen? Hva modellerte Jesus i samme avsnitt? Hva bestod fristelsen/prøvelsen i?
Jesus bad for disiplene (v. 32), før han ba dem om selv om å be. Hvorfor skal vi be når Gud allerede vet?
Luk 11,5-13 | Klarer Gud si nei?
Denne teksten påstår noe ganske enestående om Gud.
Liknelsen maler først ut hvor vanskelig det er å si nei til en venn, og at selv om man skulle klare å sette grenser, vil man noen ganger hjelpe fordi den andre er så pågående.
Så reflekterer den over at de som tør å spørre, de får, og de som tør å banke på, blir det lukket opp for. Det er litt uklart om Lukas her tenker på mellommenneskelige relasjoner, eller om han allerede snakker om Gud.
Men på slutten er det ingen tvil. «Hvor mye mer skal ikke da den Far dere har i himmelen gi Den Hellige Ånd til den som ber ham».
Teksten sier faktisk at om vi ber om Guds kraft og nærvær for liv eller oppgaver, er det mye større sannsynlighet for at Gud sier ja, enn at venner sier ja når vi spør dem om hjelp. Faktisk antyder teksten at sjansen for et positivt svar er 100 %.
Betyr kanskje dette at Den hellige ånd er både det daglige brødet, kraften til raushet og tilgivelse og beskyttelsen mot fristelser, slik teksten lærer oss å be?
Rom 8,24-27 | Guddommelig drahjelp
I Romerbrevet 8,18–27 har Paulus en sammenhengende argumentasjon:
- Skapningens sukk (v. 22)
- Vårt sukk i håpet (v. 23–25)
- Åndens sukk i forbønn (v. 26–27)
«På samme måte» markerer overgangen fra (2) til (3). Men den dypere sannheten her, er at vår lidelse og våre store behov, i seg selv er en bønn som roper inntrengende til Gud. I tillegg får vi guddommelig hjelp i vår bønn. Ånden ber for oss i vår svakhet, når vi ikke vet hvordan vi selv skal be.
Til ettertanke
Jesus ber for oss (Hebr 7,25) og Ånden ber for oss (Rom 8,26). Prøver Gud å overtale seg selv? Naturligvis ikke. Her er en måte å se det på:
Du og jeg er gjenstand for en himmelsk samtale, en guddommelig samtale innad i treenigheten. Vi er ikke likegyldige for Gud. Samtalen er bildet på at den treenige Gud ser oss, vet om oss, snakker om oss og har planer for oss. Når vi entrer den samtalen og lar våre tanker og planer formes av den samtalen som allerede skjer (sml. Jesus i Luk 22,42), kan Guds vilje skje på jorden, for oss, i oss og gjennom oss.
