Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Den bibelske fortellingen sier at alt er Guds initiativ. Selv om verden forkastet Skaperen, ga ikke Gud opp, men forsøkte å frelse alle som ønsket å bli frelst.

En del av Guds plan ligner et pyramidespill på en god måte. Hver person som opplever Guds kjærlighet, prøver nemlig å gi den videre til andre, som igjen gir den videre. Det ser ut til at Guds plan er å spre sin kjærlighet og omsorg som ringer i vannet. Det er en oppgave for deg og meg også.

Men hva er egentlig denne oppgaven? Hva vil Gud at jeg skal gjøre? Hvorfor kan jeg ikke bare ta imot og slappe av i livet?

Kan jeg dele evangeliet med andre, selv om jeg er introvert og ikke er så flink til å snakke om troen min eller snakke med folk jeg ikke kjenner?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende)

Matt 28,16-20

Joh 1,35-51

Apg 2,22-41

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en
som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Matt 28,16-20   |  Disippeloppdraget

Jesus møtte disiplene på et fjell. Vi vet ikke hvilket, men fjell er viktige i Matteus fortelling om Jesus. Fristelsen, Bergprekenen, Jesu forvandling, talen på Oljeberget og nå et berg i Galilea. Moses møtte Gud på et fjell. Matteus forteller at noen «tvilte». Ordet kan også bety «nølte». Hva tvilte på, nølte de med? Tvilte noen på at dette virkelig var Jesus, litt som Tomas hadde gjort det? Eller nølte noen på om de skulle tilbe Jesus som Gud? Matteus er det tydelig at tilbedelse er den rette responsen i møte med den oppstandne Jesus. Han har jo fått «all makt i himmelen og på jorden».

Men hva betyr det at Jesus har all makt på jorden, når det er så mye lidelse og urett her? Utsagnet må forstås i sammenheng med Jesu proklamasjon om Guds rike. Jesus hovedbudskap var at Guds rike, hans kongedømme eller regime, ved han var kommet nær (Matt 3,2). Det fikk synlige utslag i at syke ble helbredet, nedtråkkede fikk sin oppreisning, døde fikk livet igjen, og destruktive naturkrefter ble temmet. Dette kongedømmet, denne utøvende makten, skal ifølge Jesus begynne i det små, men etter hvert vokse som et sennepsfrø, gjennomsyre som en surdeig, eller samle som et fiskenett (Matt 13). Det var dette Jesus lærte oss å be om: la ditt rike komme, la din vilje skje på jorden. På mange måter kan vi si at Jesus er innsatt som konge, men alle onde krefter i verden ikke ennå er avsatt.

En av måtene Guds kongsmakt virkeliggjøres i verden på, er gjennom disipler som «disipler» andre mennesker (verbet utledet av substantivet disippel – litt som «å google») nye disipler.

Joh 1,35-51 | ”Disipling” i praksis

Dette avsnittet gir oss et innblikk i hvordan disipler «disipler» andre mennesker – altså gjør dem til disipler. Johannes forteller sine disipler om hvem Jesus er. De oppsøker Jesus og blir selv overbevist om å bli hans disipler også. Andreas, en av disse disiplene, forteller det til sin bror. Filip får et direkte kall fra Jesus og responderer på det. Han igjen forteller om Jesus til Natanael, en som leste profetiene og ventet på Messias – det er det Jesus anerkjenner når han sier at han så han under fikentreet (v.48). Å sitte under fikentreet var på denne tiden et rabbinsk bilde på den studererende og bedende «messias-venteren». «Disipling» i denne teksten handler om invitasjon heller konfrontasjon. Det handler om å allerede ha en relasjon til den man vitner til. At man anerkjenner og begynner med det personen allerede vet og lengter etter, som i tilfellet Natanael.

Apg 2,22-41 | Betydningen av forkynnelse

Peters tale gir oss et innblikk i den tidlig kristne forkynnelsen. Det er flere ting å bemerke. For det første har forkynnelsen utgangspunkt i noe Gud gjør – og som er tydelig for alle som ser. Gud virker sterkt gjennom Den hellige ånd. Peter viser også til Jesus som gjorde mektige gjerninger, som ble korsfestet, men som Gud reiste opp igjen. Altså: dette må være Guds verk! Vi merker oss også at Peter viser til skriftene om at det som skjer var forutsagt. Alt sammen var en del av Guds plan.

Så blir Peter ganske nærgående og kommer med en svært inntrengende appell. Først konfronterer han sine tilhørere med at de har vært delaktige i å korsfeste Jesus. Og at de med det har endt opp med å motarbeide selve Guds hensikter i verden. Fordi Gud bekrefter Jesus og hans gjerninger i å reise han opp fra de døde. Ikke nok med det, nå har Gud satt Jesus «ved sin høyre side», og med det gjort Jesus til medregent. Så nå, ifølge Paulus, er tiden for å vende om fra sine synder med å stå imot Guds gjerninger i verden. Nå er tiden for å hengi seg til det nye og uventede Gud gjør i Jesus!

Ettertanke

Hvordan vil du forklare en ikke-kristen venn at Jesus er Konge i verden – til tross for at den er full av urettferdighet og lidelse?

Er det at Gud bruker sine disipler til å virkeliggjøre sin kongsmakt i verden noe oppmuntrende eller nedslående for deg? Hvorfor? Hvorfor ikke?

Hva vil det si å «lære dem alt jeg har befalt dere» (Matt 28,20)?

Refleksjonsspørsmål

Kan ikke Gud bare gjøre det selv?

Gud kunne jo bare knipse med fingrene, så ville alle som hadde mulighet til det, bli hans disipler. Men Jesus hadde åpenbart andre planer. Kanskje er det forskjell på å formidle et faktum og å formidle en opplevelse? Kan det tenkes at Gud kjenner mennesket og innså at budskapet om frelse er som musikk. Det må oppleves og formidles videre. Det er ikke firkantet eller kjedelig, men dypt forankret i menneskets historie. Gud lette nok ikke etter menneskene i Edens hage fordi han ikke kunne finne dem. Han kan ha lett etter dem fordi han ønsket å få kontakt med menneskenes verden og dermed trekke alle til seg av frivillig kjærlighet. Kjærlighet kan bare eksistere der det er frihet. Det er derfor Gud aldri tvinger noen.

Hvordan kan jeg bidra til å skape etterfølgere av Jesus?

Etterfølgere, elever eller troende er kanskje mer moderne ord enn disippel. Hvorfor skulle jeg ønske å skape etterfølgere av Jesus? Hvordan gjør jeg det? Går dette utover partier, ideologier og kirker? Hva er forholdet mellom å velge å være en etterfølger av Jesus og å lære alt om hva han står for? Bør jeg døpes før eller etter at jeg har forstått alt? Hva med dem som har problemer med det akademiske eller logiske? Hvor mye må jeg vite før jeg kan være en etterfølger av Jesus? Hva er balansen mellom å hvile i vissheten om at jeg er en Jesu etterfølger og frykten for den endelige dommen over livet mitt? Må jeg nevne troen min hver gang jeg møter andre mennesker? Hvordan vet jeg hva jeg kan gjøre for å dele Jesus?