Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

I Markus 10 er det tydelig at Jesu håndtering av ulike situasjoner utfordrer disiplenes forståelse. Selv om de og de andre personene i fortellingene har vokst opp i en sterk jødisk tradisjon og lært av de religiøse skriftene, blir de ikke bare tydelig overrasket, men også skremt av svarene Jesus gir og måten han håndterer situasjonene på. Dette til tross for at dette ikke er nye temaer, men to viktige temaer som alle jøder kjente til – forholdet til Gud og forholdet til andre mennesker.

Selv om disiplene hadde levd tett sammen med Jesus og fulgt hans forkynnelse og måte å håndtere mennesker på, ser det ikke ut til at det hadde trengt helt inn til dem. Jesus utfordrer disiplene og får dem til å reflektere over og dermed innse sitt kristne oppdrag og hva det innebærer å omfavne dette oppdraget.

Start Bibelsamtalen

Les teksten og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

Mark 10

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

➼  Mark 10:1–12  |  Ideal og virkelighet
I parallellhistorien i Matteus 19,1-10 lyder spørsmålet: ”Har en mann lov til å skille seg fra sin kone av en hvilken som helst grunn?». Bakgrunnen var en gammel debatt om hva som var gyldig skilsmissegrunn i følge 5 Mos 24,1. En Rabbi som het Hillel mente verset åpnet for hva som helst mannen ikke likte, for eksempel at hun ble hissig eller brente brødet. Rabbi Shammai mente bare utroskap var gyldig grunn. I Matteus tar Jesus  tydelig Shammais side (Se Matt 19,9). Bare mannen kunne skille seg på Jesu tid. Å bli skilt var en økonomisk katastrofe for en kvinne! Jesus var veldig uenig i en bruk og kast tolkning av 5 Mos 24,1. Men Jesus setter også ord på noe veldig spennende: At Gud har både en plan A og en plan B, en opprinnelig vilje, og en vei forover når ting ikke ble som opprinnelig ønsket. ”Fordi dere noen ganger har så harde hjerter gav Moses dere en plan B.”  Jesus er krystallklar på hva som er idealet. Men vil han være mindre barmhjertig enn Moses om livet ikke lenger samsvarer med idealet?

➼ Mark 10:13–16  |  Jesus og barna
Hvor sint ble Jesus egentlig? Andre tekster som bruker samme greske ord for sinne er: Matt 20,24; Mark 10,41; 14,4 og Luk 13,14. Ordet kan også oversettes indignert eller opprørt over at noe ikke er som det burde …

Hva vil det si å ta imot Guds rike slik som et lite barn? Både Matteus, Markus og Lukas bruker ordet paidov et ord som dekker barn i alderen fra spedbarn til puberteten. Men Lukas innleder sin versjon med å si at de til og med brakte spedbarn til ham.  (Sml. Luk 18,15ff; Matt 19,13ff).

➼ Mark 10,17–31  |  Hvor rik er greit?

I sitt svar utelater Jesus budet om å begjære – Det eneste som handler om hva som foregår på innsiden av oss. Mannen svarer at de budene Jesus har nevnt har han holdt. Da zoomer Jesus inn på bud nr. 10. Begjæret etter å eie, før han setter ord på at dette vil være et problem for mange som vil inn i Guds rike. Vi ser imidlertid fra Apostlenes gjerninger at

mange kristne beholdt husene sine, for det var der menigheten ofte møttes. Så hvorfor var Jesus så streng mot akkurat denne mannen?  Eller var ordet «alt» bare en typisk jødisk overdrivelse?  (Sjekk ut sangen Rikmannsamnesti av Bjørn Eidsvåg om du vil bli skikkelig provosert.)

Et hint til løsning er når Jesus i samme fortelling lover Peter at han skal få hus og hjem overalt. Visjonen Jesus hadde for bevegelsen sin var at den skulle fungere som en storfamilie. Å bli Guds barn innbar ansvar for søsknene sine. Å bli med uten å være med å ta det ansvaret, var utenkelig.

Mark 10,35–45 | Jakob, Johannes og kvinnelige pastorer

Denne teksten er blitt brukt i debatten rundt kvinnelige pastorer. I Jesu bevegelse er ikke spørsmålet hvem som skal få herske, men hvem som skal få tjene. Når hele kvinnepastordebatten handler om hvem som skal få herske og bestemme, er vi allerede så langt unna Jesu tankegang at debatten blir nesten meningsløs, ble det hevdet. Hva tenker du om et slikt resonnement?

Mark 10,32–42 – Ingen kjære mor

”Disiplene var oppskaket og de som fulgte med var redde”. Og hva gjør Jesus. Han forteller dem rolig at deres verste mareritt vil bli virkelighet, og så vil alt bli bra igjen.  Men han må jo ha visst at de ikke ville forstå det (Mark 16,8.14). Hvorfor fortalte han det likevel?

Mark 10,46–52
Jeg har hørt om rullestolbrukere som synes det er vanskelig å gå til forbønn, fordi forbederen automatisk tror at de ønsker forbønn om helbredelse. Men det stemmer jo ikke alltid. Mange har forsonet seg med sitt funksjons-nivå og har helt andre ting på hjertet. Legg merke til Jesu respekt for den blinde når han spør: Hva vil du jeg skal gjøre for deg. Har du opplevd mangel på respekt i religiøse settinger? Har du selv manglet respekt?

Til ettertanke

I alle disse fortellingene reagerer disiplene på Jesu lære og handlinger. Flere ganger er deres reaksjon direkte feil. (v. 10, 13, 24, 26, 32, 37,41, 48). Hvorfor er disse beskrivelsene av disiplene med i Bibelen, tror du?

Refleksjonsspørsmål

Er du begrenset når det gjelder å hjelpe andre?
Når du går inn i en butikk, er det vanlig at ekspeditøren spør: «Hva kan jeg hjelpe deg med?» Ved første øyekast høres det ut som om du bare kan be om hjelp til hva som helst, men i realiteten er du nok forberedt på at hjelpen skal ligge innenfor butikkens tjenestespekter. Det er sannsynligvis derfor du har gått inn, selv om det også kan være andre ting som å få hjelp til å finne veien, låne et papir eller noe annet.

Spørsmålet kan også formuleres slik: «Hva kan jeg gjøre for deg?». Det er et spørsmål du sikkert har stilt noen, men igjen har det sannsynligvis vært knyttet til en spesifikk situasjon. Selv om spørsmålet høres veldig «hjelpsomt» ut, kan det lett vise seg å ha begrensninger. Hva om noen ber deg om hjelp til noe du ikke er sikker på at du kan hjelpe til med, ønsker å hjelpe til med, tør å hjelpe til med, har tid til å hjelpe til med eller tror du har råd til, ville du da avstått fra å hjelpe?

I Markus 10 er det mennesker som trenger råd og hjelp. Når Jesus sier: «Hva kan jeg gjøre for dere?» hvilke begrensninger, om noen, har han når det gjelder å hjelpe? Hvilke begrensninger hadde disiplene?

Hvilke begrensninger har du i forhold til å hjelpe andre mennesker som trenger og ber deg om hjelp? Kan du hjelpe mennesker hvis de ikke har uttrykt et ønske om å hjelpe? Kan Jesus/Gud det? Hva om hjelpen blir etterspurt mens du er opptatt med religiøse arrangementer? Våger du å stille Jesus spørsmålet: «Hva kan jeg gjøre for deg?»