Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Et vennskap kan være fantastisk og berikende hvis begge parter er oppmerksomme på den andres ønsker og behov. Men hvis den ene parten utnytter den andre, blir forholdet skjevt, selv om den som gir, gjør sitt beste. Hvor langt bør man gå i et vennskap? Hva er rimelig uten at man må holde telling?

Bibelen forteller oss at Gud synes han har et skjevt forhold til oss mennesker, som han sammenligner med en vingård. Han har gjort så mye for oss, men likevel er vi sinte, klager og vil helst fikse ting selv. Gud spør oss: Hva mer vil du at jeg skal gjøre for deg?

Hvorfor klager vi ofte når ting ikke går vår vei? Hvor mye trenger vi før vi er fornøyde? Hvor mye må vi gjøre for andre? Når er nok nok?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Jes 5,1-4
• Matt 21,33-41
• Rom 5,8

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

➼  Jes 5,1-4   |  Døm mellom meg og vingården min
Gjennom Jesaja forteller Herren om «min venn og vingården hans». Men etter hvert skjønner vi at det ikke er hans venn, men ham selv. Han sier «Døm mellom meg og vingården min», men «vingården» er i virkeligheten Juda selv, så det menes egentlig «døm mellom meg og deg selv»! Sannheten blir formidlet med avstand («min venn og hans vingård») i stedet for å være direkte konfronterende («meg og deg»). På samme indirekte måte spurte Natan David om hans synd imot Urias, før han endelig konfronterte ham direkte (2 Samuel 12,1-12). Om vi kan se vår egen situasjon fra utsiden, med avstand og objektivitet, så blir det lettere å dømme rett. Da skjønner vi kanskje endelig at det nettopp ikke var noe mer Gud kunne ha gjort (vers 4), og at ansvaret for å adlyde ham, bære god frukt, bare lå hos oss selv.

 ➼ Matt 21,33-41 |  Når Vingårdseieren kommer
Jesus var nå kommet til Jerusalem, hvor han skulle bli korsfestet. En stor konfrontasjon nærmer seg, og Jesus blir mer og mer skarp i retorikken sin. Også Jesu lignelser er mer konfronterende enn de har vært tidligere. Den kjente lignelsen om vingården blir plukket opp og får nye elementer. De, som har blitt betrodd vingården, blir avslørt som illojale, grådige og voldelige. Lignelsen kan leses som en vinkel på Israels egen historie – profetene, som ble angrepet og drept, inntil Sønnen kom, og de gjorde det samme med ham. Ikke bare fordi de ikke brydde seg, men fordi de tilmed ønsket å overta arven hans (vers 38). Planen er selvfølgelig absurd og tåpelig. Det er jo ikke slik det fungerer! At de dreper sønnen gjør dem ikke til vingårdens nye eiere! Nettopp derfor er lignelsen en så passende beskrivelse på hvor absurd et opprør mot den sanne Vingårdseieren er. “Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer de fruktene som tilhører riket.” (Matt 21,43)

➼ Rom 5,8 |  En helt utrolig kjærlighet
Hva som skjedde på korset er på mange måter et mysterium. Hvordan kan Kristi død på korset frelse? I Det nye testament finner man mange ulike beskrivelser av hva korsfestelsen har oppnådd. Det har betalt en pris—en “løsesum” for slaver (Matteus 20,28). Jesu blod stiftet “den nye pakt” (Lukas 22,20). Hans død overvant denne verdens fyrste (Joh 12,31-33) og ondskapens åndsmakter (Kol 2,15) og dømte syndens makt (Rom 8,3). Korsfestelsen var en kroning og innsettelse av verdens sanne konge (Lukas 23,38). Alt dette forteller oss, at korset ikke var et uhell eller et nederlag, men var Guds plan fra begynnelsen (Luk 24,25–27). Enda en ting oppnår Jesus på korset: Han åpenbarer Guds utrolige, overraskende kjærlighet til oss mennesker. Frelsen er komplett ufortjent. Vi var “syndere” og “Guds fiender” (Rom 5,10), da Gud i sin kjærlighet sendte sin sønn til å dø for å frelse oss. Vi kunne ikke ha gjort mindre for å bli frelst, men her ser vi Guds vesen og hvor langt han likevel er villig til å gå for å frelse mennesker.

Til ettertanke
Har du noensinne konfrontert en venn (eller andre), som har såret deg? Hvilke forberedelser gjorde du deg før samtalen? Hva var din strategi? Hvorfor valgte du å konfrontere? Og har du noen gang valgt å ikke konfrontere noen, som hadde gjort noe ille mot deg, fordi du hadde mer tro på å bevare forholdet, hvis det vonde ikke ble tatt opp? Har du noen gang vært i et vennskap (eller andre forhold) med bagasje, som har hatt en negativ innvirkning på forholdet? Hva var det, som gjorde forholdet vanskelig?

Må Gud ta opp det onde, vi har gjort, for å kunne være i et godt forhold med oss? Eller kan han velge og se gjennom fingre med det, la det ligge og ikke gjøre det til en «big deal»? Hvorfor ønsker Gud egentlig at vi skal bekjenne våre synder? Hva forskjell gjør det? Finner du det lett å bekjenne synder til Gud? Har du tro på at det er trygt å snakke med Gud om din synd?

Refleksjonsspørsmål

Paradigmeskifte?
Menneskehjernen er konstruert på en slik måte at når den har et bestemt syn på verden (et paradigme), vil den prøve å få alt nytt til å passe inn i dette verdensbildet. Hvis ny informasjon eller nye erfaringer ikke passer inn i paradigmet ditt, vil du heller fornekte eller avvise det enn å endre paradigmet ditt. Hvorfor tror du dette er tilfelle? Hva er fordelene og ulempene ved å holde fast ved paradigmet ditt? Hva skal til for at du skal være villig til å endre dine grunnleggende oppfatninger om noe? Hvorfor tror du det er slik?

Kan vi overbevises?
Ingen ønsker å være naive, så vi forsøker å møte verden med en sunn skepsis. Dessuten er det vanlig i vår kultur i dag å tenke at vi alle har vår egen sannhet. Men kan alle alltid ha rett? Hvorfor (ikke)? Finnes det en absolutt sannhet? Hva skal til for å overbevise deg om noe annet enn det du tror på i dag?

Bibelen sier at Jesus er vår venn som elsker oss og ønsker å være sammen med oss og vil oss det beste. Selv om mennesket avviste ham en gang i Edens hage, ønsker han fortsatt å være sammen med oss. Og han elsker oss så høyt at han tok straffen for våre feil bare for å få være sammen med oss igjen!

Hvis du hadde en venn som tok en fengselsstraff for deg, og du gikk fri, hvilket forhold ville du ha til ham/henne? Hvorfor ville du gjort dette? Er det forskjell på hva som overbeviser forstanden og hjertet? Hvilke grunner kan det være for ikke å tro på Gud? Hva annet kunne Gud ha gjort som ville ha overbevist deg? Hva ville ha overbevist deg?