2. Hvite løgner

Tekstene

For mennesker som lever med krig og undertrykkelse, oppstår det ofte situasjoner der de tvinges til å ta umulige etiske valg. Når de må velge mellom en dårlig løsning og en enda verre løsning, oppstår det dilemmaer som under normale omstendigheter ville vært enkle å håndtere.

Vi har sikkert hørt historier om mennesker som ble tvunget til å avsløre hvem de gjemte på loftet eller i kjelleren under krigen. Forestill deg at soldater kommer inn i hjemmet ditt og krever svar. Hvordan ville du reagert på spørsmålet: «Skjuler du noen her?» Et tilsynelatende enkelt spørsmål som for de fleste ville utløst en dyp samvittighetskonflikt.

I Josvas andre kapittel møter vi en slik konfliktsituasjon i fortellingen om den prostituerte Rahab og hennes måte å forholde seg til myndighetene på. Særlig når vi ser hvordan forfatteren av Hebreerbrevet omtaler henne lenge etterpå.

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Jos 2,1-7
• Jos 2,8-22
• Mat 1,5-6
• Heb 11,30-31

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Jos 2,1-7   |  Spioner i Jeriko
På dette tidspunktet har Israelittene slått leir på østsiden av Jordan. Jeriko er på vestsiden. De sender to spioner for å «se nærmere på landet». I dag ville vi kanskje ha kalt det etterretningsinformasjon. Israelittene ville vite mer om hvilken fiende de stod overfor, og hvilke svakheter de kunne finne som kunne være til nytte når de inntok Jeriko.

Ved første øyekast er det kanskje suspekt at de tok inn hos en prostituert. Og det er jo bemerkelsesverdig at det i det hele tatt nevnes i teksten. Grunnene til at de endte opp i akkurat denne kvinnens hus var nok mest praktiske: det lå ved byporten slik at de lett kunne rømme og det var mindre sjanse for ettersøk der.

Rahab lyver for kongen. Er det greit å lyve for å redde folk? Denne fortellingen framhever Rahab som en heltinne (Sml Heb11,31).

Rahab og familien ble reddet. Og Rahab ble mor til Boas som giftet seg med Rut – som ble oldemor til selveste kong David (Matt 1,5). Slettes ikke verst for en prostituert og hedning.

Jos 2,8-22  |  Nasjonene skjelver for Israel
Rahab og folket hennes hadde hørt om hva Gud hadde gjort for å redde Israel fra Egypterne. Et folk som hadde en så mektig Gud, ville folk i oldtiden frykte.

Rahabs forståelse av Israels Gud er verdt å merke seg: «For HERREN deres Gud er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede”. Guder var ellers lokale og knyttet til spesielle oppgaver.

Mat 1,5-6  |  Hedning og prostituert i Jesu slektstavle
Vi har to slektstavler i våre fire evangelier. En i Lukas (Luk 3,23-28) og en i Matteus (Matt 1,1-17). Vi tror Matteus skrev for jødekristne, og han går derfor tilbake til Abraham, Israels stamfar. Lukas skrev for gresktalende kristne, og går tilbake til Adam, menneskeheten stamfar.

Lukas nevner ikke Rabab, men kun ektemannen hennes, som hun fikk Boas med (Boas var mannen til Rut). Matteus nevner de fleste konene, inkludert Rahab. Han sier ikke noe om at hun var prostituert og hedning, men det vet vi fra andre skrifter i Bibelen. Det er bemerkelsesverdig.

Det er mulig å merke to grunnholdninger i de gammeltestamentlige bøkene: (1) De som betoner Israelsfolkets «renhet» – hedninger må holdes borte og utenfor, og (2) de som betoner at Israels Gud er også hedningenes Gud – en gang skal alle samles om deres Gud. Matteus ser ut til å plassere seg selv i den siste kategorien jøder.

Til ettertanke
Var det at Israel sendte spioner et uttrykk for at de ikke stolte helt på at Gud ledet dem, eller må det mer forstås som sunn fornuft?

Det niende budet sier: ”Du skal ikke vitne falsk mot din neste” (2 Mos 20,16). Rammes Rababs løgn av dette budet?

I Johannes omtaler Jesus djevelen som ”løgnens far” (Joh 8,44). Hvilken løgn farer djevelen med? Og hva lærer det oss om løgn?

Var Rahab en pragmatiker eller omvendt «kristen»? Eller kanskje begge deler?

Hvilken holdning foretrekker du over (1) eller (2)? Hvorfor?

Refleksjonsspørsmål

Det riktige valget i enhver situasjon?
Mange legger stor vekt på å ta de rette etiske og religiøse valgene i enhver situasjon. Men man kan oppleve at man inntar en bedrevitende holdning og ser på familierelasjoner ut fra et teoretisk etisk perspektiv. Når man innser at ens egen familie gjenspeiler den samme dynamikken som man tidligere var kritisk til, blir samtalen ofte mer nyansert. Noen velger å akseptere det de oppfatter som ufullkomment, mens andre velger å ta avstand fra den delen av familien.

Er det mulig å ta de riktige beslutningene når man står overfor valget mellom to dårlige valg som begge strider mot alt man har lært om «det riktige valget»? I hvilken grad er det nødvendig å bruke takt og langsiktighet selv om det umiddelbare valget er dypt uetisk? Hvordan håndterer vi hvite løgner? Hvorfor er det slik at det for noen synes å være et enkelt svar, mens det for andre skaper dype dilemmaer?

Rahabs vertshus
Rahab levde et liv som så mange andre, og forsøkte å ta de beste beslutningene for å få hverdagen til å fungere. Vi liker kanskje ikke alle valgene hennes, og de hvite løgnene hennes kan være vanskelige å akseptere. Likevel ser det ut til at hun hadde en spesiell bevissthet om Israels Gud som skilte seg fra det samfunnet hun levde i. Det er en grunn til at hun omtales positivt i NT. Kan det være at våre religiøse perspektiver og levemåter ikke alltid er de eneste som er akseptable i Guds øyne? Hvordan kan vi møte dem som ser verden på en annen måte enn oss?