3. Hvorfor en tiendedel?
Tekstene
Oversikt
Begrepet ”tiende” er kjent for mange kristne. Men gir det gamle regelverket mening i et moderne samfunn hvor betaling ikke skjer i varer? Denne uken skal vi se på Bibelens idé om hvordan alle kan bidra til å fremme troen, og hvordan disse prinsippene også kan være aktuelle i dag.
(Velg en tekst, les den – gjerne to ganger – og snakk så om noen av spørsmålene under)
Tiende, gaver, offer
En tiendedel nevnes i Bibelen sammen med både gaver og offer. Er det riktig å fokusere kun på én del av dette? Hvis ofringer ikke gjelder for oss i dag, hvorfor skulle de andre delene gjøre det? Er instruksjonene i Mosebøkene bare en beskrivelse av hvordan de praktiserte finansiering den gang – eller inneholder de prinsipper som er bindende for oss i dag?
Hva er grunnlaget?
Når du leser tekstene for denne uken, hvilke prinsipper ligger til grunn for hele spørsmålet om ”tiende”? Er det belegg for at denne delen tilhører Gud mer enn alt det andre som egentlig også tilhører ham? Hva med andre verdier enn penger vi kan gi til Guds sak? Hvorfor kan tiendeprinsippet være et gudgitt prinsipp for å fremme og finansiere tro? Hvis du tror det ikke er en direkte kommando, gir det fortsatt mening i våre dager?
Hvordan passer tiende og gaver inn i dagens økonomi?
Hva er forskjellen på å se på dette med tiende strengt matematisk eller som et mer generelt prinsipp? Eller er det kanskje begge deler? Hvordan beregner du tienden av inntekten? Netto? Brutto? Hva med bedrifter med avskrivninger og erstatninger som ikke inneholder pengetransaksjoner? Hvordan påvirker det deg at det ofte er den mottakende kirken som er den største forkjemperen for tiende? Hvilken effekt har det når ord som «frykt» og «ran» brukes som motivasjon for tiende? Hvordan kan prinsipper om tiende og gaver bli mer enn matematikk for den enkelte?
Kommentarer til tekstene
1. Mos 14,13-21 | Tiende av krigsbytte
Dette er lenge før Moses hadde mottatt noen lov om tiende. Word Biblical Commentary sier at på denne tiden var det vanlig at rettskafne mennesker gav både helligdommer og konger tiende. Melkisedek kom ut og velsignet Abraham, og god folkeskikk krevde en motytelse. Tienden var skikk og bruk, litt på samme måte som 10 prosent er en slags ramme for frivillig tips på restauranter i Norge.
1. Mos 12,8-19 | Tiende og gaver en del av noe større
Mosebok beskriver prestetjenesten i ørkenen, 5. Mosebok livet etter at Israel har kommet inn i landet. Levittene og prestene bodde da mange steder i hele landet, og tjente folket både der de var og på skiftarbeid i templet/helligdommen. Men de eide ikke land og måtte derfor ha andre inntektskilder, f. eks tienden. Men denne teksten pålegger Israelittene at noe av tienden og førstegrøden skulle brukes til en gledes fest for Guds ansikt der giveren selv koste seg med tiende-maten.
Mal 3,6-12 | Tiende og gaver som en del av tilbedelsen
Malaki ble skrevet en gang etter at Jødene hadde kommet tilbake fra Babylon. Man drev med gjenoppbygging og ventet på at Gud skulle gjenopprette Juda som et uavhengig kongerike. Denne teksten handler om sammenhengen mellom gudsbildet vårt og våre økonomiske prioriteringer. Man må nesten lese Mal 1,6-14 som bakgrunn. Legg også merke til argumentet: ”Kom med hele tienden til forrådskammeret, så det finnes mat i mitt hus.” Tienden og gavene handlet om å forsørge hele virksomheten som gikk ut fra templet (se f. eks. 5 Mos 14,28-29).
Hebr 7,1-8 | Tiende og gaver i Det nye testamentet
Det er ikke mange tekster om tiende i Det nye testamente. De andre stedene er Matt 23,23/Luk11,42 og Luk 18,12. Hebreerbrevet gjenforteller her det som skjedde mellom Abraham og Melkisedek og minner også om Levittenes rett til tiende. Legg merke til hvordan teksten vektlegger verdigheten til tiendemottakeren og at Melkisedek fikk ”tiende av det beste krigsbyttet” (v4). Hva sier dette siste om det matematiske innholdet i ordet ”tiende”?
Ettertanke
Tienden ble også brukt til å finansiere tempeltjenesten, lindre nød og prestene hadde også en slags folkehelsefunksjon (F. eks. 5 Mos 14,28-29; 3 Mos 13; Luk 17,14). Også den første menighet forsørget hjelpeløse (Apg 6,1-7; 9,36-39.) og ledere (1Tim 5,17-18). Hva er din drøm for menigheten og hva koster den?
Refleksjonsspørsmål
Gode spørsmål for samtale og refleksjon
Still gjerne spørsmål som begynner med: hvem, hva, hvor eller hvorfor. Å forstå og forholde seg til teksten i sin historiske sammenheng er viktig. For å gjøre bibelsamtalen aktuell og personlig, kan du oppmuntre til reaksjoner som berører følelser og sanser i forbindelse med teksten. Hva overrasker, hvilket bilde av Gud får vi, og hva kan vi bruke det til i dag?
Bakgrunn for teksten
Hva er den viktigste tanken du tar med deg fra det du har lest?
Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?
Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?
Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?
Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?
Reaksjoner på teksten
Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)
Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?
Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?
Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?
Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?
Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?
Hva kan jeg bruke det til?
Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?
Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?
Hvis du skulle lage et “trospunkt” fra teksten, hva ville det være?
Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?
Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?
