7. Ingen tid til Gud

Tekstene

Josva og hans folk var bevæpnet med datidens våpe, ikke ulikt dem vi forbinder med vikingtiden. Hvis vi satte inn andre navn i Josva 8, kunne den nesten leses som en fortelling om vikingkongenes erobringstogter. Men i Josvas beretning er det tydelig at handlingene skjer på Guds befaling. Hvordan kan vi forholde oss til grusomhetene vi leser om, og forene det med troen på en kjærlig Gud som står bak? Midt i erobringen av et nytt land, etnisk rensing og plyndring av rikdommer, ser vi hvordan folk plutselig vender seg til Gud. De tilber, bygger religiøse minnesmerker, og leser fra Moseloven. Hvordan fant de tid og energi til å prioritere Gud i en verden preget av vold og kaos? Vi lever kanskje ikke i en krigssone, men hverdagen vår kan likevel være fylt av krav og distraksjoner – arbeid, familieliv, sport, underholdning og ferier. Hvordan kan vi finne tid og rom i alt dette til å pleie vårt forhold til Gud?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• Jos 8,24-29
• Jos 8,30-35
• Joh 4,19-26

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Jos 8,24-29  |  Josva: Ubehagelige og vanskelige fortellinger
Josvas bok inneholder fortellinger som mange opplever som ubehagelige og vanskelige å lese. Gir Gud virkelig sitt folk befaling om å bruke vold, drepe og utrydde? Fortellingene virker så langt fra Jesu ord om å elske sine fiender (Matt 5,43-48), og Paulus sin oppfordring om å overvinne det onde med det gode (Rom 12,21). Her er noen forklaringsmodeller for hvordan disse fortellingene i Josva kan leses:

• Gud er en rettferdig dommer: Ondskapen blant innbyggerne i Kanaan var stor (blant annet ofring av barn, se 3 Mos 18; 5 Mos 12,29-31). Josva og israelittene ble brukt av Gud til å utføre Guds dom.
• Midlertidig handlemåte: Gud handlet annerledes i Det gamle testamente. Jesus kom med en ny pakt som viser Guds kjærlighet og tilgivelse (se Heb 9,15).
• Overdrivelse: I samtidig litteratur var det vanlig å overdrive når seier i krig omtales. Uttrykk som å drepe alle, utslette alt levevende å slå med bann (Jos 8,24; 10,28; 11,11) viser til total seier, ikke utryddelse.
• Gud er Gud: Mennesker kan ikke forstå Gud og hans handlinger. Om det er noe i Bibelen som er vanskelig og motstridende, har man tillit til at Gud er god og rettferdig og aksepterer at menneskers forståelse av Gud er begrenset (se Jes 55,8-9).
• Guds karakter åpenbares gradvis: Det gamle testamente gir ikke et fullkomment bilde av hvem Gud er. I Jesus ses den tydeligste åpenbaringen om Guds karakter (Heb 1,1-3)

Jos 8,30-35  |  Nøyaktig som i lovboken
I Josvas bok framstilles Josva som en ny Moses med opplevelser lik Moses. Josva krysser Jordan (jmf Rødehavet), møter føreren for Herrens hær (jmf den brennende busken), fordeler landet mellom stammene (fullfører det Moses sa) og omtales som Herrens tjener (som Moses). Forfatteren ønsker å vise at det er kontinuitet fra Moses til Josva. Som Herren ledet Moses, leder Han også Josva.

Gjenfortellingen i Josvas bok viser at Josva fulgte retningslinjene nøyaktig som Moses hadde sagt.

I 5 Mos 27 forteller Moses at folket etter de har kommet over Jordan skal møtes på Ebal-fjellet, og retningslinjer for hvordan det skal gjøres. Ebal- og Garisim- ligger henholdsvis nord og syd for Sikem, og 5. Mosebok 11,29 og 27–28 instruerte at velsignelsene skulle ropes fra Garisim og forbannelsene fra Ebal. Samaritanerne bygde senere sin helligdom på Garisim-fjellet, og mente det var dette fjellet Gud hadde snakket om i 5 Mos 12,5.

Joh 4,19-26
Fortellingen finner sted i Sykar, som antakeligvis er Sikem – byen mellom de to fjellene nevnt ovenfor.

Jesus sier at sann tilbedelse ikke er knyttet til et sted. Men betyr det at den ikke er knyttet til fellesskap?  I lys av NT ellers (f.eks. Apg 2,42–47; Hebr 10,25 og alle «hverandre»-tekstene), er det klart at fellesskapet står veldig sentralt i kristen praksis. Men altså ikke knyttet til et bestemt geografisk sted. Menigheten er nå Guds tempel – stedet der Gud bor.  Hva er forskjellen på å ha fellesskap med Gud alene og sammen med andre?

Til ettertanke
Hvilken forklaringsmodell for lesing av de vanskelige og voldelige fortellingene i Josva synes du gir mest mening? Hva er modellens styrke? Hva er fortsatt utfordrende?

Jesus sier: «Den som har sett meg, har sett Far» (Joh 14,9). Hvordan kan vi bruke dette Jesusordet som nøkkel til å forstå vanskelige tekster og fortellinger i Bibelen?

Hva betyr det «å tilbe i ånd og sannhet»?

Refleksjonsspørsmål

Et alter i kirken eller i hagen?
Israel bygde ofte et alter der de slo seg ned. Det var ikke behov for tak over kirken, så det var tilstrekkelig å plassere noen steiner eller på annen måte markere et sted for tilbedelse.

Som kristne kan vi ofte være skeptiske til andre kulturers religiøse symboler, røkelse eller statuer i hjemmet. Disse gjenstandene er ikke nødvendigvis gjenstander for tilbedelse, men snarere elementer som skaper en religiøs atmosfære. I vår kultur har vi tradisjonelt skapt denne religiøse sfæren i kirken. Men i dag har mange mistet kontakten med ideen om å «gå i kirken». Mange mener at troen på Gud ikke er avhengig av et bestemt sted eller en bestemt bygning – et syn som også støttes av Bibelen.

Men når vi i stadig større grad avviser kirken som ramme for troen, og når færre oppsøker disse stedene, hvor kan vi da skape våre religiøse sfærer? Er det noe som kan få bedre støtte hjemme, i hagen, på kafeer eller i samfunnshus?

Er det tid til Gud?
Er det galt å ha faste rutiner eller ritualer for å tenke på Gud? Hvorfor (ikke)? Hvordan kan vi finne tid og rom i en hektisk hverdag til å be, lese, reflektere eller dele troen vår med verden rundt oss? Hvordan påvirker det å ha daglige rutiner, gå i kirken hver uke eller samles med andre kristne troen på Gud? Hvordan kan vi sørge for at vi har Gud med oss i hverdagen?