Lukk
7.
feb

6. Jesus alene

Tekstene

OVERSIKT

«Stalking» defineres typisk som en systematisk og vedvarende forfølgelse og trakassering av en person. Det er ikke nødvendigvis onde intensjoner som driver mennesker til denne atferden, men ofte personer som på en eller annen måte er blitt fullstendig og sykelig oppslukt av et annet menneske – enten i positiv eller negativ forstand.

Når vi leser om de bibelske personene, deriblant Paulus, kan det ved første øyekast fremstå som om hele deres liv utelukkende dreide seg om religiøse anliggender. Men på mange måter levde de sannsynligvis også liv som lignet våre – med behov for å skaffe mat på bordet, klær på kroppen, og å ivareta sosiale relasjoner. Én ting står likevel klart: Paulus var fullstendig opptatt av den oppstandne Kristus, som for ham var altoverskyggende. Han betraktet alt annet som verdiløst sammenlignet med det å eie Jesus. Er dette fokuset ensidig, eller er det noe vi også søker etter?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

  • Fil 3,1-11
  • Gal 2,16-21
  • Mat 17,1-8

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

Fil 3,1-11  |  Å kjenne Kristus Jesus
Flere steder i Det nye testament fortelles det om uenighet i den første kristne menighet om omskjærelsen (Apg 15; Gal 2,1-14; 5,2-6; Rom 2,28–29; Rom 3,1–2; Rom 4,9–12; 1 Kor 7,18–19). I dette avsnittet sammenligner Paulus det ytre, det han kunne skryte av (omskjærelsen, avstamning, livet som lovlydig fariseer) med den rettferdigheten man får fra Gud ved troen på Jesus. Hvordan beskriver Paulus det å kjenne Kristus Jesus?

«Verdiløst skrap»: Paulus bruker det greske ordet skubalon når han omtaler det ytre. Ordet brukes kun en gang i Det nye testamentet. Her er noen eksempler på hvordan dette ordet oversettes:

  • Norsk: verdiløst skrap (Bibel 2011, NO78/85), skrap (NO78/85), skarn (NO1930)
  • Dansk: skarn (Bibelen 2000), affald (Bibelen på hverdagsdansk)
  • Svensk: kastar det på sophögen (Bibel2000), skräp (Svenska folkbibeln 2015), värdelöst skräp (Nya Levande Bibeln)
  • Nordsamisk: riphan [skrap, filler, avfall] (2019)
  • Engelsk: dung (KJV), rubbish (ESV, NKJV, NASB), garbage (NIV), refuse (NRSV), dog dung (The Message)
  • Tysk: dreck (Luther 1984, Shlacther, Elberfelder)

Skubalon kan bety enten avføring (fra mennesker eller dyr), søppel, matsøppel – noe man forakter. Legg merke til at oversetterne har valgt ord fra det mer nøytrale søppel/skrap, til det råe og vulgære dung/dreck/dog dung.

Det ser ut som Paulus ønsker å forsterke hvordan han ser på fortiden. I vers 7 bruker han et nøytralt og nøkternt ord (zemia = tap), men så ønsker han virkelig å fortelle hvordan han tar avstand, og bruker et ord som overrasket, og trolig ville vært provoserende og overraskende, særlig for de som mente at omskjærelsen fortsatt var nødvendig.

Gal 2,16-21 |  Rettferdige ved troen
«Lovgjerninger»: et uttrykk Paulus bruker om menneskers lydighet til Guds bud og forskrifter, der man tror at det å handle rett fører til et rett(ferdighet) forhold til Gud (Rom 3,20.28; Gal 2,16; Gal 3,2.5.10). «Lovgjerninger» står i kontrast til det å bli kjent rettferdig ved troen på Kristus (Gal 2,16).

Verbet «bli/kjent rettferdig» og beslektede ord er brukt hele 13 ganger i Galaterne (2,16-17.21; 3,6.8.11.21.24; 5,4-5). Ordet er hentet fra domstolen hvor en dommer erklærer den anklagede som uskyldig. Ikke bare er man tilgitt, men man blir også anerkjent som rettferdig, som om det man ble anklaget for, enten man hadde gjort det eller ikke, aldri hadde skjedd.

Mat 17,1-8  |  Bare Jesus
«Dette er min Sønn den elskede, i ham har jeg min glede»: Stemmen fra skyen gjentar de samme ord som ble hørt ved Jesu dåp (se Matt 3,27). Det må ha vært til trøst og oppmuntring for Jesus. Tenk igjennom hvordan du kan være til trøst og oppmuntring for de du møter i hverdagen.

Til ettertanke
Paulus sier at når man har sin glede i Herren, vil det gjøre en trygg (Fil 3,1, se også Fil 4,4-7). På hvilken måte gjør gleden i Herren deg trygg?

Les Fil 3,2.8. Hvorfor tror du Paulus bruker så sterke ord om de som hevdet at omskjærelsen var nødvendig? Hvorfor kaller han det han tidligere mente som skubalon? Er det situasjoner i dag der vi kan/bør bruke like sterke ord om meningsmotstandere og deres overbevisning? Om du sier ja, eller nei, forklar hvorfor.

Les Fil 3,9. Hvordan kan man vinne rettferdighet?

Refleksjonsspørsmål

Jesus i meg
Paulus bruker riktignok uttrykket «Kristus lever i meg», men Bibelen sier oftere at «vi lever i Kristus». Hva betyr dette egentlig? Er det en tanke som andre mennesker kan relatere seg til, eller er det bare religiøs sjargong som bare gir mening for kristne? Kan man sammenligne det med et ekteskap, der den ene parten lever i den andre? Ville det i så fall bli oppfattet som en ønskelig tilstand, eller snarere som et tegn på ubalanse? I vår streben etter å leve et godt kristent liv, vet vi at vi ikke kan frelse oss selv, men bare gjennom troen på Kristus. Flyttes da fokuset bare til hvor mye vi kan «ha Jesus i oss»? Vi sier ofte: «Det er ikke meg, men Jesus i meg» som skal handle. Men hvor mye skal Jesus fylle, og hvor mye skal jeg fylle? Er det 100 % og 0 %, eller er det 100 % og 100 %? Hvorfor? Hva mener Paulus egentlig når han taler om å være i Kristus og om at Kristus er i ham?

Mitt livs fokus
Disiplene så bare «Jesus alene» etter den fantastiske opplevelsen på fjellet. De fant ro i det velkjente og trygge. Denne opplevelsen må ha gjort et dypt inntrykk på dem. Er «Jesus alene» også sentrum i våre liv? Hvordan ser det ut i praksis? Er vi i fare for å bli oppfattet som ensidige og religiøse fanatikere som har vanskelig for å navigere i det praktiske livet? Er det forskjell på å ha Gud eller et menneske som sentrum i livet vårt? Hvorfor (ikke)? Hvordan påvirker troen vår relasjonen til andre mennesker? Kan vi forene det å være autentiske mennesker med det å være autentiske troende?