Tekstene

Introduksjon til dagens tekster

Noen synes det papirløse ekteskapet er vanskelig å akseptere. De mener at forholdet trenger papir. En ektepakt. En forpliktelse. Bibelen omtaler en fast avtale som en god ting, men setter den inn i en fortelling om kjærlighet.

Er kjærligheten større hvis du har et stykke papir i hånden? Hva er forskjellen på kjærlighet med forpliktelse og kjærlighet uten forpliktelse? Hvorfor tror du det er slik?

Moses taler om Guds kjærlighet til sitt folk gjennom en fast avtale med dem. Han ga dem et løfte om troskap. Men avtalen inneholdt også konsekvenser dersom avtalen ble brutt. Dette var en smertefull erfaring for Israel, fordi de ikke klarte å holde sin del av avtalen. Men Guds kjærlighet ga dem en ny sjanse.

Er Guds kjærlighet til mennesker en følelse eller en forpliktelse? Hvorfor er det slik?

Start Bibelsamtalen

Les én og én tekst og bruk noen av spørsmålene under til å utforske den. Lenger ned finner du kommentarer og refleksjonsspørsmål som også kan være spennende.

• 5. Mos 7,1-11
• Rom 5,1-11
• Luk 15,1-7

Tekstens verden

Hva tenker du er den viktigste tanken i det du har lest?

Hvilken hensikt tror du forfatteren hadde med å skrive dette?

Hvem skriver forfatteren til? Hvem har han i tanke?

Hva er den historiske sammenhengen for det du har lest?

Hvorfor tror du teksten du leste ble tatt med i Bibelen?

Reaksjoner på teksten

Hvilken stemning gir teksten deg? (trist, inspirert, glad osv.)

Hva kan man se for seg at ulike lesere vil være uenige om?

Hva kunne du satt på en plakat og hengt på veggen?

Hva er vanskelig eller problematisk i det du har lest?

Hvilke ord og uttrykk husker du umiddelbart best fra det du har lest?

Hvilke vers, ord eller uttrykk får du lyst til å understreke?

Hva kan jeg bruke det til?

Er det noe det er viktig å fortelle andre om fra det du har lest?

Hva er mest historisk informasjon, og hva er universelle prinsipper?

Hvis du skulle lage et «trospunkt» fra teksten, hva ville det vært?

Hva forteller teksten om hvem Gud er og hva han vil?

Hvilket budskap inneholder teksten som ville resonnere med en som ikke tror?

Kommentarer til tekstene

5. Mosebok 7,1-11 | Herrens godhet mot sitt folk
   5. Mosebok 7,1-1 er vanskelig å forstå. Teksten beskriver holdninger og handlinger som er så forskjellige fra det livet Jesus fremhever i Det nye testamentet. Det er ikke bare vi som leser teksten i dag, som synes den er problematisk.

De tidlige kirkefedrene (ca. 100-800 e.Kr.) tolket teksten allegorisk. Det vil si at det som ble skrevet ned, ble forstått som bilder på åndelige sannheter. 5. 5. Mosebok 7,1-11 og lignende tekster ble tolket som den kristnes kamp mot synden og djevelen. Fiendene som skulle bekjempes, var åndelige fiender, ondskap og fristelser som fører bort fra Gud. I dag forstår noen bibellesere teksten som et eksempel på et primitivt gudsbilde som ble korrigert av profetene i GT og Jesus i NT. Andre bibellesere peker på at Gud åpenbarer seg gradvis; Gud tilpasser både sitt budskap og sine handlinger til virkeligheten, hele tiden med sikte på en forbedring der og da, mot et bedre samfunn og en bedre åpenbaring av Guds karakter.

Hvordan beskrives Herren i 5. Mosebok 7,1-11?

Hva var Herrens motivasjon for å velge Israel som sitt folk?

Hvordan kan Hebr 1,1-2 være til hjelp når det finnes tekster i Det gamle testamentet (og Det nye testamentet) som er vanskelige å forstå?

Romerne 5,1-11 | Fred med Gud

Paulus var jøde, og når han skrev om fred, gjorde han det med utgangspunkt i Det gamle testamentets forståelse av fred, på hebraisk shalom. I GT brukes «shalom» som substantiv (en tilstand, ting eller hendelse), adjektiv (for å beskrive en ting eller hendelse, for eksempel størrelse, farge, form) og som verb (en handling, noe som gjøres).

Den mest grunnleggende betydningen av shalom er perfekt eller hel. Shalom kan være en stein som er fin, glatt og uten sprekker (Josva 8,31). Det kan også være en mur uten skader og løse steiner (Neh 6,5). Shalom viser til noe som er sammensatt, der alle brikkene er på plass, som et puslespill med mange brikker som er satt sammen til en helhet, og derfor perfekt.

Livet vårt er en helhet som består av ulike hendelser, relasjoner til andre mennesker og til Gud. Shalom er når alle disse delene er i harmoni.

Hvis vi mangler shalom med Gud, med hverandre eller på grunn av vanskelige livshendelser, trenger vi gjenopprettelse og forsoning.

Hva er ifølge Paulus grunnlaget for fred og forsoning med Gud? Hvem deltar, og hvordan blir mennesker gjenopprettet og forsonet med Gud?

Lukas 15,1-7 | Funnet!
På Jesu tid var det å spise sammen mer enn en anledning til å få dekket grunnleggende behov for mat og drikke. Et måltid gjenspeilte hvem du var som person. De du spiste sammen med, avgjorde din status og anerkjennelse i samfunnet, men også hvem du ga status og anerkjennelse til.

Jesus spiste sammen med tollere og syndere (Luk 15,1-2). Hva forteller denne handlingen oss om hvordan Jesus ser på sitt eget omdømme og på andre mennesker?

Til ettertanke
Sammenlign 5. Mosebok 7,1-11 og Romerbrevet 5,1-11. Hva er likt? Hva er forskjellig?

Fariseerne og de skriftlærde kunne ikke forstå hvordan Jesus kunne spise sammen med tollere og syndere. Hva kan kristne gjøre i dag som får folk til å spørre overrasket: «Hvorfor i all verden gjør dere det?»

Refleksjonsspørsmål

Et godt eller dårlig åndelig ekteskap?
Gud elsker oss, og Han har lovet å frelse oss hvis vi ønsker det. Dette er grunntanken i Bibelen. En grunntanke som kan være rent teoretisk eller levende i vårt daglige liv. Hvis vi omtaler kristenlivet som et åndelig ekteskap, der beslutningen om å være en troende er selve forpliktelsen, hvordan utvikler det seg for deg over tid? Vil du karakterisere ditt forhold til Gud som et godt eller dårlig ekteskap? Hvorfor er det slik? Hvordan utvikler vi tillit eller mistillit til Gud? Hvor stor er respekten for Gud i dette forholdet? Og hvor mye vokser kjærligheten i forholdet? Hvilke faktorer kan få mennesker til å forlate troen eller avvise tanken på Guds kjærlighet? Hvordan kan Gud være god når det finnes så mye ondskap i verden? Hvilken rolle spiller vår oppfatning av Satan i dette? Hva er det som får oss til å tro at Guds kjærlighet er konstant mot oss?

Å elske det som er tapt
«Evig eies kun det tapte», slik har en poet uttrykt tanken om at kjærligheten blir varig når objektet er tapt. Er dette tilfellet med Guds kjærlighet til menneskene? At tapet av verden fikk Gud til å elske oss? Eller elsker han oss til tross for at vi har gjort opprør mot ham? Hvorfor virker Guds kjærlighet så sterk når den strekker seg ut til den som synes å være langt borte fra Gud, mens «den som alltid er i sin fars hus, trenger ingen fest», slik vi leser om i fortellingen om den fortapte sønn? Elsker Gud oss mer hvis vi har et dårlig selvbilde? Hvorfor (ikke)? Hvordan kan jeg i mitt liv forstå at Gud leter etter meg? Og hvordan påvirker dette livet mitt?